Gå til hovedinnhold

Beate Grimsrud : En dåre fri - Cappelen Damm, 509 sider


Styggvakkert


Teksten holdt meg fanget fra første til siste side. Hadde tenkt å bare titte litt i boka en sen kveld. Fem timer senere la jeg boka fra meg, svimmel og ør - og du kommer ikke til å få noe referat av handlingen. Det du derimot skal få er noe av det jeg tenkte mens jeg leste:

- Heldigvis har jeg nøkkelen til biblioteket, jeg vil ha mer Grimsrud! Nå!
- Dette burde vært obligatorisk lesning på medisinstudiet, psykologistudiet, sosionomstudiet, barnevernstudiet, sykepleierstudiet - alle studier der mennesker som arbeider med andre mennesker får sin utdanning!
- Fy faen du er tøff Beate Grimsrud!

Ett sitat fra side 163 skal jeg også koste på meg. Eli er innlagt på avdelingen og får kefir til frokost hver dag i over en uke, til slutt spør hun hvorfor hun ikke får brød:

"Du fylte selv ut ønske om frokost da du ble innlagt", svares det. Jeg blir lei meg og usikker. Kjente jeg ikke til mine egne matvaner da jeg ble innlagt? Hvordan kan jeg ha krysset av for noe jeg ikke liker? Jeg har ikke vært sammen med meg selv på ordentlig. Jeg vet ikke hvem jeg er, og kan ikke stole på meg selv. Men brødskiver og egg kommer neste dag".
Det er mye som allerede er sagt og skrevet om denne boka,  jeg er bare storligen imponert over at mennesker som har hatt og fremdeles har det så vanskelig er i stand til å ordlegge seg på en slik måte. Beate Grimsrud tar utgangspunkt i seg selv. Hun skriver om egne tvangsinnleggelser, om egen selvskading, og hvordan flere bøker er blitt til mens hun nærmest bodde på psykiatrisk institusjon. Hun forteller om stemmer, om guttene hun deler kropp med og som hver på sin side forlanger oppmerksomhet.

Tøffe tøffe Grimsrud - ikke siden Utrenskning med Sofi Oksanen har jeg vært i samme euforiske tilstand. Jeg bruker vanligvis bare å gi terningkast til bøker jeg anmelder for Altaposten - kanskje jeg skribler ned en anmeldelse på denne i løpet av kvelden - uansett må jeg bare rope det ut:

DETTE ER TERNINGKAST 6!!!!!!!!!!

Kommentarer

  1. Dette høres helt fantastisk ut!Jeg er overbevist og har tatt med Grimsrud hjem til jul! God jul!

    SvarSlett
  2. Heldige Altaposten som har en så engasjert og inspirerende anmelder!

    Superbok dette, full av vanskelige spørsmål og scener fra liv levd, liv man helst ikke vet noe om.

    SvarSlett
  3. Hurra, hurra, hurra!!! Og takk for veldig hyggelig julehilsen i posten. Ble nesten litt rørt, jeg:-).
    Treffes GJERNE i februar. Litteraturhuset!

    SvarSlett
  4. Ja, det var liksom ikke så mye negativt å si om boka. Det blir bare en hyllest til en fantastisk bok!

    SvarSlett
  5. Ingrid: God jul til deg også - du blir garantert fornøyd, selv om det ikke akkurat er hyggelig lesning!

    Ingalill : Du er nå hyggelig. Jeg sendte anmeldelsen fra meg 02.30 i natt - kjente det da jeg sto opp klokka 07 for å dra på jobb.

    bokdama: Hurra! og ja til Litteraturhuset, der det er plass til flere - hint hint :-)

    knirk: Ja den var fantastisk, og det er ikke sikkert jeg hadde lest den hvis det ikke hadde vært for samlesningsprosjektet - Hurra for det!

    SvarSlett
  6. OK! Jeg er overbevist! Etter en del negative innlegg om denne boka, har jeg nemlig vært skeptisk. Men nå skjønner jeg altså at denne boka MÅ jeg ha!!!!

    SvarSlett
  7. Engasjerende bloggpost om ei fantastisk bok :)
    Helt enig i det du sier om at de som arbeider med mennesker bør lese boka. Du kunne ha nevnt lærere i den remsa, for det er helt klart nyttig for oss også - samtidig som det er fint om det går et klart skille mellom skole og helse.
    Eli er heldig som har så mange gode venner som bryr seg.

    SvarSlett
  8. Rose-Marie: Med det lesetempoet ditt varer det vel ikke lenge før du har lest boka! Kanskje den er ferdiglest allerde? Gleder meg til å se hva du synes om den!

    guititana: Hei, så hyggelig kommentar! Ja, Eli er veldig heldig som har gode venner, spesielt når familien ikke akkurat er helt på høyde!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Helga Hjorth : Fri vilje : Kagge : 306 sider

Publisert i Altaposten 14. august 2017

Befriende, modig og forløsende!
Helga Hjorth, Vigdis Hjorths yngste søster har skrevet en roman der hun formidler sin opplevelse av å være en del av et litterært univers – uten mulighet for å svare på det hun opplever som usannhet og falske minner.
Høsten 2016 ga Vigdis Hjorth ut Arv og miljø. Utgivelsen skapte mye støy, og var tema for mange debatter både i og utenfor de litterære miljøene. Bølgene var så kraftige at etterdønningene fremdeles kjennes ett år etter, og med Helga Hjorths roman har debatten blusset opp igjen. Mange mente at Arv og miljø var en selvbiografisk roman, noe Vigdis Hjorth hardnakket dementerte. Hun sa i flere intervju at hvis hun ville skrive en roman om eget liv ville hun kalle hovedpersonen Vigdis, og ikke Bergljot, slik hun hadde gjort i Arv og miljø.
Helga Hjorth har benyttet det samme magiske grepet – det som gjør at man kan skrive selvbiografisk, og likevel kalle det en roman – hun har byttet ut navnene på alle invol…