Gå til hovedinnhold

Laila Stien : Hjem til Jul – Fortellinger, Tiden, 181 sider




Frustrerte fruer - Publisert i Altaposten 23. desember 2010

Da denne samlingen  kom ut tidligere i høst leste jeg en anmeldelse som konkluderte med at dronningen av novellesjangeren i Norge hadde abdisert, og at tronen nå var ledig. Noen uker senere var jeg på fagforumsmøte for bibliotekarer, og en kollega trakk frem nettopp Hjem til jul som høstens litterære høydepunkt. Hun skrøt av fortellingene og fortalte om pinlige situasjoner, hun hadde ledd så høyt at hun anbefalte andre å lese boka i enerom. Det var ikke få  bibliotekarer som dro hjem til sine respektive bibliotek og fikk fart på utlånet!

Boka er en samling med 20 fortellinger. Betty eller Beate som hun egentlig heter er jeg-fortelleren. Hennes beste venninne er Rita, og andre venninner i en fast venninnegjeng er ofte nevnt, men det handler likevel mest om Betty og Rita.

Fortellingene kommer tidsmessig kronologisk. Det starter med at venninnegjengen skal på hyttetur. De skal ikke på tur fordi de liker å være på hytta.  Nei, de drar på hyttetur fordi de vil at mennene deres skal savne dem. Selvfølgelig går alt galt. Ingen av damene kan med det praktiske, og de holder på å fryse i hjel fordi ingen skjønner hvordan de skal fyre i peisen. Og mennene, hvordan tror du det gikk med dem? De fikk lagt inn tid til både hotellovernatting og guttetur, med barna godt plassert hos besteforeldrene. Og da er vel egentlig grunntonen satt. Det er mennene, de sure, utro, umodne og halvgamle mennene som får oppmerksomheten, historiene spinner ofte rundt dem,  og jeg ble slått av at dette er historier som hører til en annen generasjon. Betty arbeider på sykehjem, og hun ønsker et liv hun ikke får, uten å gjøre noe med det. Det er bare sånn livet hennes er og stille aksept er noe Betty er flink til.

Det er ikke noe teknisk galt med skriveteknikken til Laila Stien. Setningene er korte, og det er stilsikkert som alltid. Historiene er lastet med nostalgisk melankoli,  og jeg sitter med en følelse av at forfatteren har tatt noen ekstra dype kikk ned i skrivebordskuffen og hentet frem gammelt arbeid. Likevel er jeg sikker på at spesielt kvinner vil like å lese om disse venninnene og livet deres, og jeg tar vel ikke helt feil hvis jeg antar at mange vil kjenne seg igjen i Betty og Rita.

Terningkast 4

Kommentarer

  1. Mulig at dette ikke er hennes beste ( har jo ikke lest den) men hun skrev et par gode barne- og ungdomsbøker for noen år siden. Hun er flink til å ta situasjoner.

    SvarSlett
  2. Jeg likte denne godt. Hadde behov for noe lettlest og lett humoriskisk og da falt denne i smak. Men absolutt "frustrerte fruer"!

    SvarSlett
  3. Jeg liker Laila Stien sine bøker, og hun er jo veldig flink til å ta situasjoner som du sier Eli, og terningkast 4 er jo ikke dårlig....Men hun har skrevet bedre før mener jeg.

    Frustrerte fruer passet godt på alle damene til Laila Stien, og det verste (eller beste) er jo at så mange kjenner seg igjen i dem...

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…