Gå til hovedinnhold

Zeshan Shakar : Gul bok : Gyldendal : 288 sider

Publisert i Altaposten 18. november 

 

Kodeknekkeren

 

Zeshan Shakar (f.1982) er født og oppvokst på Stovner. I 2017 fikk han Tarjei Vesaas debutantpris for Tante Ulrikkes vei. 

 

På flere måter er det like langt fra Haugenstua til Y-blokka, som det er fra Finnmark til Y-blokka. Hvor mange finnmarkinger er det i ledende stillinger i departementene eller i ulike ledende stillinger i hovedstaden vår? For Mani, hovedpersonen i Zeshan Shakars andre roman er det et kvantesprang på mange måter når han blir ansatt som rådgiver i Oppvekstdepartementet. Mani trødde barneskoene sine på Haugenstua, med en far som ikke har kunnet jobbe på mange år på grunn av en arbeidsulykke. Mani har alltid visst at han må være tilgjengelig for faren, aldri la være å ta telefonen eller å komme for sent hjem. Hvis ikke Mani gir øyeblikkelig respons tror faren alltid at noe grusomt har skjedd med sønnen.  Da Mani fikk mobiltelefon måtte han legge faren inn med ulike jentenavn, for faren ringte hele tiden og ville snakke med ham, og for en ung gutt på femten var det pinlig å ha en far som var så tydelig redd. 

 

Det er lett å få sympati med østkantgutten som jobber knallhardt for å komme seg høyere opp på den sosiale rangstigen. Størstedelen av teksten handler om 2010/2011, men det kommer stadige tilbakeblikk på en fortid som viser en yngre utgave av Mani på full fart inn i et belastet miljø. 

 

Et av mine favorittøyeblikk og som er med på å vise hvem Mani er handler om en episode fra ungdomstiden der Mani oppdager at en av guttene som bor i hans blokk blir mobbet. Mange ungdommer står rundt, noen er aktive med stygge ord og fysiske utfall, men det er ingen som ber mobberne slutte før Mani ber dem ligge unna: « Ikke kødd med han, han hører til i oppgangen min jo.» - Akkurat den setningen, men med små lokale variasjoner skulle jeg likt å høre fra mange andre; ikke kødd med vennen min – han går i min klasse, på min skole, på min arbeidsplass.

 

Kulturforskjeller 

 

Som nyansatt i et kontor og departementskultur som er helt ukjent for han sliter han med å være seg selv. De vennene han får på jobben utfordrer han på valg han og kjæresten gjør, som når han stolt forteller at de planlegger en shopping- og ferietur til Dubai. Da får han høre at Dubai ikke er en plass man reiser til på grunn av slavekontrakter og menneskerettigheter. Kjæresten hans himler med øynene når han forteller hva andre tenker om reisemålet deres.  – Hun skal til Dubai, uansett. 

 

 

«Pågrepet! Nordisk utseende» 

 

Leseren vet hva som skjedde i regjeringskvartalet 22.juli 2011, og når denne grusomme dagen blir tema i boka, er det med troverdighet og nærhet. Jeg skal ikke skrive noe mer om handlingen og hvordan Mani klarer seg, men terrorangrepet blir en naturlig del av boka og tar en del plass. 

 

Det kom noen stillestående tekstpartier med litt gjentakelser der både Mani og teksten satt fast, men til tross for det har Gul bok vært en berikende leseopplevelse. Jeg heier på Mani, og ønsker han alt godt der han sliter og rives mellom flere kulturer. Jeg tror det kommer en ny bok om Mani, og hvis den kommer ser jeg frem til å lese den.

 

Terningkast 5

Kommentarer

  1. Denne har eg òg på lista over bøker eg har lyst til å lese. Likte Tante Ulrikkes vei veldig godt.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam