Gå til hovedinnhold

Arne Garvang : Ingen kjenner dagen før solen går ned - Lettlest

Arne Garvang spilte i Tramteateret. Mer informasjon finnes på hjemmesiden hans HER.

Tja....

Dette er en lettlest bok for voksne. 72 sider, og noen av sidene har bare bilde. Det handler om  Kari som er arbeidsledig arkitekt. Hun kjeder seg veldig. En formiddag går hun inn på en typisk brun kafe. Der blir hun vitne til flere episoder. Det er forsøk på salg av hasj, det er typisk utagering og det er Kari som går imellom og redder både ansikter og inventar. Så får Kari et tilbud. Hun har vist seg snartenkt og passer godt til et oppdrag som kan gi henne masse penger.

Hva syns jeg: Dette blir veldig tja og ja - rett og slett fordi jeg ikke er så fortrolig med sjangeren lettlest. Akkurat denne boken her (som det tross alt handler om) har jeg brukt noen dager på å lese. Den fanget meg ikke. Men det betyr ikke at det er dårlig, mest sannsynlig er det bedre enn mye annet som kommer i "lettlest innpakning".
Jeg har bestemt meg for å lese mer lettlest litteratur, og om noen måneder kan jeg sikkert være mye mer påståelig, men akkurat nå er min mening at dette er midt på treet!
Etiketter:

Kommentarer

  1. elis lesebabbel30. desember 2010 kl. 09:17

    Fint at du påtar deg den jobben. Lettlestsjangeren er veldig problematisk, ikke minst lettlestbøker for ungdom og voksne. Garvang har heller aldri imponert meg, bortsett fra ungdomsromanen Ensomme stjerner som slettes ikke var så verst

    SvarSlett
  2. Ingalill.30. desember 2010 kl. 10:14

    Liten erfaring med denne sjangeren jeg også - men likte Mor Betaler (Vigdis) - selv om den mer var som et langt dikt enn kort roman.

    Vekevis var ok, og det er de 2 eneste jeg har prøvd.

    Godt Nyttår!

    SvarSlett
  3. Solgunn30. desember 2010 kl. 13:03

    Eli: Er enig med deg i at lettlestsjangeren er problematisk, og det er veldig vanskelig å finne gode bøker. Vi har jo mange lettleste bøker på biblioteket, men jeg har jo ikke lest dem, så jeg vet jo ikke hvem jeg skal pushe dem på - men nå skal det bli andre boller!

    Ingalill: Vekesvis står og venter på meg her i stua - blir nok lest en av dagene. Mor betaler har jeg lest en gang før, skal lese den på nytt (Vigdis kommer til Alta på nyåret - har jeg sagt det før?)

    SvarSlett
  4. elis lesebabbel31. desember 2010 kl. 11:57

    Keep on the good work! Jeg skal nok følge med!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer