Gå til hovedinnhold

Bokbloggtreff 2012

                                                    Emil - fine, fine, fine huskyen!


Jeg hørte ryktene rundt påsketider. Da hadde Gro snakket med Lise og det ble mumlet litt sånn rundt omkring på facebook. En da lå det invitasjon til bobloggtreff på facebook, og invitasjonen hadde ikke vært lenge åpen før jeg ropte JA - skrev JA og kjente meg jublene glad og forventningsfull for den store  begivenheten.

I november 2010 - altså for veldig lenge siden skrev jeg DETTE blogginnlegget om det å være bokblogger. Lenge siden jeg har lest det, men etter å ha skummet igjennom det nå ser jeg at jeg fremdeles er enig med meg selv.

Det er alt for lite hundebilder på bloggene har jeg skjønt, altså blir det bare hundebilder i denne bloggen fremover....Her er Øre, den største huskyen vår.

Tilbake til bokbloggtreff 2012, der jeg nå skal si litt om hvordan jeg opplevde første del av arrangementet, det på Gyldendalhuset. Jeg gledet meg til å treffe alle de andre bloggerne, og fordi jeg har truffet så mange før og blogget så lenge så kjentes det veldig ufarlig. De av bloggerne som jeg ikke hadde hilst på irl kjente jeg jo likevel veldig godt, så rart det enn virker. Jeg skal ikke trekke frem enkeltbloggere, for dere vet selv hvem dere er, men alle var enda hyggeligere enn jeg husket, trudde eller forventet - og det er bra gjort det!

"Forlagstimen" var nyttig, og høvelig, men synd Cappelen Damm ikke var der, det var mange som kommenterte det og savnet dem. Men vi koste oss stort med representanter fra Gyldendal, Aschehoug, Silke, Schibsted, Pax, Bazar, Liv, og enda var det jo noen fler! Vi fikk mange bøker, og det er jo alltid en glede for oss som ELSKER bøker!

Kyra - med et blått og et brunt øye.

Ja - tilbake til bokbloggtreffet, nå var det debatten. Den likte jeg, selv om jeg hadde mye jeg hadde lyst til å kommentere. Men jeg er ofte så usaklig når jeg blir engasjert at det sikkert bare var fint at det ikke var åpnet for innlegg underveis.

Så var det middag på Brasseriet. Jeg spiste en nydelig hjortefilet og drakk huset rødvin, og var blant de siste som dro hjem sånn litt over 23. Da var jeg helt utslitt, og selv om jeg skulle opp klokka 06.00 for å dra til Gardemoen fikk jeg ikke sove. Jeg var høy på opplevelser, samtaler og gode vibber. Takk til dere ALLE!!

To gode venner. Innehunden vår Lihku og den ene hannkatta; Mister. Mister er stort sett med på tur hver dag.






Kommentarer

  1. Så flotte hunder du har og så mange!
    Skulle gjerne vært på boktreffet men fikk ikke til det, flott at det var vellykket. Hørtes virkelig trivelig ut! Neste år???

    SvarSlett
  2. Regner med at å bryte av teksten med hundebilder er et meget bevisst kvalitetsgrep her på bokbloggen din, Solgunn. ;-)

    SvarSlett
  3. Det var hyggelig å hilse på deg Solgunn og ikke minst vinne quiz:-) skjønner ikke at jeg hadde fått for meg at du hadde kort lyst hår.

    SvarSlett
  4. Aaaw, så nydelige hunder! :D

    Finfint referat fra treffet også! :)

    SvarSlett
  5. Jeg har omsider resonert meg frem til at du hadde på det hvit-og-svartstripete genser på treffet. Korrekt?

    SvarSlett
  6. Det var da en fantastisk miks av bokblogg og hund. Sånn skal det være. Og ellers var det befriende deilig med en som sa at det var like greit at ikke publikum slapp til - det er kjerringa mot strømmen det. Forøvrig hadde det vært veldig morsomt å få inn dine engasjerte innspill.
    Gleder meg til neste gang jeg.

    SvarSlett
  7. Kleppanrove: Ja takk for det, vi har fire utehunder og en sofahund :-) Bokbloggtreffet var virkelig trivelig, og jeg gleder meg allerede til neste år.

    Mette: Heisann! Ja, det med hundebilder var et helt bevist grep. Ja til hundebilder og småsnakk om hunder!

