Zeshan Shakar : Gul bok : Gyldendal : 288 sider

Publisert i Altaposten 18. november 

 

Kodeknekkeren

 

Zeshan Shakar (f.1982) er født og oppvokst på Stovner. I 2017 fikk han Tarjei Vesaas debutantpris for Tante Ulrikkes vei. 

 

På flere måter er det like langt fra Haugenstua til Y-blokka, som det er fra Finnmark til Y-blokka. Hvor mange finnmarkinger er det i ledende stillinger i departementene eller i ulike ledende stillinger i hovedstaden vår? For Mani, hovedpersonen i Zeshan Shakars andre roman er det et kvantesprang på mange måter når han blir ansatt som rådgiver i Oppvekstdepartementet. Mani trødde barneskoene sine på Haugenstua, med en far som ikke har kunnet jobbe på mange år på grunn av en arbeidsulykke. Mani har alltid visst at han må være tilgjengelig for faren, aldri la være å ta telefonen eller å komme for sent hjem. Hvis ikke Mani gir øyeblikkelig respons tror faren alltid at noe grusomt har skjedd med sønnen.  Da Mani fikk mobiltelefon måtte han legge faren inn med ulike jentenavn, for faren ringte hele tiden og ville snakke med ham, og for en ung gutt på femten var det pinlig å ha en far som var så tydelig redd. 

 

Det er lett å få sympati med østkantgutten som jobber knallhardt for å komme seg høyere opp på den sosiale rangstigen. Størstedelen av teksten handler om 2010/2011, men det kommer stadige tilbakeblikk på en fortid som viser en yngre utgave av Mani på full fart inn i et belastet miljø. 

 

Et av mine favorittøyeblikk og som er med på å vise hvem Mani er handler om en episode fra ungdomstiden der Mani oppdager at en av guttene som bor i hans blokk blir mobbet. Mange ungdommer står rundt, noen er aktive med stygge ord og fysiske utfall, men det er ingen som ber mobberne slutte før Mani ber dem ligge unna: « Ikke kødd med han, han hører til i oppgangen min jo.» - Akkurat den setningen, men med små lokale variasjoner skulle jeg likt å høre fra mange andre; ikke kødd med vennen min – han går i min klasse, på min skole, på min arbeidsplass.

 

Kulturforskjeller 

 

Som nyansatt i et kontor og departementskultur som er helt ukjent for han sliter han med å være seg selv. De vennene han får på jobben utfordrer han på valg han og kjæresten gjør, som når han stolt forteller at de planlegger en shopping- og ferietur til Dubai. Da får han høre at Dubai ikke er en plass man reiser til på grunn av slavekontrakter og menneskerettigheter. Kjæresten hans himler med øynene når han forteller hva andre tenker om reisemålet deres.  – Hun skal til Dubai, uansett. 

 

 

«Pågrepet! Nordisk utseende» 

 

Leseren vet hva som skjedde i regjeringskvartalet 22.juli 2011, og når denne grusomme dagen blir tema i boka, er det med troverdighet og nærhet. Jeg skal ikke skrive noe mer om handlingen og hvordan Mani klarer seg, men terrorangrepet blir en naturlig del av boka og tar en del plass. 

 

Det kom noen stillestående tekstpartier med litt gjentakelser der både Mani og teksten satt fast, men til tross for det har Gul bok vært en berikende leseopplevelse. Jeg heier på Mani, og ønsker han alt godt der han sliter og rives mellom flere kulturer. Jeg tror det kommer en ny bok om Mani, og hvis den kommer ser jeg frem til å lese den.

 

Terningkast 5

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Noen av årets beste bøker - for både små og store

Sååååå mange lydbøker - Del 2

Sissel Horndal : Sølvmånen : CalliidLagadus