Gå til hovedinnhold

Spennende tur til Grense Jakobselv

Pinseturen 2013 er nå historie. I år dro vi til Grense Jakobselv. I bilen hadde vi lydbøker; Gravlunden i Praha av Umberto Eco og Sluk av Lars Saabye Christensen. Vi hørte ikke et eneste lydspor - det ble bare skravling. 

Vi starta fra Alta 17. mai, tidlig på morgenen. Det var mye rein på veien mellom Alta og Masi og vi måtte kjøre ekstra pent. 






Her har vi akkurat kjørt over grensa til Finland, via Karasjok. Veiene er merkbart dårligere i Finland enn i Norge, og det føles litt som å kjøre berg og dalbane. 




Disse to bildene er tatt i Sevettïjavri, en skoltesamisk by nord i Finland. Skoltesamene ble fordrevet fra Russland, og da tok Finland imot dem og opprettet en skoltesamisk by - Sevettïjavri. Det ble bygd en ortodoks kirke i den lille byen med ca 300 innbyggere, og det andre bildet er fra den skoltesamiske kirkegården.



Så kjørte vi ut av Finland, og inn i Norge. Fem mil fra Neiden kommer vi til en rundkjøring, der valget står mellom Kirkenes og Russland. Vi må velge Russland, for vi skal til grensebygda Grense Jakobselv. En liten bygd med noen få innbyggere - en av de få plassene som ikke ble brent under krigen.  







Den gule stolpen er grensestolpen mot Russland. Og i venstre hjørne ser du speilet på bilen, så vi her er det nærkontakt. 



 Vi bodde tre dager i et av de eldste husene i Finnmark. Fra badet er det 25 meter over til Russland, og de russiske grensesoldatene har full kontroll med huset. Det har de norske styrkene også. Det var mange soldater og stor aktivitet døgnet rundt.















Helt ute ved havgapet i Grense Jakobselv ble Kong Oscar II kapell bygd. Kapellet ble vigslet i 1869 og ligger helt alene i et røft landskap. Tyskerne hadde bunkerser og fangeleiren på stranda under andre verdenskrig, og det er det du kan se restene av i bildene over.


Siden dette er en litteraturblogg kan jeg jo nevne at jeg leste ferdig denne boka om Lev og Svetlana som sendte tusenvis av kjærlighetsbrev til hverandre mens Lev var fange i en Gulagleir. Anmeldelse kommer kanskje en eller annen gang.



Kommentarer

  1. Herlig å se bilder fra hjemme :) Ser ut som dere hadde en fantastisk tur

    SvarSlett
  2. Monika : Det var kjempefint i Grense Jakobselv og vi hadde et hyggelig vertskap, så det ble veldig bra :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam