Caroline Säfstrand : Villa Havbris : Anemone : 311 sider

 

Forutsigbart og kjedelig 

 

I prosjekt «finn den gode sommerboka» har jeg lest gjennom noen bøker som jeg håpet skulle vekke godfølelsen i meg, og Villa Havbris med handling fra et slitent kurbadhotell i Sverige virket lovende. En anmelder i Aftonbladet er sitert på bokens sommerlige og lyse forside og formidler at denne boka har alt. Og ja, boka har alt – av de dårlige tingene! 

 

Sophie bor i Berlin, og som enebarn med en dement mor og en far som er død for lenge siden har hun kun vært hjemme i Sverige to ganger de siste fem årene for å besøke moren på sykehjemmet. Nå er hun kommet hjem til morens begravelse.  Da får hun vite at hun har arvet det gamle kurbadhotellet Villa Havbris, et forfallent hotell som har vært i familiens eie lenge, men som Sophie trodde moren hadde solgt. Sophie har et ganske ensomt, men likevel fint liv i Berlin, med en jobb hun trives med og hun vil ikke endre noe i sin tilværelse. Men så går hun inn dørene på Villa Havbris, og minnene strømmer gjennom henne, og det er ikke bare gode minner. Leserne skjønner at moren ikke bare var kjærlig og imøtekommende, og at det er en grunn til at Sophie mer eller mindre rømte til Berlin i det øyeblikket hun hadde mulighet til det. 

 

Villa Havbris trenger å pusses opp før Sophie selger det, og hun setter en annonse i avisa der hun søker etter håndverkere som vil jobbe gratis for kost og losji. I løpet av kort tid flytter det tre frivillige inn, to menn og en kvinne, og hver av dem har sine personlige utfordringer. Så begynner jobbingen, og mens Villa Havbris stadig løftes til nye høyder opplever de fire som nå bor sammen at også de endrer seg, og det er ikke bare kurbadet som får et løft. 

 

Dette var så forutsigbart og så oppskriftsmessig konstruert at jeg stort sett skjønte hva som kom på neste side. Jeg blir så utrolig provosert av romaner der leseren etter fire sider skjønner hele plottet, og når det meste av handlingen er forutsigbar og lite spennende så blir jeg i tillegg irritert. Så selv om språket er helt ok, og det til tider er en lys og fin stemning i boka, så var dette langt unna det jeg vil kalle en god bok og en god leseopplevelse. 


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Noen av årets beste bøker - for både små og store

10 knallgode ungdomsbøker fra de siste 10 årene

Sååååå mange lydbøker - Del 2