Gå til hovedinnhold

Jeg må dele et innspill fra Ruth Ørnholt, fylkesbiblioteksjef i Hordaland med dere


Det arrangeres innspillseminarer over hele landet i anledning  Kulturutredningen for tiden, og kulturministeren var i Bergen torsdag 23. mai for å få innspill fra Hordaland. Der deltok blant annet Ruth Ørnholt, fylkesbiblioteksjef i Hordaland, og hun har delt innspillet sitt på biblioteknorgelisten. Jeg deler det med mine lesere. Har DU tenkt på hvor viktig det er med bokbusser og mobile bibliotek?

Teksten i kursiv er skrevet av Ruth Ørnholt:

Vi som jobber innenfor sektoren er fornøyd med at kulturutredninga slår fast at bibliotekene er del av den kulturelle grunnmuren.  Det er gitt mye ros til dette, men jeg vil trekke fram et område som ikke har vært mye framme, nemlig de mobile bibliotekene.

Bokbussene er et kulturpolitisk virkemiddel som har tapt på en manglende statlig politikk og dårlig fylkeskommunal og kommunal økonomi gjennom hele to-tusentallet.

Et mobilt bibliotek kan nå alle som på en eller annen måte har for høy terskel for å nå biblioteket– enten de bor på landet eller i byen.
Bokbussen er en aktualisert samling bøker, et mobilt lesestimuleringstiltak, en kulturarena og et lokalt samlingspunkt.

De fleste land vi liker å sammenligne oss med har bibliotekbusser. I Storbritannia er det ca 700, Bare i Edinburgh er det fire. I Finland er det ca 100, i Danmark ca 50. I Norge har vi 25 igjen.
Hordaland har vært det største bokbussfylket i landet med 11 busser på det meste. Det ser ut som om vi bare vil ha to igjen til neste år.

I Norge forsvant støtteordningen for investering i nye bokbusser på begynnelsen av 2000-tallet. Selv om kommunene mener det er et viktig tilbud, er det nesten umulig å få erstattet utslitte, gamle busser med nye, innenfor kommunale budsjettrammer.

Det har vært vanskelig å få investeringstilskudd til bokbusser inn i kulturhusstøtten, så lenge den ikke økes. Jeg foreslår at det blir etablerert en nasjonal støtteordning til investering i bokbusser, som gjerne kan forvaltes av fylkeskommunene.

En grunnmur er bygd opp av enkeltkomponenter, og dersom man fjerner et stykke, forvitrer hele muren.


Kommentarer

  1. Har aldri vært inne i en bokbuss. Neste gang jeg ser en, skal jeg gå inn og låne en bok med mitt nationale bibliotekskort.

    SvarSlett
  2. Tine: Jeg har heller aldri vært i en bokbuss, vi har to i Finnmark - men ingen i nærheten av Alta.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam