Gå til hovedinnhold

Timeri N. Murari : Den talibanske cricketklubben : Juritzen forlag, 364 sider




 ”Kvinner skal bare sees i sine hjem og i graven”

Jepp, jeg må bare innrømme det først som sist; cricket er en sport jeg finner helt gruelig kjedelig. Men bokas tittel fristet, og jeg angrer ikke på at jeg valgte å lese denne.

Hovedpersonen er 24 år gamle Rukhsana. Hun er journalist, regimekritisk og hun har bodd en periode i Delhi.

Vi befinner oss i Kabul og det er taliban som bestemmer. Deres motto er at kvinner ikke skal være synlig i det offentlige rom. En kvinnes stemme skal ikke høres, og en kvinne kan kun gå ut sammen med en mann.

Rukhsana jobber for Kabul Daily og sender artikler anonymt til aviser i utlandet.

En dag blir Rukhsana innkalt til ministeren for – hold deg fast; Utbredelse av dyd og forebyggelse av last. Livredd for å havne i fengsel drar hun dit, selvfølgelig sammen med broren sin og to andre mannlige slektninger. Der får de vite at Rukhsana er innkalt som journalist.

De talibanske styresmaktene vil ha hjelp til å spre det gode budskap om at det skal arrangeres en stor cricketkonkurranse i Kabul, og at vinneren skal få reise til Pakistan for å trene for å bli enda bedre.

Rukhsana kan spille cricket, og hun bestemmer seg for å være trener for et familielag der de andre på laget består av hennes mannlige slektninger. Blir det oppdaget vil alle bli henrettet.

Med en mor som er alvorlig kreftsyk, en minister som er alvorlig forelsket i henne, og med kalashnikover overalt blir hverdagen stadig vanskeligere for vår unge heltinne.

Jeg reagerte flere ganger på oversettelsen, spesielt i begynnelsen. Men så bestemte jeg meg for å ikke henge meg opp i bagateller og smårusk. Cricket er jo kjedelig, og de delene av boka der spillet blir beskrevet og forklart er også kjedelig. Men heldigvis er det ikke alt for mye cricketsnakk – for boka er god! Jeg driver og framsnakker den hele tiden, og den var så spennende at jeg måtte sniklese slutten. Og når jeg snikleser slutten midt i boka, da er jeg fornøyd med boka, da har det vært en god leseopplevelse.

Og hva er det som gjør boka så spennende? Ja, det var jo den kjærligheten da. Rukhsana har vært sammen med en kjekk og vakker mann i Dehli, men familien ønsket at hun skulle gifte seg med en slektning fra Kabul, så hun forlot den kjekke i India og reiste hjem til Kabul. Videre er det jo spennende med en kvinnelig trener for et cricketlag – spesielt når konsekvensene er døden, hvis de blir oppdaga. Og så er jo selve konkurransen spennende. Hvem vinner, og hvorfor og hvordan går det, og hvordan går det nå med den kjærligheten?

Så jeg konkludere med at boka er god, uten for mange endimensjonale karakterer, og med en fin spenningskurve.

Denne boka kommer jeg til å snakke om på litterære lunsjer og på mine besøk på andre bibliotek denne vårsesongen.

Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.

Kommentarer

  1. Denne boken har jeg i hyllen, og nå gleder jeg meg til å lese den. Takk for fin omtale :)

    SvarSlett
  2. Jeg har også vært veldig spent på denne; bare tittelen og framsidebildet er egentlig nok til å vekke nysgjerrigheten hos meg!

    SvarSlett
  3. Denne kikket jeg litt på på Norli i dag, ble fenget av omslag og tittel.. Artig å høre at den var bra. Og noen ganegr må men bare s ebort fra smprusk hvis historien ellers er god.;)

    SvarSlett
  4. Å, denne har jeg ikke hørt om. Er den oversatt fra engelsk?

    SvarSlett
  5. Har denne på engelsk, men lånte den norske utgaven på biblioteket. Lurer veldig på om jeg skal lese den på engelsk likevel, om det er originalspråket.

    SvarSlett
  6. Tine: Takk takk :-)

    Berit: Ja, spennende tittel og ganske spennende bok også.

    Anita : Ja, helt riktig :-)

    Knirk : Den er oversatt fra engelsk ja, av Kari og Kjell Risvik

    Bokelskerinnen: Ja, er du pirkete så ta gjerne den engelske utgaven :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…