Gå til hovedinnhold

Heidi Johansen: Oli på rypejakt : Vilt forlag : 30 sider

Publisert i Altaposten 6. oktober 2020



 

En skikkelig høstbok 

 

I begynnelsen av september lanserte Heidi Johansen og Ingvild Trøite Johnsen debutboken Oli på rypejakt. Leseren får bli med Oli og mammaen på en nydelig høsttur som byr på overnatting i telt, betraktninger om naturens gang og litt informasjon om ryper. Boka er vakkert illustrert med tegninger av Oli og mor i situasjoner som stort sett speiler teksten. 

 

Jeg beundrer ambisjonene til forfatter og illustratør og det er helt tydelig at det er lagt ned mye arbeid i denne utgivelsen. Boka er den første i en serie som skal handle om tradisjonelle nordnorske turopplevelser, og forfatterens ønske er å vise frem kulturarv, inspirere voksne i relasjonsarbeid og å gi leseglede til barn og familier, skoler og barnehager. Dette er fine ønsker og intensjonen er god, men det er fryktelig vanskelig å få til alt dette i en bok. 

 

Oli på rypejakt er en klassisk billedbok med 14 oppslag, der teksten er på en side, og illustrasjonene på motsatt side. Det er to personer med, Oli og mor, og Oli fremstår som et barn i førskolealder, noe som betyr at denne billedboka er beregnet på barn i førskolealder. 

 

Det er en stram line forfatter begir seg ut på når hun ønsker å både henvende seg til barnet og til den voksne i samme tekst, og jeg syns at noe fungerer veldig godt, og noe blir litt for hybrid. 

 

En setning som : «Det rasler når de går, og løvet som ligger på bakken fester seg til skoene som klistremerker», passer veldig godt inn i en billedbok for barn. Her er det lyder og sammenligninger som barn kjenner, noe som er med på å skape gjenkjennelige bilder. Mens andre steder i boka blir teksten for abstrakt og det krever mye av den som leser boka høyt. 

 

Savner humor og konflikt

 

De fleste barn elsker å bli lest høyt for, og jo mer spenning og humor det er i teksten, jo bedre er det. I billedbøker har man muligheter til å leke med illustrasjonene, utvide fortellingen med å ikke speile teksten, men å tilføre noe helt nytt slik at barnet må lete og bli overrasket. Billedbøker krever mye av forfatter og illustratør, fordi det er så få sider, og hvert oppslag bør avsluttes med et ønske fra barnet om å bla videre. Uttrykt på en annen måte; det bør være spenning i boka, en slags konflikt, noe må stå på spill. Akkurat dette elementet er viktig i alle fortellinger, vi lesere trenger noe som drar oss gjennom teksten, og her syns jeg ikke forfatteren har grepet mulighetene som ligger i de ulike scenene. Det er litt spenning i om ørnen kommer til å hjelpe Oli og mor, og om det blir rypefangst, men etter min mening er dette elementet utnyttet for lite. 

 

Varmt illustrert 

 

Jeg elsker illustrasjonene, tegningene med de nydelige høstfargene har høy kvalitet. Oli og mor har en tett og varm relasjon, og dette kommer tydelig frem gjennom tegningene.  

 

Heidi Johansen (f.1986) er født og oppvokst i Alta. Hun har en mastergrad i spesialpedagogikk og holder nå på med en spesialistutdanning i barn og unges psykiske helse. Ingvild Trøite Johnsen (f.1994) er født og oppvokst i Sør-Varanger. Hun jobber nå som kommunepsykolog i Sør-Varanger.


Terningkast 5 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.