Zeshan Shakar : Gul bok : Gyldendal : 288 sider

Publisert i Altaposten 18. november

Kodeknekkeren

Zeshan Shakar (f.1982) er født og oppvokst på Stovner. I 2017 fikk han Tarjei Vesaas debutantpris for Tante Ulrikkes vei.

På flere måter er det like langt fra Haugenstua til Y-blokka, som det er fra Finnmark til Y-blokka. Hvor mange finnmarkinger er det i ledende stillinger i departementene eller i ulike ledende stillinger i hovedstaden vår? For Mani, hovedpersonen i Zeshan Shakars andre roman er det et kvantesprang på mange måter når han blir ansatt som rådgiver i Oppvekstdepartementet. Mani trødde barneskoene sine på Haugenstua, med en far som ikke har kunnet jobbe på mange år på grunn av en arbeidsulykke. Mani har alltid visst at han må være tilgjengelig for faren, aldri la være å ta telefonen eller å komme for sent hjem. Hvis ikke Mani gir øyeblikkelig respons tror faren alltid at noe grusomt har skjedd med sønnen. Da Mani fikk mobiltelefon måtte han legge faren inn med ulike jentenavn, for faren ringte hele tiden og ville snakke med ham, og for en ung gutt på femten var det pinlig å ha en far som var så tydelig redd.

Det er lett å få sympati med østkantgutten som jobber knallhardt for å komme seg høyere opp på den sosiale rangstigen. Størstedelen av teksten handler om 2010/2011, men det kommer stadige tilbakeblikk på en fortid som viser en yngre utgave av Mani på full fart inn i et belastet miljø.

Et av mine favorittøyeblikk og som er med på å vise hvem Mani er handler om en episode fra ungdomstiden der Mani oppdager at en av guttene som bor i hans blokk blir mobbet. Mange ungdommer står rundt, noen er aktive med stygge ord og fysiske utfall, men det er ingen som ber mobberne slutte før Mani ber dem ligge unna: « Ikke kødd med han, han hører til i oppgangen min jo.» - Akkurat den setningen, men med små lokale variasjoner skulle jeg likt å høre fra mange andre; ikke kødd med vennen min – han går i min klasse, på min skole, på min arbeidsplass.

Kulturforskjeller

Som nyansatt i et kontor og departementskultur som er helt ukjent for han sliter han med å være seg selv. De vennene han får på jobben utfordrer han på valg han og kjæresten gjør, som når han stolt forteller at de planlegger en shopping- og ferietur til Dubai. Da får han høre at Dubai ikke er en plass man reiser til på grunn av slavekontrakter og menneskerettigheter. Kjæresten hans himler med øynene når han forteller hva andre tenker om reisemålet deres. – Hun skal til Dubai, uansett.

«Pågrepet! Nordisk utseende»

Leseren vet hva som skjedde i regjeringskvartalet 22.juli 2011, og når denne grusomme dagen blir tema i boka, er det med troverdighet og nærhet. Jeg skal ikke skrive noe mer om handlingen og hvordan Mani klarer seg, men terrorangrepet blir en naturlig del av boka og tar en del plass.

Det kom noen stillestående tekstpartier med litt gjentakelser der både Mani og teksten satt fast, men til tross for det har Gul bok vært en berikende leseopplevelse. Jeg heier på Mani, og ønsker han alt godt der han sliter og rives mellom flere kulturer. Jeg tror det kommer en ny bok om Mani, og hvis den kommer ser jeg frem til å lese den.

Terningkast 5

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Les mer

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...

Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...

Les mer

Solgunn sitt

Søk i denne bloggen