Gå til hovedinnhold

Laila Stien : Hjem til Jul – Fortellinger, Tiden, 181 sider




Frustrerte fruer - Publisert i Altaposten 23. desember 2010

Da denne samlingen  kom ut tidligere i høst leste jeg en anmeldelse som konkluderte med at dronningen av novellesjangeren i Norge hadde abdisert, og at tronen nå var ledig. Noen uker senere var jeg på fagforumsmøte for bibliotekarer, og en kollega trakk frem nettopp Hjem til jul som høstens litterære høydepunkt. Hun skrøt av fortellingene og fortalte om pinlige situasjoner, hun hadde ledd så høyt at hun anbefalte andre å lese boka i enerom. Det var ikke få  bibliotekarer som dro hjem til sine respektive bibliotek og fikk fart på utlånet!

Boka er en samling med 20 fortellinger. Betty eller Beate som hun egentlig heter er jeg-fortelleren. Hennes beste venninne er Rita, og andre venninner i en fast venninnegjeng er ofte nevnt, men det handler likevel mest om Betty og Rita.

Fortellingene kommer tidsmessig kronologisk. Det starter med at venninnegjengen skal på hyttetur. De skal ikke på tur fordi de liker å være på hytta.  Nei, de drar på hyttetur fordi de vil at mennene deres skal savne dem. Selvfølgelig går alt galt. Ingen av damene kan med det praktiske, og de holder på å fryse i hjel fordi ingen skjønner hvordan de skal fyre i peisen. Og mennene, hvordan tror du det gikk med dem? De fikk lagt inn tid til både hotellovernatting og guttetur, med barna godt plassert hos besteforeldrene. Og da er vel egentlig grunntonen satt. Det er mennene, de sure, utro, umodne og halvgamle mennene som får oppmerksomheten, historiene spinner ofte rundt dem,  og jeg ble slått av at dette er historier som hører til en annen generasjon. Betty arbeider på sykehjem, og hun ønsker et liv hun ikke får, uten å gjøre noe med det. Det er bare sånn livet hennes er og stille aksept er noe Betty er flink til.

Det er ikke noe teknisk galt med skriveteknikken til Laila Stien. Setningene er korte, og det er stilsikkert som alltid. Historiene er lastet med nostalgisk melankoli,  og jeg sitter med en følelse av at forfatteren har tatt noen ekstra dype kikk ned i skrivebordskuffen og hentet frem gammelt arbeid. Likevel er jeg sikker på at spesielt kvinner vil like å lese om disse venninnene og livet deres, og jeg tar vel ikke helt feil hvis jeg antar at mange vil kjenne seg igjen i Betty og Rita.

Terningkast 4

Kommentarer

  1. Mulig at dette ikke er hennes beste ( har jo ikke lest den) men hun skrev et par gode barne- og ungdomsbøker for noen år siden. Hun er flink til å ta situasjoner.

    SvarSlett
  2. Jeg likte denne godt. Hadde behov for noe lettlest og lett humoriskisk og da falt denne i smak. Men absolutt "frustrerte fruer"!

    SvarSlett
  3. Jeg liker Laila Stien sine bøker, og hun er jo veldig flink til å ta situasjoner som du sier Eli, og terningkast 4 er jo ikke dårlig....Men hun har skrevet bedre før mener jeg.

    Frustrerte fruer passet godt på alle damene til Laila Stien, og det verste (eller beste) er jo at så mange kjenner seg igjen i dem...

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.