Gå til hovedinnhold

Catharina Ingelman-Sundberg: Svindel og multelikør : Silke forlag, 395 sider



Publisert i Altaposten 1. mars 2013

Ny svensk underholdningsroman med pensjonister som med gode grep om rullatorene utfører eksepsjonelle kupp.

Svindel og multelikør er journalisten, arkeologen og historikeren Catharina Ingelman-Sundberg første kriminalroman. Og der må jeg nok stoppe og rette på meg selv. For selv om forlaget skriver at dette er en kriminalroman vil jeg stille en del kritiske spørsmål til den bibliotekaren som plasserer denne på krimhylla. For rett nok skjer det flere forbrytelser, og den jugoslaviske mafiaen blir innblandet, men noen kriminalroman er det ikke.

Når fengselsmaten frister

Boka handler om fem pensjonister, alle bosatt på eldresenteret Diamanten. De har vært venner i mange år, og hadde sett for seg en deilig pensjonisttilværelse i avslappende omgivelser. Men så skulle kommunen spare penger, og en skruppelløs og kald mann kjøpte Diamanten, innførte heftige sparetiltak, og medisinerte beboerne så kraftig at de stort sett sov hele døgnet. Ikke ble det mer enn to kopper kaffe om dagen, og hveteboller og marsipankake var noe de bare kunne drømme om. Det samme var lufteturer, aktiviteter og annen hygge. Og dermed vokste uhyggen og en sur og mistrøstig stemning begynte å spre seg. Helt til våre fem pensjonister oppdaget at forholdene er mye bedre i fengsel enn på eldresenteret. I fengselet får man selv velge hva man vil spise og man blir luftet en gang for dagen. Derfor bestemmer pensjonistene seg for å rømme fra Diamanten, gjøre et kupp, bli oppdaget og sone en stund i et koselig fengsel.  

Litt kjedelig

Det er en god ide, og mange lesere vil elske denne boka som har masse humor, er samfunnskritisk og har noen ganske fiffige løsninger.

Jeg har likevel noen innvendinger. Boka er for lang, og jeg kjedet meg i perioder. Og så virker det som oversetteren har slurvet. Det skal ikke være nødvendig å måtte bruke google oversettertjeneste når jeg leser en lettbent underholdningsroman som er oversatt fra svensk til norsk.

Terningkast 4

Kommentarer

  1. Hmmm, var den bedre enn 100åringen, synes du?, eller potensgiverserien?

    SvarSlett
  2. Den er som potensgiverne. Likte 100 åringen bedre.

    SvarSlett
  3. Fin blogg du har :-)

    Enig med deg - denne boka var for lang og til tider kjedelig! Kjenner jeg har lest nok om svenske pensjonister som er ute på eventyr.

    Syns hundreåringen var i en helt annen klasse - den boken likte jeg veldig godt.

    SvarSlett
  4. Hm..., da skal ikke denne boken fremskyndes i hvertfall. Takk for god omtale :)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.