Gå til hovedinnhold

Timeri N. Murari : Den talibanske cricketklubben : Juritzen forlag, 364 sider




 ”Kvinner skal bare sees i sine hjem og i graven”

Jepp, jeg må bare innrømme det først som sist; cricket er en sport jeg finner helt gruelig kjedelig. Men bokas tittel fristet, og jeg angrer ikke på at jeg valgte å lese denne.

Hovedpersonen er 24 år gamle Rukhsana. Hun er journalist, regimekritisk og hun har bodd en periode i Delhi.

Vi befinner oss i Kabul og det er taliban som bestemmer. Deres motto er at kvinner ikke skal være synlig i det offentlige rom. En kvinnes stemme skal ikke høres, og en kvinne kan kun gå ut sammen med en mann.

Rukhsana jobber for Kabul Daily og sender artikler anonymt til aviser i utlandet.

En dag blir Rukhsana innkalt til ministeren for – hold deg fast; Utbredelse av dyd og forebyggelse av last. Livredd for å havne i fengsel drar hun dit, selvfølgelig sammen med broren sin og to andre mannlige slektninger. Der får de vite at Rukhsana er innkalt som journalist.

De talibanske styresmaktene vil ha hjelp til å spre det gode budskap om at det skal arrangeres en stor cricketkonkurranse i Kabul, og at vinneren skal få reise til Pakistan for å trene for å bli enda bedre.

Rukhsana kan spille cricket, og hun bestemmer seg for å være trener for et familielag der de andre på laget består av hennes mannlige slektninger. Blir det oppdaget vil alle bli henrettet.

Med en mor som er alvorlig kreftsyk, en minister som er alvorlig forelsket i henne, og med kalashnikover overalt blir hverdagen stadig vanskeligere for vår unge heltinne.

Jeg reagerte flere ganger på oversettelsen, spesielt i begynnelsen. Men så bestemte jeg meg for å ikke henge meg opp i bagateller og smårusk. Cricket er jo kjedelig, og de delene av boka der spillet blir beskrevet og forklart er også kjedelig. Men heldigvis er det ikke alt for mye cricketsnakk – for boka er god! Jeg driver og framsnakker den hele tiden, og den var så spennende at jeg måtte sniklese slutten. Og når jeg snikleser slutten midt i boka, da er jeg fornøyd med boka, da har det vært en god leseopplevelse.

Og hva er det som gjør boka så spennende? Ja, det var jo den kjærligheten da. Rukhsana har vært sammen med en kjekk og vakker mann i Dehli, men familien ønsket at hun skulle gifte seg med en slektning fra Kabul, så hun forlot den kjekke i India og reiste hjem til Kabul. Videre er det jo spennende med en kvinnelig trener for et cricketlag – spesielt når konsekvensene er døden, hvis de blir oppdaga. Og så er jo selve konkurransen spennende. Hvem vinner, og hvorfor og hvordan går det, og hvordan går det nå med den kjærligheten?

Så jeg konkludere med at boka er god, uten for mange endimensjonale karakterer, og med en fin spenningskurve.

Denne boka kommer jeg til å snakke om på litterære lunsjer og på mine besøk på andre bibliotek denne vårsesongen.

Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.

Kommentarer

  1. Denne boken har jeg i hyllen, og nå gleder jeg meg til å lese den. Takk for fin omtale :)

    SvarSlett
  2. Jeg har også vært veldig spent på denne; bare tittelen og framsidebildet er egentlig nok til å vekke nysgjerrigheten hos meg!

    SvarSlett
  3. Denne kikket jeg litt på på Norli i dag, ble fenget av omslag og tittel.. Artig å høre at den var bra. Og noen ganegr må men bare s ebort fra smprusk hvis historien ellers er god.;)

    SvarSlett
  4. Å, denne har jeg ikke hørt om. Er den oversatt fra engelsk?

    SvarSlett
  5. Har denne på engelsk, men lånte den norske utgaven på biblioteket. Lurer veldig på om jeg skal lese den på engelsk likevel, om det er originalspråket.

    SvarSlett
  6. Tine: Takk takk :-)

    Berit: Ja, spennende tittel og ganske spennende bok også.

    Anita : Ja, helt riktig :-)

    Knirk : Den er oversatt fra engelsk ja, av Kari og Kjell Risvik

    Bokelskerinnen: Ja, er du pirkete så ta gjerne den engelske utgaven :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.