Gå til hovedinnhold

Nevil Shute : En by som Alice - Lydbok - 11 timer og 42 minutt


En bok som ga meg lyst til å reise til Australia, og spesielt lyst til å reise til Alice Springs  - byen som ligger midt i Australia.

Gode bøker gir meg reiselyst, og bøkene jeg har lest har sendt meg avgårde til mange rare reisemål over hele verden, kanskje det blir en tur til Australia på meg også?

Boka ble utgitt i 1950 og en delvis basert på en sann historie. I 1949 traff Nevil Shute Garry Geysel, en tysk kvinne som hadde vært med i en gruppe med 80 kvinner som hadde vært fanger i Sumatra under andre verdenskrig. Disse kvinnene måtte gå 200 mil på leting etter kvinneleierer, og da krigen var slutt var det ikke mange av disse kvinnene som hadde overlevd.

Fortelleren i En by som Alice er en sakfører som har fått i oppdrag å ta vare på formuen til en ensom gammel mann. Når den gamle mannen dør, og de nærmeste slektningene også er død er det niesen Jean Paget som arver onkelen (og forholdet til sakføreren). For onkelen trodde ikke at kvinner kunne styre penger og hadde bestemt at til niesen var 35 var det sakføreren som skulle bestemme hva formuen hennes ble brukt til.

Men Jean er en usedvanlig smart dame - noe fortellingen hennes fra andre verdenskrig vitner om. Sakføreren er ensom og han blir fort betatt av Jean, og Jean på sin side er også ensom. Andre verdenskrig er over, hun arbeider på en fabrikk, tjener dårlig, og hun er så snill og søt og omtenksom og bruker masse tid sammen med sakføreren.

Så kommer historien om Jean på Malakka, der hun sammen med en gruppe kvinner og barn blir drevet fra sted til sted, på jakt etter en fangeleir for kvinner. Jean er helten, uten av hun vet det selv, men hun fikser det meste. På veien blir de kjent med noen australske soldater, og den ene soldaten skiller seg positivt ut. Han setter livet sitt på spill mange ganger for å hjelpe kvinnene og barna og Jean blir betatt av ham.

Nå skriver jeg ikke mer om handlingen, for det kan jo ødelegge DIN lytte/leseopplevelse, og det vil jeg jo ikke ha på meg.

Jeg koste meg veldig mens jeg hørte. Det var spennende og jeg levde meg så inn i historien at jeg mer enn en gang hadde lyst til å ta et skikkelig alvorsord med sakføreren. Lærerikt var det også. Jeg visste ikke at Australia hadde apartheidregime, med adskilte tilbud til fargede og hvite, og det var tydelig at forfatteren hadde en forkjærlighet for de hvite. Aboriginerne ble ikke regnet med som arbeidskraft, de var ikke pålitelige, og ble ofte ansett som ganske tomsete. Jeg reagerte flere ganger på beskrivelsene, og hadde det kommet i en bok som hadde vært skrevet i dag ville vi sagt at Nevil Shute var en rasist. Likevel likte jeg altså boka og det gjør det aller fleste som har lest den, hvis jeg skal ta utgangspunkt i omtaler og anmeldelser. Vi tilgir kanskje fordi den ble skrevet  for 63 år siden, i hvert fall er det derfor jeg kan si at jeg koste meg med boka.

Janne Kokkin leste godt og jeg anbefaler denne til alle som ønsker seg en god lydbokopplevelse.

Andre bloggere som har skrevet om En by som Alice:

Les meg
Sogeland
Karinleser

Kommentarer

  1. (Jeg liker ikke at alle kommenaterene havner på facebook og ikke her for de skulle stått.)

    , men siden til og med jeg skrev noen ord på fb, som kun skjer i inspirerte rykk og napp, får jeg si det her også - man kan ikke la ei så god bok og innlegg bli stående ukommentert.

    Alice er den boka jeg tror jeg har lest flest ganger. Purung var favorittdelen min da hun ventet på helten og bygde iskrembar og skofabrikk.
    (det finnes tv-serie også)

    SvarSlett
  2. Helt enig med deg, men det er lettere å kommentere på facebook, men jeg er så glad for kommentar fra deg her også.

    Kunne godt tenkt meg å se tv-serien. Ble du ikke fryktelig irritert på sakføreren som ikke fortalte helten om hvor hun hadde reist?

    SvarSlett
  3. Heia Solgunn.
    Har den på vhs om du vil se :-)

    Hilsen Inger H

    SvarSlett
  4. Hei Inger og tusen hjertelig takk for tilbudet. Finnes vhs enda? Sjekket filmweb og den er tilgjengelig i dvd også - kanskje vi må kjøpe den inn til bibliotet.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...

Å våkne seksuelt når man er 79 år gammel

Elfriede Vavrik : Nakenbadestrand : Juritzen forlag, 233 sider  Ps: omtalen inneholder (for noen) støtende ord og uttrykk - les videre på eget ansvar. Nakenbadestrand er den selvbiografiske romanen Elfriede Vavrik skrev i 2010 etter at hun hadde opplevd store forandringer i livet. 79 år gammel er hun deprimert og ensom og hun får ikke sove uten at hun tilfredstiller seg selv. Hun har ikke det helt store arsenalet av hjelpemidler og bruker et avtagbart håndtak, hvordan hun får dette til må du nesten lese boka for å få svar på. På grunn av problemene med søvnen oppsøker hun en lege og spør etter sovemedisin, hun forteller også at det eneste som får henne til å sove er en orgasme, og da oppfordrer legen henne til å skaffe seg en mann hun kan "bedrive kjønnslig omgang med". Tanken har vært fjern for henne, hun har ikke hatt sex med andre enn seg selv i mer enn 40 år og dessuten er hun jo eldgammel. Men oppmuntret av legen setter hun inn en annonse der hun søker etter ...