Gå til hovedinnhold

Belinda Starling : Bokbindersken : Cappelen Damm, 463 sider






Historisk roman fra London

Jeg er glad i historiske romaner, og etter å ha lest flere gode omtaler av denne boka bestemte jeg meg for å lese den. Handlingen utspiller seg i London og året er 1859. Hovedpersonen er Dora Damages.  Hun er gift med den mye eldre og veldig syke Peter Damages. Peter er bokbinder og eier et eget bokbinderi. Han er flink, men ganske kjedelig i designet sitt, og den siste tiden har han mistet mange kunder.
Dora og Peter har en datter, fem år gamle Lucinda, som lider av fallesyke, eller epilepsi som vi i dag kjenner det som. Dora er livredd for at noen skal oppdage at datteren har epilepsi, for da kan hun havne på asyl. Familien bor trangt, og i et område av London som ikke akkurat hører til høystatusområdet. Ganske tidlig i boka blir det klart at Peter er uhelbredelig syk, og for at ikke familien skal havne i rennesteinen må Dora ta over binderiet. Det er uhørt at kvinner tar på seg et slikt arbeid, og fagforeningene arbeidet hardt mot slike påfunn. Men Dora måtte ta på seg jobben, og hun hadde styrken til å gjennomføre det.

Tilfeldigheter førte til at Dora begynte å binde inn bøker for en spesiell herreklubb i London. Herreklubben hadde medlemmer fra de høyeste sosiale lag, og bøkene de leste var for spesielt interesserte - som oftest bøker som ikke var lovlig å trykke. Blant annet pornografiske bøker. Straffen for de involverte var alvorlig, og det var med stor risiko Dora utførte arbeidet.

Mange forskjellige elementer gjør denne boka god. Det historiske er bra beskrevet. Personskildringene er veldig tydelig, kanskje litt vel karikerte til tider. Det er også spenning og dramatikk, selv om det som trekker ned er lengden på boka. Å kutte hundre sider ville ha vært en fordel.

Til tider var dette en veldig spennende og interessant bok. London på slutten av 1800- tallet må ha fortont seg dyster og mørk for de ubemidlede, og det har forfatteren fått frem på en glimrende måte. Det er som om jeg kjenner den råe luften og den kalde gufsen.

Dette ble Berlinda Starlings første og eneste bok. Forfatteren døde som følge av komplikasjoner etter en operasjon kun dager etter at hun var ferdig med manuskriptet. Hun ble bare 34 år.

Her er lenker til andre bloggere som har skrevet om denne boka:


Kommentarer

  1. Jeg liker omslaget
    og har stått og sett på den flere ganger på bibl., ender alltid opp med å sette den tilbake med en tanke om - senere.

    Du beskriver den akkurat som jeg trodde den kanskje var men akkurat nå har jeg ikke tid - senere!

    Akkurat nå, er jeg tvangspålagt og lese fra alle stablene i huset. Siste krampetrekning.

    SvarSlett
  2. Denne har jeg skikkelig lyst til å lese (på engelsk), så jeg hopper elegant over anmeldelsen for denne gang (jeg er sær sånn). Men for et NYDELIG omslagsdesign!

    SvarSlett
  3. Enig med dere om at omslaget er nydelig!

    SvarSlett
  4. Jeg har også flere ganger stått og holdt i denne boka, men har nølt med å ta den med meg. Hvis jeg får veldig god tid en gang eller kommer over boka i forbindelse med et boksalg, kan det tenkes at jeg slår til og leser den. Men mellom linjene på omtalen din leser jeg at den kanskje ikke bør komme høyt opp på prioriteringslisten akkurat nå. Ellers er jeg enig: omslaget er veldig bra!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…