Gå til hovedinnhold

Bjarnhild Tulloch : Hvis vi overlever krigen – Krigen i Finnmark sett gjennom et barns øyne – Spartacus, 221 sider

Publisert i Altaposten lørdag 15. februar 2014


Selvbiografier kan være en vanskelig sjanger, og kanskje spesielt hvis det er sytti år siden hendelsene man skal beskrive faktisk hendte. Bjarnhild Tulloch har skrevet om hvordan hun og familien opplevde krigen i Finnmark, med utgangspunkt i hjembyen Kirkenes.
Bjarnhild var fem år gammel da de første tyske bombene ble sluppet over byen. Hun bodde sammen med foreldrene og to eldre søstre.
Vi får detaljerte skildringer fra hverdagslivet til den lille familien. Den eldste søsteren blir kjæreste med en tysk soldat, og får et barn med ham, noe som setter sitt preg på familien. Faren er brannmann, han er ofte ute mens Bjarnhild og de andre innbyggerne i Kirkenes oppholdt seg i tunellene som fungerte som bomberom. Vi følger henne fra den første bomben faller i 4. mai 1940 og til midt på 1950 tallet.
Tulloch beskriver mange hendelser som jeg ikke kjente til. De store fangeleirene nær Kirkenes der 1250 norske lærere måtte sitte i månedsvis, eller de russiske fangene som ble hentet fra Leningrad for å utvide flyplassen på Høybuktmoen er to eksempler på nettopp dette.
Det er en del dialog, spesielt i første halvdel av boka, og jeg skjønner ikke hvorfor forfatteren og forlaget har valgt denne løsningen. Dialogene virker oppkonstruerte, og selv om det er forfatterens egne ord, eller forfatterens nærmeste families ord, så kan det jo ikke være mulig at hun husker hundrevis av samtaler mellom familiemedlemmer helt korrekt over sytti år etter at samtalene fant sted.
Jeg skulle ønske boka hadde fått en ekstra omgang korrekturlesning. Det er ikke mange skrivefeil, men språket er tidvis dårlig, og det er for mange gjentagelser. Ja visst har boka undertittel – Krigen i Finnmark sett gjennom et barn øyne, men det er jo ikke et barn som skriver boka!
Bjarnhild Tulloch flyttet til Shetland i 1966 og har bodd der siden.  Boka ble først utgitt i 2011 i engelsk språkdrakt, da med tittelen: Terror in the Arctic og boka er oversatt fra engelsk til norsk, noe som kanskje forklarer det noen ganger ubehjelpelige språket.
Likevel kan jeg ikke annet enn å anbefale boka. Den er historisk interessant, det er satt av plass til en del bilder, og den gir et grundig innblikk i hvordan det kunne være å vokse opp i et Finnmark som brant.
Terningkast 4

Kommentarer

  1. Bra at slike minner blir dokumentert.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei! Ja, det er bra, og jeg håper på flere bøker der temaet er Finnmark og andre verdenskrig. Det er veldig underkommunisert.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …