Gå til hovedinnhold

Nevil Shute : En by som Alice - Lydbok - 11 timer og 42 minutt


En bok som ga meg lyst til å reise til Australia, og spesielt lyst til å reise til Alice Springs  - byen som ligger midt i Australia.

Gode bøker gir meg reiselyst, og bøkene jeg har lest har sendt meg avgårde til mange rare reisemål over hele verden, kanskje det blir en tur til Australia på meg også?

Boka ble utgitt i 1950 og en delvis basert på en sann historie. I 1949 traff Nevil Shute Garry Geysel, en tysk kvinne som hadde vært med i en gruppe med 80 kvinner som hadde vært fanger i Sumatra under andre verdenskrig. Disse kvinnene måtte gå 200 mil på leting etter kvinneleierer, og da krigen var slutt var det ikke mange av disse kvinnene som hadde overlevd.

Fortelleren i En by som Alice er en sakfører som har fått i oppdrag å ta vare på formuen til en ensom gammel mann. Når den gamle mannen dør, og de nærmeste slektningene også er død er det niesen Jean Paget som arver onkelen (og forholdet til sakføreren). For onkelen trodde ikke at kvinner kunne styre penger og hadde bestemt at til niesen var 35 var det sakføreren som skulle bestemme hva formuen hennes ble brukt til.

Men Jean er en usedvanlig smart dame - noe fortellingen hennes fra andre verdenskrig vitner om. Sakføreren er ensom og han blir fort betatt av Jean, og Jean på sin side er også ensom. Andre verdenskrig er over, hun arbeider på en fabrikk, tjener dårlig, og hun er så snill og søt og omtenksom og bruker masse tid sammen med sakføreren.

Så kommer historien om Jean på Malakka, der hun sammen med en gruppe kvinner og barn blir drevet fra sted til sted, på jakt etter en fangeleir for kvinner. Jean er helten, uten av hun vet det selv, men hun fikser det meste. På veien blir de kjent med noen australske soldater, og den ene soldaten skiller seg positivt ut. Han setter livet sitt på spill mange ganger for å hjelpe kvinnene og barna og Jean blir betatt av ham.

Nå skriver jeg ikke mer om handlingen, for det kan jo ødelegge DIN lytte/leseopplevelse, og det vil jeg jo ikke ha på meg.

Jeg koste meg veldig mens jeg hørte. Det var spennende og jeg levde meg så inn i historien at jeg mer enn en gang hadde lyst til å ta et skikkelig alvorsord med sakføreren. Lærerikt var det også. Jeg visste ikke at Australia hadde apartheidregime, med adskilte tilbud til fargede og hvite, og det var tydelig at forfatteren hadde en forkjærlighet for de hvite. Aboriginerne ble ikke regnet med som arbeidskraft, de var ikke pålitelige, og ble ofte ansett som ganske tomsete. Jeg reagerte flere ganger på beskrivelsene, og hadde det kommet i en bok som hadde vært skrevet i dag ville vi sagt at Nevil Shute var en rasist. Likevel likte jeg altså boka og det gjør det aller fleste som har lest den, hvis jeg skal ta utgangspunkt i omtaler og anmeldelser. Vi tilgir kanskje fordi den ble skrevet  for 63 år siden, i hvert fall er det derfor jeg kan si at jeg koste meg med boka.

Janne Kokkin leste godt og jeg anbefaler denne til alle som ønsker seg en god lydbokopplevelse.

Andre bloggere som har skrevet om En by som Alice:

Les meg
Sogeland
Karinleser

Kommentarer

  1. (Jeg liker ikke at alle kommenaterene havner på facebook og ikke her for de skulle stått.)

    , men siden til og med jeg skrev noen ord på fb, som kun skjer i inspirerte rykk og napp, får jeg si det her også - man kan ikke la ei så god bok og innlegg bli stående ukommentert.

    Alice er den boka jeg tror jeg har lest flest ganger. Purung var favorittdelen min da hun ventet på helten og bygde iskrembar og skofabrikk.
    (det finnes tv-serie også)

    SvarSlett
  2. Helt enig med deg, men det er lettere å kommentere på facebook, men jeg er så glad for kommentar fra deg her også.

    Kunne godt tenkt meg å se tv-serien. Ble du ikke fryktelig irritert på sakføreren som ikke fortalte helten om hvor hun hadde reist?

    SvarSlett
  3. Heia Solgunn.
    Har den på vhs om du vil se :-)

    Hilsen Inger H

    SvarSlett
  4. Hei Inger og tusen hjertelig takk for tilbudet. Finnes vhs enda? Sjekket filmweb og den er tilgjengelig i dvd også - kanskje vi må kjøpe den inn til bibliotet.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…