Gå til hovedinnhold

2 anmeldelser levert!

Bare mamma som er Gud og Kjempenes fall er nå lest og kritisert og kommer sikkert i avisa før jul. Ellers har jeg vært på 10 dagers viddeferie. Skulle egentlig til Marokko, men med flere store arbeidskrav som skal inn til jul og en høst som for min del har bestått av mye reising ble vi enige om at 10 dager på vidda ville være mest avslappende. Jeg har fartet så mye at da jeg skulle til Trondheim for 2 uker siden så la hunden seg i kofferten og ulte!

Det var rimelig kaldt da vi starta mot Kautokeino, men vi har kosa oss masse.
Men det var utrolig deilig å komme hjem til sivilisasjonen, varmt vann, innedo, dusj, lys, og telefon.

Tatt 3. desember mot sør - mørketid i nord trenger ikke være helt mørk.

Lappmeis, sto 20 cm fra den - fikk masse flotte bilder!


Kommentarer

  1. Synes du har så mange fine villmarksbilder - eller er det bare sånn det ser ut, jevnt over, der oppe i nord?

    SvarSlett
  2. Lappmeis! Så moro. Jeg er litt hobbiornitolog på fuglebrettnivå. Fint bilde.

    SvarSlett
  3. Flotte bilder! Du får med deg mye på turene, forstår jeg. Hils hunden så mye. Lille Daxeé forstår hvordan han har det. Daxepappaen hans har også vært for mye bortreist i høst...

    SvarSlett
  4. Så spennende! Nydelige bilder. Kan nesten kjenne frosten i neseborene. Gleder meg til å lese dine anmeldelser. Du legger dem ut på blogg når de kommer på print - ikke sant?

    SvarSlett
  5. Anita: Tusen hjertelig takk!

    Ingalill: Det er bare sånn det ser ut her :)

    knirk: Lappmeis er ganske uvanlig her i nord også. Jeg er også hobbyornitolog - mater fuglene og har en blåmeis på loftet :-) 2. sesong, han/hun er så søt så!

    Ståle: Tusen takk, har hilst til hunden. Han er strålende fornøyd etter å ha fått 100 % oppmerksomhet 24/7 - og han har vært uten bånd!

    Bokdama: Hei på deg, og takk takk! Joda de kommer på bloggen :-) Fikk ikke stukket innom Bruns (eller var det Brun) i Trondheim, ble plutselig så travelt - men neste gang!

    SvarSlett
  6. Så kjempefine bilder!! Det ser kaldt ut, men det er jo bare å kle på seg! :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...