Gå til hovedinnhold

Bokbloggtreff 2012

                                                    Emil - fine, fine, fine huskyen!


Jeg hørte ryktene rundt påsketider. Da hadde Gro snakket med Lise og det ble mumlet litt sånn rundt omkring på facebook. En da lå det invitasjon til bobloggtreff på facebook, og invitasjonen hadde ikke vært lenge åpen før jeg ropte JA - skrev JA og kjente meg jublene glad og forventningsfull for den store  begivenheten.

I november 2010 - altså for veldig lenge siden skrev jeg DETTE blogginnlegget om det å være bokblogger. Lenge siden jeg har lest det, men etter å ha skummet igjennom det nå ser jeg at jeg fremdeles er enig med meg selv.

Det er alt for lite hundebilder på bloggene har jeg skjønt, altså blir det bare hundebilder i denne bloggen fremover....Her er Øre, den største huskyen vår.

Tilbake til bokbloggtreff 2012, der jeg nå skal si litt om hvordan jeg opplevde første del av arrangementet, det på Gyldendalhuset. Jeg gledet meg til å treffe alle de andre bloggerne, og fordi jeg har truffet så mange før og blogget så lenge så kjentes det veldig ufarlig. De av bloggerne som jeg ikke hadde hilst på irl kjente jeg jo likevel veldig godt, så rart det enn virker. Jeg skal ikke trekke frem enkeltbloggere, for dere vet selv hvem dere er, men alle var enda hyggeligere enn jeg husket, trudde eller forventet - og det er bra gjort det!

"Forlagstimen" var nyttig, og høvelig, men synd Cappelen Damm ikke var der, det var mange som kommenterte det og savnet dem. Men vi koste oss stort med representanter fra Gyldendal, Aschehoug, Silke, Schibsted, Pax, Bazar, Liv, og enda var det jo noen fler! Vi fikk mange bøker, og det er jo alltid en glede for oss som ELSKER bøker!

Kyra - med et blått og et brunt øye.

Ja - tilbake til bokbloggtreffet, nå var det debatten. Den likte jeg, selv om jeg hadde mye jeg hadde lyst til å kommentere. Men jeg er ofte så usaklig når jeg blir engasjert at det sikkert bare var fint at det ikke var åpnet for innlegg underveis.

Så var det middag på Brasseriet. Jeg spiste en nydelig hjortefilet og drakk huset rødvin, og var blant de siste som dro hjem sånn litt over 23. Da var jeg helt utslitt, og selv om jeg skulle opp klokka 06.00 for å dra til Gardemoen fikk jeg ikke sove. Jeg var høy på opplevelser, samtaler og gode vibber. Takk til dere ALLE!!

To gode venner. Innehunden vår Lihku og den ene hannkatta; Mister. Mister er stort sett med på tur hver dag.






Kommentarer

  1. Så flotte hunder du har og så mange!
    Skulle gjerne vært på boktreffet men fikk ikke til det, flott at det var vellykket. Hørtes virkelig trivelig ut! Neste år???

    SvarSlett
  2. Regner med at å bryte av teksten med hundebilder er et meget bevisst kvalitetsgrep her på bokbloggen din, Solgunn. ;-)

    SvarSlett
  3. Det var hyggelig å hilse på deg Solgunn og ikke minst vinne quiz:-) skjønner ikke at jeg hadde fått for meg at du hadde kort lyst hår.

    SvarSlett
  4. Aaaw, så nydelige hunder! :D

    Finfint referat fra treffet også! :)

    SvarSlett
  5. Jeg har omsider resonert meg frem til at du hadde på det hvit-og-svartstripete genser på treffet. Korrekt?

    SvarSlett
  6. Det var da en fantastisk miks av bokblogg og hund. Sånn skal det være. Og ellers var det befriende deilig med en som sa at det var like greit at ikke publikum slapp til - det er kjerringa mot strømmen det. Forøvrig hadde det vært veldig morsomt å få inn dine engasjerte innspill.
    Gleder meg til neste gang jeg.

    SvarSlett
  7. Kleppanrove: Ja takk for det, vi har fire utehunder og en sofahund :-) Bokbloggtreffet var virkelig trivelig, og jeg gleder meg allerede til neste år.

    Mette: Heisann! Ja, det med hundebilder var et helt bevist grep. Ja til hundebilder og småsnakk om hunder!

