Solgunn sitt

Jeg får en del spørsmål om gode ungdomsbøker som kan fungere for både gutter og jenter – her er en bloggpost med 10 skikkelige gode ungdomsbøker som godt kan leses av voksne også. J   John Green : Faen ta skjebnen : Gyldendal  - 338 sider    Dette er verdens beste ungdomsbok! Jeg mener det – den har alt! Jente og gutt som to likeverdige hovedpersoner – upolert – kreft, tårer – vennskap – jeg hulket meg gjennom de siste 100 sidene – og det er laget film av den så elevene kan se filmen også!    Siri Pettersen : Odinsbarn : Gyldendal : 621 sider    Første boka om femten år gamle Hirka. Har du ikke lest denne serien har du virkelig noe å glede deg til. En bok for godt trente ungdomslesere og for voksne.    Annabel Pitcher : Søsteren min på peishyllen : Cappelen Damm – 203 sider Den ti år gamle hovedpersonen har en søster på peishylla, det som ble igjen av henne etter en terroraksjon i London. Selv er han venneløs og deppa, og det sammer er faren og storesøstra. Jeg gråt puta våt......Anbef

  Forutsigbart og kjedelig    I prosjekt «finn den gode sommerboka» har jeg lest gjennom noen bøker som jeg håpet skulle vekke godfølelsen i meg, og Villa Havbris med handling fra et slitent kurbadhotell i Sverige virket lovende. En anmelder i Aftonbladet er sitert på bokens sommerlige og lyse forside og formidler at denne boka har alt. Og ja, boka har alt – av de dårlige tingene!    Sophie bor i Berlin, og som enebarn med en dement mor og en far som er død for lenge siden har hun kun vært hjemme i Sverige to ganger de siste fem årene for å besøke moren på sykehjemmet. Nå er hun kommet hjem til morens begravelse.  Da får hun vite at hun har arvet det gamle kurbadhotellet Villa Havbris, et forfallent hotell som har vært i familiens eie lenge, men som Sophie trodde moren hadde solgt. Sophie har et ganske ensomt, men likevel fint liv i Berlin, med en jobb hun trives med og hun vil ikke endre noe i sin tilværelse. Men så går hun inn dørene på Villa Havbris, og minnene strømmer gjennom henn

Publisert i Altaposten 9. september 2020    Fabelaktige Lykke    Det er ikke lett å være tolv år gammel, overvektig og med en entusiastisk mor som skal prata om alt, og med den største selvfølgelighet kommer inn på tema som porno og sex og sånt. Dette vet Lykke alt om. Det er bare Lykke og mora som bor sammen, og når mora ikke er helt som alle andre mødre så blir det ganske ofte litt for kleint. Hvem som er pappaen til Lykke er det ingen som vet, knapt nok mora. Det hun har fortalt Lykke er at hun traff han på en strand i Syden, og han var sinnsykt pen og solgte kokosboller på stranda. Ni måneder senere kom Lykke til verden.    Strategi for å overleve   Lykke føler seg som det tykkeste mennesket i hele verden og hun er seriøst redd for at hun skal ese ut og kvele alle i nærheten med bilringene sine. Men hun tenker raskt, og har gode replikker, og hun serverer klassekamerater og andre den ene skarpe og morsomme kommentaren etter den andre. Bestevenninnen Liv er irritert på Lykke fordi h

Kritikere i affekt   Det følger makt med rollen som litteraturkritiker, og ofte vil en kritiker som tar frem slaktekniven og bruker den på en kjent forfatter oppnå en hel del klikk og kanskje også overskrifter med særlig fete typer. Var det dette Aftenpostens Preben Jordal ønsket å oppnå i dagens anmeldelse av De første dagene av Maja Lunde?    For dere som ikke har et abonnement på Aftenposten skal jeg gi noen eksempler fra Jordals penn:    « Noen må ha narret Maja Lunde til å tro at hun er veldig flink til å skrive......»   «Boken er full av slike avsnitt, der Lunde, som åpenbart ikke er et utpreget litterært menneske, begir seg ut i refleksjoner omkring egen skriving.»   «Men i møtet med en katastrofestemning som millioner av mennesker deler, må selv bestselgerforfattere ta seg sammen for å sette ting i perspektiv .»   «Er dette en skolestil fra videregående? Ja, for hvor ellers finner man tekster der skribenten liksom i affekt anklager noen (skoleverket?) for sin egen uvitenhet.