Gå til hovedinnhold

Spennende tur til Grense Jakobselv

Pinseturen 2013 er nå historie. I år dro vi til Grense Jakobselv. I bilen hadde vi lydbøker; Gravlunden i Praha av Umberto Eco og Sluk av Lars Saabye Christensen. Vi hørte ikke et eneste lydspor - det ble bare skravling. 

Vi starta fra Alta 17. mai, tidlig på morgenen. Det var mye rein på veien mellom Alta og Masi og vi måtte kjøre ekstra pent. 






Her har vi akkurat kjørt over grensa til Finland, via Karasjok. Veiene er merkbart dårligere i Finland enn i Norge, og det føles litt som å kjøre berg og dalbane. 




Disse to bildene er tatt i Sevettïjavri, en skoltesamisk by nord i Finland. Skoltesamene ble fordrevet fra Russland, og da tok Finland imot dem og opprettet en skoltesamisk by - Sevettïjavri. Det ble bygd en ortodoks kirke i den lille byen med ca 300 innbyggere, og det andre bildet er fra den skoltesamiske kirkegården.



Så kjørte vi ut av Finland, og inn i Norge. Fem mil fra Neiden kommer vi til en rundkjøring, der valget står mellom Kirkenes og Russland. Vi må velge Russland, for vi skal til grensebygda Grense Jakobselv. En liten bygd med noen få innbyggere - en av de få plassene som ikke ble brent under krigen.  







Den gule stolpen er grensestolpen mot Russland. Og i venstre hjørne ser du speilet på bilen, så vi her er det nærkontakt. 



 Vi bodde tre dager i et av de eldste husene i Finnmark. Fra badet er det 25 meter over til Russland, og de russiske grensesoldatene har full kontroll med huset. Det har de norske styrkene også. Det var mange soldater og stor aktivitet døgnet rundt.















Helt ute ved havgapet i Grense Jakobselv ble Kong Oscar II kapell bygd. Kapellet ble vigslet i 1869 og ligger helt alene i et røft landskap. Tyskerne hadde bunkerser og fangeleiren på stranda under andre verdenskrig, og det er det du kan se restene av i bildene over.


Siden dette er en litteraturblogg kan jeg jo nevne at jeg leste ferdig denne boka om Lev og Svetlana som sendte tusenvis av kjærlighetsbrev til hverandre mens Lev var fange i en Gulagleir. Anmeldelse kommer kanskje en eller annen gang.



Kommentarer

  1. Herlig å se bilder fra hjemme :) Ser ut som dere hadde en fantastisk tur

    SvarSlett
  2. Monika : Det var kjempefint i Grense Jakobselv og vi hadde et hyggelig vertskap, så det ble veldig bra :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…