Styggvakkert
Teksten holdt meg fanget fra første til siste side. Hadde tenkt å bare titte litt i boka en sen kveld. Fem timer senere la jeg boka fra meg, svimmel og ør - og du kommer ikke til å få noe referat av handlingen. Det du derimot skal få er noe av det jeg tenkte mens jeg leste:
- Heldigvis har jeg nøkkelen til biblioteket, jeg vil ha mer Grimsrud! Nå!
- Dette burde vært obligatorisk lesning på medisinstudiet, psykologistudiet, sosionomstudiet, barnevernstudiet, sykepleierstudiet - alle studier der mennesker som arbeider med andre mennesker får sin utdanning!
- Fy faen du er tøff Beate Grimsrud!
Ett sitat fra side 163 skal jeg også koste på meg. Eli er innlagt på avdelingen og får kefir til frokost hver dag i over en uke, til slutt spør hun hvorfor hun ikke får brød:
"Du fylte selv ut ønske om frokost da du ble innlagt", svares det. Jeg blir lei meg og usikker. Kjente jeg ikke til mine egne matvaner da jeg ble innlagt? Hvordan kan jeg ha krysset av for noe jeg ikke liker? Jeg har ikke vært sammen med meg selv på ordentlig. Jeg vet ikke hvem jeg er, og kan ikke stole på meg selv. Men brødskiver og egg kommer neste dag".Det er mye som allerede er sagt og skrevet om denne boka, jeg er bare storligen imponert over at mennesker som har hatt og fremdeles har det så vanskelig er i stand til å ordlegge seg på en slik måte. Beate Grimsrud tar utgangspunkt i seg selv. Hun skriver om egne tvangsinnleggelser, om egen selvskading, og hvordan flere bøker er blitt til mens hun nærmest bodde på psykiatrisk institusjon. Hun forteller om stemmer, om guttene hun deler kropp med og som hver på sin side forlanger oppmerksomhet.
Tøffe tøffe Grimsrud - ikke siden Utrenskning med Sofi Oksanen har jeg vært i samme euforiske tilstand. Jeg bruker vanligvis bare å gi terningkast til bøker jeg anmelder for Altaposten - kanskje jeg skribler ned en anmeldelse på denne i løpet av kvelden - uansett må jeg bare rope det ut:
DETTE ER TERNINGKAST 6!!!!!!!!!!
Dette høres helt fantastisk ut!Jeg er overbevist og har tatt med Grimsrud hjem til jul! God jul!
SvarSlettHeldige Altaposten som har en så engasjert og inspirerende anmelder!
SvarSlettSuperbok dette, full av vanskelige spørsmål og scener fra liv levd, liv man helst ikke vet noe om.
Hurra, hurra, hurra!!! Og takk for veldig hyggelig julehilsen i posten. Ble nesten litt rørt, jeg:-).
SvarSlettTreffes GJERNE i februar. Litteraturhuset!
Ja, det var liksom ikke så mye negativt å si om boka. Det blir bare en hyllest til en fantastisk bok!
SvarSlettIngrid: God jul til deg også - du blir garantert fornøyd, selv om det ikke akkurat er hyggelig lesning!
SvarSlettIngalill : Du er nå hyggelig. Jeg sendte anmeldelsen fra meg 02.30 i natt - kjente det da jeg sto opp klokka 07 for å dra på jobb.
bokdama: Hurra! og ja til Litteraturhuset, der det er plass til flere - hint hint :-)
knirk: Ja den var fantastisk, og det er ikke sikkert jeg hadde lest den hvis det ikke hadde vært for samlesningsprosjektet - Hurra for det!
OK! Jeg er overbevist! Etter en del negative innlegg om denne boka, har jeg nemlig vært skeptisk. Men nå skjønner jeg altså at denne boka MÅ jeg ha!!!!
SvarSlettEngasjerende bloggpost om ei fantastisk bok :)
SvarSlettHelt enig i det du sier om at de som arbeider med mennesker bør lese boka. Du kunne ha nevnt lærere i den remsa, for det er helt klart nyttig for oss også - samtidig som det er fint om det går et klart skille mellom skole og helse.
Eli er heldig som har så mange gode venner som bryr seg.
Rose-Marie: Med det lesetempoet ditt varer det vel ikke lenge før du har lest boka! Kanskje den er ferdiglest allerde? Gleder meg til å se hva du synes om den!
SvarSlettguititana: Hei, så hyggelig kommentar! Ja, Eli er veldig heldig som har gode venner, spesielt når familien ikke akkurat er helt på høyde!