    Silje så rart: Det var veldig hyggelig å hilse på deg også, og det å vinne quiz er jo alltid morsomt! Men tenkt at du trodde at jeg hadde lyst hår - det er jo nesten litt morsomt!

    Bokvrimmesl Frøken B: Hjertelig takk

    Ellikken : Nei, nei, nei - jeg har orange hår og kjole :-)

    knirk: Jeg gleder meg også, men seriøst - jeg blir ganske så direkte og bablat når jeg blir engasjert, og så blir jeg så varm liksom :-))

    SvarSlett
  8. Hei Solgunn, det var så artig å treffe deg igjen!! Det er alltid liv rundt deg!

    Gro :-)

    SvarSlett
  9. Yay, men manglet det ikke en katt?

    Øre var forresten et fantastisk navn og Kyra lignet veldig på BeastCreature men så litt morsk ut.
    Og for å sette min egen situasjon i perspektiv - hvor mye løper de egentlig hver dag. Må de løpe hver dag - og hva skjer hvis det blir en slapp dag? Jeg vil nemelig også ha en AlaskaHusky en dag. Og en Norsk Lundehund.

    Det er en rar følelse å kjenne noen man aldri har møtt - men sånn opplevde jeg det med flere på treffet. Moro og litt uncanny.


    SvarSlett
  10. Groskro : Takk det samme du fine veiviser :-)

    Ingalill : Yay, det mangler både en katt og en hund - men følg med fremover så kommer det nok bilder at dem også!
    Ja, og når det gjelder løpinga så er det sånn at den minste får mest mosjon. LIhku får morgentur med Pål, mens jeg sover, så lager jeg middag etter jobb, mens Pål og Lihku går tur. Og så får Lihku en til tur på kvelden. De store derimot får lengre turer - med trekksele, ofte sykkel eller slede og de må arbeide ganske hardt. De blir superglad for trim, og vi prøver å trimme dem 3 ganger i uka, men de klarer også godt å stå i hundegård i en uke uten tur. Men det liker ikke jeg noe særlig. Syns dem skal få skikkelig mosjon.
    Det var litt rart å snakke med deg de første 10 sekundene, men det er jo sånn at jeg føler meg ganske så oppdatert på livet og litteraturen, så jeg kjenner deg jo - og det er rart og veldig fint.!

    SvarSlett
  11. Takk for sist! Det var så kjekt å treffe deg!
    Innehunden din, er det en berner sennen? Utrolig fine alle sammen. Hundegård er fint og passer bra til våre, men jeg savner innehunden vi hadde. Det er noe eget med en som rusler bak bena eller ligger ved siden av.

    SvarSlett
  12. Hei drengen: Tenk at nå kan vi si: "Takk for sist" - Og ja, det var SÅ hyggelig å treffe deg. Det ble jo alt for liten tid, jeg hadde jo tenkt å søke på gjeterjobb hos deg :-) Innehunden er en blandingshund (den lille svarte) for Berneren var min datters, og da hun flyttet til Oslo flyttet han på en gård i Troms. Jeg savner han litt, for han var så veldig fin, men han har det jo bare superfint der han er. Jeg skjønner godt at du savner innehunder, det er noe spesielt med de hundene som (i hvert fall hos oss) ligger under bordene og håper på matibiter, og så kan de jo varme fota våres samtidig :-)

    SvarSlett
  13. Tusen takk for sist, Solgunn. Det var utrolig hyggelig å få hilse og veksle et par ord med deg. Du er en sånn dame man bare umiddelbart liker! :)

    Jeg ble veldig nysgjerrig da jeg så hvor mange hunder dere har, driver dere med noen form for aktivitet med hunder eller oppdrett kanskje?

    SvarSlett
  14. Mari: Det var veldig hyggelig å treffe deg også! Neste gang får vi snakkes mer :-)

    Hundene ja - vi har fire trekkhunder som vi kjører med ski og slede med om vinteren og om sommeren så bruker vi dem litt som trekk/kløv når vi er på tur. Og så er den innehunden, Lihku - som er samisk for Lykke :-), og to katter. Det virker ganske mye når man ser det utenfra (tror jeg), men det er mest moro og veldig artig! Lengter til helgene når vi kan dra på langturer og med så mange dyr så må vi ut uansett vær.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam