Gå til hovedinnhold

Jeg må dele et innspill fra Ruth Ørnholt, fylkesbiblioteksjef i Hordaland med dere


Det arrangeres innspillseminarer over hele landet i anledning  Kulturutredningen for tiden, og kulturministeren var i Bergen torsdag 23. mai for å få innspill fra Hordaland. Der deltok blant annet Ruth Ørnholt, fylkesbiblioteksjef i Hordaland, og hun har delt innspillet sitt på biblioteknorgelisten. Jeg deler det med mine lesere. Har DU tenkt på hvor viktig det er med bokbusser og mobile bibliotek?

Teksten i kursiv er skrevet av Ruth Ørnholt:

Vi som jobber innenfor sektoren er fornøyd med at kulturutredninga slår fast at bibliotekene er del av den kulturelle grunnmuren.  Det er gitt mye ros til dette, men jeg vil trekke fram et område som ikke har vært mye framme, nemlig de mobile bibliotekene.

Bokbussene er et kulturpolitisk virkemiddel som har tapt på en manglende statlig politikk og dårlig fylkeskommunal og kommunal økonomi gjennom hele to-tusentallet.

Et mobilt bibliotek kan nå alle som på en eller annen måte har for høy terskel for å nå biblioteket– enten de bor på landet eller i byen.
Bokbussen er en aktualisert samling bøker, et mobilt lesestimuleringstiltak, en kulturarena og et lokalt samlingspunkt.

De fleste land vi liker å sammenligne oss med har bibliotekbusser. I Storbritannia er det ca 700, Bare i Edinburgh er det fire. I Finland er det ca 100, i Danmark ca 50. I Norge har vi 25 igjen.
Hordaland har vært det største bokbussfylket i landet med 11 busser på det meste. Det ser ut som om vi bare vil ha to igjen til neste år.

I Norge forsvant støtteordningen for investering i nye bokbusser på begynnelsen av 2000-tallet. Selv om kommunene mener det er et viktig tilbud, er det nesten umulig å få erstattet utslitte, gamle busser med nye, innenfor kommunale budsjettrammer.

Det har vært vanskelig å få investeringstilskudd til bokbusser inn i kulturhusstøtten, så lenge den ikke økes. Jeg foreslår at det blir etablerert en nasjonal støtteordning til investering i bokbusser, som gjerne kan forvaltes av fylkeskommunene.

En grunnmur er bygd opp av enkeltkomponenter, og dersom man fjerner et stykke, forvitrer hele muren.


Kommentarer

  1. Har aldri vært inne i en bokbuss. Neste gang jeg ser en, skal jeg gå inn og låne en bok med mitt nationale bibliotekskort.

    SvarSlett
  2. Tine: Jeg har heller aldri vært i en bokbuss, vi har to i Finnmark - men ingen i nærheten av Alta.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…