Gå til hovedinnhold

Spennende tur til Grense Jakobselv

Pinseturen 2013 er nå historie. I år dro vi til Grense Jakobselv. I bilen hadde vi lydbøker; Gravlunden i Praha av Umberto Eco og Sluk av Lars Saabye Christensen. Vi hørte ikke et eneste lydspor - det ble bare skravling. 

Vi starta fra Alta 17. mai, tidlig på morgenen. Det var mye rein på veien mellom Alta og Masi og vi måtte kjøre ekstra pent. 






Her har vi akkurat kjørt over grensa til Finland, via Karasjok. Veiene er merkbart dårligere i Finland enn i Norge, og det føles litt som å kjøre berg og dalbane. 




Disse to bildene er tatt i Sevettïjavri, en skoltesamisk by nord i Finland. Skoltesamene ble fordrevet fra Russland, og da tok Finland imot dem og opprettet en skoltesamisk by - Sevettïjavri. Det ble bygd en ortodoks kirke i den lille byen med ca 300 innbyggere, og det andre bildet er fra den skoltesamiske kirkegården.



Så kjørte vi ut av Finland, og inn i Norge. Fem mil fra Neiden kommer vi til en rundkjøring, der valget står mellom Kirkenes og Russland. Vi må velge Russland, for vi skal til grensebygda Grense Jakobselv. En liten bygd med noen få innbyggere - en av de få plassene som ikke ble brent under krigen.  







Den gule stolpen er grensestolpen mot Russland. Og i venstre hjørne ser du speilet på bilen, så vi her er det nærkontakt. 



 Vi bodde tre dager i et av de eldste husene i Finnmark. Fra badet er det 25 meter over til Russland, og de russiske grensesoldatene har full kontroll med huset. Det har de norske styrkene også. Det var mange soldater og stor aktivitet døgnet rundt.















Helt ute ved havgapet i Grense Jakobselv ble Kong Oscar II kapell bygd. Kapellet ble vigslet i 1869 og ligger helt alene i et røft landskap. Tyskerne hadde bunkerser og fangeleiren på stranda under andre verdenskrig, og det er det du kan se restene av i bildene over.


Siden dette er en litteraturblogg kan jeg jo nevne at jeg leste ferdig denne boka om Lev og Svetlana som sendte tusenvis av kjærlighetsbrev til hverandre mens Lev var fange i en Gulagleir. Anmeldelse kommer kanskje en eller annen gang.



Kommentarer

  1. Herlig å se bilder fra hjemme :) Ser ut som dere hadde en fantastisk tur

    SvarSlett
  2. Monika : Det var kjempefint i Grense Jakobselv og vi hadde et hyggelig vertskap, så det ble veldig bra :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …