Gå til hovedinnhold

Isabel Allende : Øya under havet : Gyldendal, 479 sider


 Ikke helt magisk

Isabel Allende er en av mine favorittforfattere. Hun ble kjent over hele verden da hun skrev Åndenes hus, en roman som tar utgangspunkt i brev hun skrev til sin syke bestefar. Allende har en stor litterær produksjon bak seg, og dette er hennes 18. bok. De fleste er oversatt til norsk.

Romanen er en historisk fiksjon basert på reelle historiske hendelser som finner sted på to ulike steder i løpet av tidsperioden 1770-1810.  Første del utspiller seg på Saint-Domingue - i dag kjent som Haiti, i bokas andre del er handlingen lagt til New Orleans.
Den franske sukkerplantasjeeieren Toulouse Valmorain kjøper en slavejente, mulatten Tété i gave til sin hustru. Det viser seg ganske snart at Valmorains hustru er svakelig, hun tåler ikke det varme klimaet på Saint- Domingue. Valmorain voldtar den 11 år gamle mulattpiken.  Han føler ikke skyld,  slaver har ikke følelser. De svarte er ikke mennesker og har ikke evne til å føle smerte og sorg slik som de hvite. Dette var tankegangen hos mange hvite plantasjeeiere, i hvert fall hvis du skal tro på forfatteren. Tete blir gravid, og blir ført bort for å føde en sønn som Valmorain gir bort. Det skal gå mange år før Tété får vite hva som skjedde med han. Kort tid etter får Valmorains hustru en sønn, og hun dør like etterpå. Tété tar seg av barnet som om det var hennes eget. 
I slaveopprøret som finner sted noen år etter disse barnefødslene, Saint-Domingue blir den første frie svarte koloni, skal det vise seg at Valmoriain er fullstendig avhengig av slavenes velvilje og Valmorain og Tétés skjebner flettes sammen og det blir etter hvert mange tilfeldigheter. Her er det søsken som forelsker seg i hverandre, og gamle venner treffes på mirakuløs vis både en og to og tre ganger. Men det er magidronningen over alle som skriver dette, og derfor godtar jeg mye. Men noe litterært høydepunkt var det ikke, dessverre, men jeg har ingen problemer med å anbefale denne boka til alle som liker historiske romaner. Isabel Allende kan jo skrive!

Kommentarer

  1. Jeg synes Allende har tapt seg en del med årene, men det kan vel også være at at det er mine preferanser som har endret seg litt. Åndens Hus og Eva Luna er jeg veldig glad i, men jeg ble for eksempel aldri overbevist av Inez jeg elsker deg.

    Kjenner jeg meg selv rett så klarer jeg likevel ikke unngå fristelsen til å lese Øya under havet...

    SvarSlett
  2. Jeg har allerede kjøpt denne boka, og har allerede rukket å høre både positive og litt mindre positive ting om dette boka. Så langt jeg har klart å få med meg, har ingen slaktet den, men mange er svært forbeholdent begeistret. Uansett - jeg skal gi den en sjanse! Selv om magisk realisme som genre ikke har det samme taket på meg i dag som da jeg var svermerisk og i 20-årene. ;-)

    SvarSlett
  3. Heisann!

    Enten har Isabel Allende blitt dårligere til å skrive, eller så er det vi som har endret lesemåte og perspektiv. Noe er forandret. Jeg elsket Åndenes hus, tror jeg må lese den igjen en gang, men det er noe med at da kan alt forandres. Kanskje jeg ikke liker den boka lenger - ohhh, vil nesten ikke tenke på det engang!

    SvarSlett
  4. Allende har tapt seg synes jeg også. Har ikke lest denne siste, men har lidd meg igjennom de to siste bøkene hennes. Det er ikke den samme magiske, mystiske spruten i fortellingen mere. Det blir litt klisje aktig og finne på ting, påtvunget.

    SvarSlett
  5. Jeg ble ferdig med boka i går og har laget en bokomtale om den på bloggen min i dag.

    Hovedkonklusjonen min er at Allende forteller en fantastisk historie, men gaper over for mye. Språklige blødmer og klisjeer er det dessverre litt for mange av, og dette ødela mye av min opplevelse av boka. Denne er helt middels. Magidronningen klarte ikke å fjetre meg denne gangen ... Jeg tror rett og slett at jeg kommer til å la det bli med denne romanen fra Isabel Allendes side. Hun har skuffet litt for mange ganger i de senere år. Dersom jeg skal lese mer Allende nå, må det være at jeg henter frem igjen "Åndenes hus", "Eva Luna" og "Om kjærlighet og skygge".

    SvarSlett
  6. Rose-Marie: Jeg skal lese blogginnlegget ditt nå, men det kan virke som om vi har hatt en ganske lik opplevelse av boka.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.