Gå til hovedinnhold

Pornoskuespiller med NYNORSKE bryst






 Bjørn Sortland : Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar : Piggsvin forlag - 205 s

Ivar er førti og jomfru. Han jobber som sjefskunderådgiver for små og mellomstore kunder i Sparebanken Vest, og så har har gitt ut noen diktsamlinger. På eget forlag. Ivar blir forelska og har lyst til å gifte seg med alle kvinnene han ser. Uten unntak. En dag får han en forespørsel om å lede et skrivekurs for to kvinner som bor i en kommunal leilighet. Damene er nylig kommet ut fra soning, og har behov for kulturelt påfyll. Ivar tar på seg oppgaven og oppdager at det dreier seg om hele tre kvinner. To av den vanlige sorten, og ei som er så vakker at de andre blekner. 

Ivar vil bare være snill og klarer kanskje ikke å se at han blir utnyttet. Eller så kan det hende at han ikke bryr seg om det? Boka er god, lettlest, full av sårbarhet og man kunne sikkert ha analysert og diskutert i det vide og det brede. Det skal ikke jeg gjøre - jeg har nemlig en drøss med hunder som skal luftes og nå er midnattsola kommet til Alta. Å -            ja,pornoskuespilleren med de nynorske brystene er en av fengselsfuglene - så vet du det. 

Kommentarer

  1. hehe... nå flirer jeg her... festlig omtale :-)

    SvarSlett
  2. Marianne : Det ble en kjapp en :-)

    SvarSlett
  3. Aha, denne lånte jeg nesten, men så tok jeg til vettet og innså at det faktum at jeg bare sover og hverken har åpnet pc eller bok eller pc før pinse = ingen nye bøker inn dørene.
    Hva synes du skal jeg gå tilbake og hente den?

    SvarSlett
  4. Ingalill : Jeg syns du skal hente den. Fort og gæli :-) Den er fin og lettlest og ikke så naivistisk som Erlend Loe, men det ligner litt. Vi må snakke om den der sovinga og manglende lesinga. Min leselyst fikk en boost med Hele livet på en dag, har ikke skrevet noe omtale på den enda - fordøyer fremdeles. Og så blir det jo litt bøker i den mer vågale sjangeren, er ikke helt ferdig med brura, du skal få oppdatering når den er ferdiglest.

    SvarSlett
  5. (ppstt, selv om jeg ikke kommenterte jakobselva og loe har jeg lest innleggene, ALLESAMMEN -)
    , gleder meg til omtale av brura, for det blir vel omtale, men livet på en dag er jeg litt skeptisk til etter alle nytnytnyt beskrivelsene.

    SvarSlett
  6. Ingalill: Skjønner hva du mener med nytnytnyt, men jeg har ikke sagt det noengang, og Livet på en dag var god - rett og slett. Nemlig - og jeg er så glad for at du leser alle innleggene :-) til og med fra Grense Jakobselv :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…