Gå til hovedinnhold

Beate Grimsrud : En dåre fri - Cappelen Damm, 509 sider


Styggvakkert


Teksten holdt meg fanget fra første til siste side. Hadde tenkt å bare titte litt i boka en sen kveld. Fem timer senere la jeg boka fra meg, svimmel og ør - og du kommer ikke til å få noe referat av handlingen. Det du derimot skal få er noe av det jeg tenkte mens jeg leste:

- Heldigvis har jeg nøkkelen til biblioteket, jeg vil ha mer Grimsrud! Nå!
- Dette burde vært obligatorisk lesning på medisinstudiet, psykologistudiet, sosionomstudiet, barnevernstudiet, sykepleierstudiet - alle studier der mennesker som arbeider med andre mennesker får sin utdanning!
- Fy faen du er tøff Beate Grimsrud!

Ett sitat fra side 163 skal jeg også koste på meg. Eli er innlagt på avdelingen og får kefir til frokost hver dag i over en uke, til slutt spør hun hvorfor hun ikke får brød:

"Du fylte selv ut ønske om frokost da du ble innlagt", svares det. Jeg blir lei meg og usikker. Kjente jeg ikke til mine egne matvaner da jeg ble innlagt? Hvordan kan jeg ha krysset av for noe jeg ikke liker? Jeg har ikke vært sammen med meg selv på ordentlig. Jeg vet ikke hvem jeg er, og kan ikke stole på meg selv. Men brødskiver og egg kommer neste dag".
Det er mye som allerede er sagt og skrevet om denne boka,  jeg er bare storligen imponert over at mennesker som har hatt og fremdeles har det så vanskelig er i stand til å ordlegge seg på en slik måte. Beate Grimsrud tar utgangspunkt i seg selv. Hun skriver om egne tvangsinnleggelser, om egen selvskading, og hvordan flere bøker er blitt til mens hun nærmest bodde på psykiatrisk institusjon. Hun forteller om stemmer, om guttene hun deler kropp med og som hver på sin side forlanger oppmerksomhet.

Tøffe tøffe Grimsrud - ikke siden Utrenskning med Sofi Oksanen har jeg vært i samme euforiske tilstand. Jeg bruker vanligvis bare å gi terningkast til bøker jeg anmelder for Altaposten - kanskje jeg skribler ned en anmeldelse på denne i løpet av kvelden - uansett må jeg bare rope det ut:

DETTE ER TERNINGKAST 6!!!!!!!!!!

Etiketter:

Kommentarer

  1. Ingrid Svennevig Hagen22. desember 2010 kl. 10:14

    Dette høres helt fantastisk ut!Jeg er overbevist og har tatt med Grimsrud hjem til jul! God jul!

    SvarSlett
  2. Ingalill.22. desember 2010 kl. 10:31

    Heldige Altaposten som har en så engasjert og inspirerende anmelder!

    Superbok dette, full av vanskelige spørsmål og scener fra liv levd, liv man helst ikke vet noe om.

    SvarSlett
  3. Unknown22. desember 2010 kl. 20:30

    Hurra, hurra, hurra!!! Og takk for veldig hyggelig julehilsen i posten. Ble nesten litt rørt, jeg:-).
    Treffes GJERNE i februar. Litteraturhuset!

    SvarSlett
  4. Anonym22. desember 2010 kl. 20:49

    Ja, det var liksom ikke så mye negativt å si om boka. Det blir bare en hyllest til en fantastisk bok!

    SvarSlett
  5. Solgunn22. desember 2010 kl. 21:50

    Ingrid: God jul til deg også - du blir garantert fornøyd, selv om det ikke akkurat er hyggelig lesning!

    Ingalill : Du er nå hyggelig. Jeg sendte anmeldelsen fra meg 02.30 i natt - kjente det da jeg sto opp klokka 07 for å dra på jobb.

    bokdama: Hurra! og ja til Litteraturhuset, der det er plass til flere - hint hint :-)

    knirk: Ja den var fantastisk, og det er ikke sikkert jeg hadde lest den hvis det ikke hadde vært for samlesningsprosjektet - Hurra for det!

    SvarSlett
  6. Rose-maries litteratur- og filmblogg26. desember 2010 kl. 08:20

    OK! Jeg er overbevist! Etter en del negative innlegg om denne boka, har jeg nemlig vært skeptisk. Men nå skjønner jeg altså at denne boka MÅ jeg ha!!!!

    SvarSlett
  7. guiritana28. desember 2010 kl. 22:49

    Engasjerende bloggpost om ei fantastisk bok :)
    Helt enig i det du sier om at de som arbeider med mennesker bør lese boka. Du kunne ha nevnt lærere i den remsa, for det er helt klart nyttig for oss også - samtidig som det er fint om det går et klart skille mellom skole og helse.
    Eli er heldig som har så mange gode venner som bryr seg.

    SvarSlett
  8. Solgunn29. desember 2010 kl. 00:52

    Rose-Marie: Med det lesetempoet ditt varer det vel ikke lenge før du har lest boka! Kanskje den er ferdiglest allerde? Gleder meg til å se hva du synes om den!

    guititana: Hei, så hyggelig kommentar! Ja, Eli er veldig heldig som har gode venner, spesielt når familien ikke akkurat er helt på høyde!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer