Gå til hovedinnhold

Bjarnhild Tulloch : Hvis vi overlever krigen – Krigen i Finnmark sett gjennom et barns øyne – Spartacus, 221 sider

Publisert i Altaposten lørdag 15. februar 2014


Selvbiografier kan være en vanskelig sjanger, og kanskje spesielt hvis det er sytti år siden hendelsene man skal beskrive faktisk hendte. Bjarnhild Tulloch har skrevet om hvordan hun og familien opplevde krigen i Finnmark, med utgangspunkt i hjembyen Kirkenes.
Bjarnhild var fem år gammel da de første tyske bombene ble sluppet over byen. Hun bodde sammen med foreldrene og to eldre søstre.
Vi får detaljerte skildringer fra hverdagslivet til den lille familien. Den eldste søsteren blir kjæreste med en tysk soldat, og får et barn med ham, noe som setter sitt preg på familien. Faren er brannmann, han er ofte ute mens Bjarnhild og de andre innbyggerne i Kirkenes oppholdt seg i tunellene som fungerte som bomberom. Vi følger henne fra den første bomben faller i 4. mai 1940 og til midt på 1950 tallet.
Tulloch beskriver mange hendelser som jeg ikke kjente til. De store fangeleirene nær Kirkenes der 1250 norske lærere måtte sitte i månedsvis, eller de russiske fangene som ble hentet fra Leningrad for å utvide flyplassen på Høybuktmoen er to eksempler på nettopp dette.
Det er en del dialog, spesielt i første halvdel av boka, og jeg skjønner ikke hvorfor forfatteren og forlaget har valgt denne løsningen. Dialogene virker oppkonstruerte, og selv om det er forfatterens egne ord, eller forfatterens nærmeste families ord, så kan det jo ikke være mulig at hun husker hundrevis av samtaler mellom familiemedlemmer helt korrekt over sytti år etter at samtalene fant sted.
Jeg skulle ønske boka hadde fått en ekstra omgang korrekturlesning. Det er ikke mange skrivefeil, men språket er tidvis dårlig, og det er for mange gjentagelser. Ja visst har boka undertittel – Krigen i Finnmark sett gjennom et barn øyne, men det er jo ikke et barn som skriver boka!
Bjarnhild Tulloch flyttet til Shetland i 1966 og har bodd der siden.  Boka ble først utgitt i 2011 i engelsk språkdrakt, da med tittelen: Terror in the Arctic og boka er oversatt fra engelsk til norsk, noe som kanskje forklarer det noen ganger ubehjelpelige språket.
Likevel kan jeg ikke annet enn å anbefale boka. Den er historisk interessant, det er satt av plass til en del bilder, og den gir et grundig innblikk i hvordan det kunne være å vokse opp i et Finnmark som brant.
Terningkast 4

Kommentarer

  1. Bra at slike minner blir dokumentert.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei! Ja, det er bra, og jeg håper på flere bøker der temaet er Finnmark og andre verdenskrig. Det er veldig underkommunisert.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…