    Silje så rart: Det var veldig hyggelig å hilse på deg også, og det å vinne quiz er jo alltid morsomt! Men tenkt at du trodde at jeg hadde lyst hår - det er jo nesten litt morsomt!

    Bokvrimmesl Frøken B: Hjertelig takk

    Ellikken : Nei, nei, nei - jeg har orange hår og kjole :-)

    knirk: Jeg gleder meg også, men seriøst - jeg blir ganske så direkte og bablat når jeg blir engasjert, og så blir jeg så varm liksom :-))

    SvarSlett
  8. Hei Solgunn, det var så artig å treffe deg igjen!! Det er alltid liv rundt deg!

    Gro :-)

    SvarSlett
  9. Yay, men manglet det ikke en katt?

    Øre var forresten et fantastisk navn og Kyra lignet veldig på BeastCreature men så litt morsk ut.
    Og for å sette min egen situasjon i perspektiv - hvor mye løper de egentlig hver dag. Må de løpe hver dag - og hva skjer hvis det blir en slapp dag? Jeg vil nemelig også ha en AlaskaHusky en dag. Og en Norsk Lundehund.

    Det er en rar følelse å kjenne noen man aldri har møtt - men sånn opplevde jeg det med flere på treffet. Moro og litt uncanny.


    SvarSlett
  10. Groskro : Takk det samme du fine veiviser :-)

    Ingalill : Yay, det mangler både en katt og en hund - men følg med fremover så kommer det nok bilder at dem også!
    Ja, og når det gjelder løpinga så er det sånn at den minste får mest mosjon. LIhku får morgentur med Pål, mens jeg sover, så lager jeg middag etter jobb, mens Pål og Lihku går tur. Og så får Lihku en til tur på kvelden. De store derimot får lengre turer - med trekksele, ofte sykkel eller slede og de må arbeide ganske hardt. De blir superglad for trim, og vi prøver å trimme dem 3 ganger i uka, men de klarer også godt å stå i hundegård i en uke uten tur. Men det liker ikke jeg noe særlig. Syns dem skal få skikkelig mosjon.
    Det var litt rart å snakke med deg de første 10 sekundene, men det er jo sånn at jeg føler meg ganske så oppdatert på livet og litteraturen, så jeg kjenner deg jo - og det er rart og veldig fint.!

    SvarSlett
  11. Takk for sist! Det var så kjekt å treffe deg!
    Innehunden din, er det en berner sennen? Utrolig fine alle sammen. Hundegård er fint og passer bra til våre, men jeg savner innehunden vi hadde. Det er noe eget med en som rusler bak bena eller ligger ved siden av.

    SvarSlett
  12. Hei drengen: Tenk at nå kan vi si: "Takk for sist" - Og ja, det var SÅ hyggelig å treffe deg. Det ble jo alt for liten tid, jeg hadde jo tenkt å søke på gjeterjobb hos deg :-) Innehunden er en blandingshund (den lille svarte) for Berneren var min datters, og da hun flyttet til Oslo flyttet han på en gård i Troms. Jeg savner han litt, for han var så veldig fin, men han har det jo bare superfint der han er. Jeg skjønner godt at du savner innehunder, det er noe spesielt med de hundene som (i hvert fall hos oss) ligger under bordene og håper på matibiter, og så kan de jo varme fota våres samtidig :-)

    SvarSlett
  13. Tusen takk for sist, Solgunn. Det var utrolig hyggelig å få hilse og veksle et par ord med deg. Du er en sånn dame man bare umiddelbart liker! :)

    Jeg ble veldig nysgjerrig da jeg så hvor mange hunder dere har, driver dere med noen form for aktivitet med hunder eller oppdrett kanskje?

    SvarSlett
  14. Mari: Det var veldig hyggelig å treffe deg også! Neste gang får vi snakkes mer :-)

    Hundene ja - vi har fire trekkhunder som vi kjører med ski og slede med om vinteren og om sommeren så bruker vi dem litt som trekk/kløv når vi er på tur. Og så er den innehunden, Lihku - som er samisk for Lykke :-), og to katter. Det virker ganske mye når man ser det utenfra (tror jeg), men det er mest moro og veldig artig! Lengter til helgene når vi kan dra på langturer og med så mange dyr så må vi ut uansett vær.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …