Gå til hovedinnhold

Ken Follett : Kjempenes fall : Cappelen Damm, 921 sider



Europas historie i skjønnlitterær form 

- Publisert i Altaposten 15. desember 2010

Dette er første bok i en planlagt trilogi der vi skal følge familier fra Russland, Wales, England, Tyskland og USA gjennom hele det 20 århundre.

Fortellingen begynner i kullgruvene i Aberowen i Sør-Wales 22. juni 1911, samme dag som kong George V blir kronet i Westminster Abbey i London. Tretten år gamle Billy Williams skal følge i sin fars og hans fars fotspor og begynne arbeidslivet sitt som læregutt i kullgruva. Det er hardt arbeid flere hundre meter under jorda, og alvorlige ulykker er ikke uvanlig.

Jarl Fitzherbert, heretter bare kalt Fitz eier jorda og kullgruvene. Han lever i sus og dus på godset sitt sammen med sin kone, den russiske fyrstinne Bea.  Billy og Fitz skal begge måtte gjennomgå store prøvelser i perioden fra 1911- 1924. Da har Europa vært gjennom en verdenskrig, og forfatteren har samvittighetsfullt og detaljert, for detaljert vil nok noen si, geleidet leseren gjennom blant annet politiske møter og fagforeningsarbeid, kvinners stemmerett og likelønn for likt arbeid, Lenins vei til makten i Russland og Woodrow Wilsons kamp for verdensfred.

Persongalleriet er stort men likevel svært oversiktlig. Ken Follett skriver i etterordet at en rekke historiske personer opptrer i boken og han har en regel han følger når han har med med skikkelser fra virkeligheten: “Enten har dette skjedd, eller så kunne det ha skjedd”. Dette gjør at deler av fortellingen blir historisk interessant, som for eksempel når den oppdiktede, men sentrale Walter von Ulrich hjelper Lenin tilbake til Russland etter mange år i eksil.

Selv om historien er godt skrevet, og spennende med mange mennesker jeg etter hvert blir kjent med, og glad i, må jeg få med at klisjeene er hjertelig tilstede og noen ganger blir det for drøyt. Her er det samleiebeskrivelser som er så banale at ikke engang Margit Sandemo kunne ha gjort det bedre, og hva med denne beskrivelsen av et drap:

Han følte et gys av barsk tilfredshet da den tunge kroppen plasket ned i en søledam”. 

Men skitt au! Noen klisjeer og dårlige sexscener tåler man. Dette er likevel veldig god underholdning og ikke minst lærerikt. Jeg gleder meg til å møte Billy og Fitz igjen, og se hvordan de forandrer seg i takt med forandringen verden gjennomgikk forrige århundre.

Terningkast 5


Kommentarer

  1. - barsk tilfredshet - er det en vanlig følelse etter drap ? -)

    Må vel lese denne også etterhvert!

    SvarSlett
  2. Denne mursteinen av den bok kommer jeg til å hoppe over, til tross for din gode anmeldelse. Sideantallet skremmer meg litt...

    :-)

    SvarSlett
  3. Bokdama : Ja, det var det du sa, men du var enda mer positiv ;.)
    Ingalill: Yepp det må du!
    Groskro: Takk, og ja, den var litt lang!

    SvarSlett
  4. Ha ha! Denne har jeg lyst til å lese egentlig. Har lest om den flere steder.

    SvarSlett
  5. Herlig omtale :-) Fikk både lyst og ikke lyst til å lese den. Lengden skremmer meg ikke, men det gjør de klisjeene du viser til. Men kanskje jeg bare har godt av å lese en bok med noen barske mannfolk som kverker med vellyst...
    God omtale. Terningkast 5 ;-)

    SvarSlett
  6. Jeg elsket Stormens tid, som heller ikke var heeelt fri for klassiske klisjeer og har vel egentlig litt lyst til å lese denne også, kjenner jeg.

    SvarSlett
  7. knirk: Den er jo virkelig lesbar :-), så det er bare å hive seg rundt!
    Ståle: Tusen takk for en 5er, det kjentes bra!
    mbfjord:Det er noe med klisjeer, noen ganger gjør det ikke så mye, men det må ikke bli for mye - i Kjempenes fall er vi egentlig litt på grensa noen ganger, men boka er jo god likevel!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…