Gå til hovedinnhold

Lisa Genova : Alltid Alice, Pax forlag

Utrolig trist

Enda en bok jeg ikke klarte å legge fra meg, og takk for at det er jul sånn at det ikke gjør noe at jeg ikke fikk sove før boka var ferdig lest ut på mårran!

Alice er en 49 år gammel professor i kognitiv terapi. Hun er gift og har tre voksne barn. Hun reiser mye, og er en anerkjent foredragsholder. Det meste går hennes vei helt til den dagen hun mister et ord under et foredrag. Hun finner ikke ordet igjen, og det er først når hun leser foredraget etterpå at hun husker ordet. Kanskje ikke så bekymringsverdig (håper jeg ihvertfall, jeg glemmer ord hele tiden). Men så, senere på dagen tar hun seg en joggetur, og på tur hjem, skjønner hun ikke hvor hun er. Hun kjenner ingen landemerker lenger, og hun blir livredd! Etter noen minutter i panisk uvisshet faller brikkene på plass, men noe er alvorlig feil. Hun begynner å glemme ansikter, og hun glemmer avtaler og reiser. Ganske snart får hun diagnosen tidlig Alzheimer. Da er hun 50 år. Og det må være en fryktelig beskjed å få - og det er så utrolig fint beskrevet.

Vi følger Alice og familien i hele perioden fra hun er sånn passelig frisk, og til hun er 100 % hjelpetrengende og ikke kjenner sine barn eller sin mann. Det er en flott bok, skrevet av en biopsykolog som har god kjenneskap til Alzheimer.

Da jeg sto opp (sovnet utslitt etter å ha lest hele boka i et strekk) følte jeg meg helt utafor. Det var så utrolig skummelt å tenke på det jeg hadde lest om natta, mye skumlere enn krimbøker, for dette kan jo skje. Nå er det 500 000 mennesker i USA med diagnosen tidlig Alzheimer, det vi si; diagnose før 60 år, og for noen debuterer sykdommen allerede i 30 årene.

Mange andre bloggere har lest boka - les gjerne disse omtalene også!

Books for keeps
Stines notater
Jeg leser
Livs bonus side
Vibekes Bokkasse
Ord om annet
Beatelill
Anitas blogg
Groskro

Omtalene er ikke alfabetisk, men plassert etter rekkefølgen de kom i Googlesøket mitt!

Kommentarer

  1. Kjempe-enig med deg! Boka er veldig bra, skummel og trist. Jeg leste den i høst i Spania, og jeg hadde også problemer med å legge den fra meg.

    Ga den bort i julegave til min søster, og hun ble også helt oppslukt av historien - hun syntes det var moro å få en bok hun ikke hadde hørt noe særlig om, men som var så bra.

    Gro :-)

    SvarSlett
  2. Jeg har for lengst kjøpt denne boka og har den liggende på vent. Veldig god anmeldelse, Solgunn! Tror jeg må grave denne boka frem nokså snart!

    SvarSlett
  3. Den er fantastisk bra! Jeg har skrevet om den på bloggen min jeg også, men jeg klarer ikke å lage link til innlegget....

    SvarSlett
  4. Dette var en av mine favorittbøker i fjor, veldig god bok! Skjønner godt at du ble liggende hele natta og lese.

    SvarSlett
  5. Denne skal jeg helt klart lese i løpet av 2011. Jeg ønsket meg den til jul, men siden julenissen ikke får med seg alt så får jeg se om ikke Amazon kan hjelpe meg.

    Godt nyttår!

    SvarSlett
  6. Groskro og Anita: Nå har jeg lagt til deres bloggposter også! Må prøve å få med alle, spesielt når det er så mange som har lest den!
    Rose-Marie: Tusen takk, og gled deg til lesinga, boka tar bare tak i deg og vil ikke slippe!
    Beatelill: Skjønner godt at det ble en favorittok!
    mbfjord: Ja, kommer ikke julenissen så får man ordne sjøl!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…