Gå til hovedinnhold

Fay Weldon : Huset Dilberne, 320 sider : Juritzen forlag



Når helter falmer - Publisert i Altaposten 19. mars 2013

Blir alt bare bedre med årene? Fay Weldon har i sitt 82. år kommet ut med ny roman, og ikke bare det, dette er første bok i en planlagt trilogi. Dama har mot nok, men sitter håndverket like godt som før?

Da jeg var i tjueårene, altså i gamle dager, var Fay Weldon min favorittforfatter. Jeg leste alt hun skrev, og En hunndjevels bekjennelser leste jeg så mange ganger at jeg kunne deler av den utenatt. De siste bøkene fra Weldon har skuffet meg, og spesielt har jeg savnet de sterke kvinneskikkelsene som har tatt fandenivoldske grep om egne og andres liv.

I årets store roman fra Weldon frister forlaget med at den gamle forfatteren er tilbake der hun startet sin karriere, altså med å skrive om de rike og deres tjenere på slutten av 1890-årene. Fay Weldon skrev manus til fjernsynsserien ”Herskap og tjenere”. En serie mange kjenner og har fulgt på NRK på søndagskveldene.

Lite nytt

En oktoberdag i 1899 skjønner hele den ærverdige familien Dilberne, som består av foreldrene Isobel og Robert og de voksne barna Rosina og Arthur at de står foran store forandringer. Familien lever et liv med tjenere, overdådige middager og fine klær. Denne oktoberdagen kommer meldingen om at gullgruvene Robert har investert store deler av familieformuen i, er havnet på boernes hender, og familien vil være konkurs hvis advokaten deres bestemmer seg for å inndrive gjelden de har til ham. Men familien Dilberne er ikke tapt bak noen hestekjerre, eller en automobil med dampmotor som den unge Arthur er så overmåte begeistret for. Mor og far Dilberne bestemmer seg for å la titlene deres, greve og grevinne, jobbe for seg, og forsøker å finne rike ektefeller til sine barn. Og dermed er jakten i gang, og tjenerskapet følger nøye med og slarver og spekulerer, mens familien Dilberne bruker stadig mer av de pengene de ikke har.

Ingen overraskelser

Huset Dilberne er en roman som gir et fint tidsbilde på hvordan det kunne være blant adelen og deres tjenere, men lite i denne romanen gjorde inntrykk på meg. Det er på det jevne, og helt uten overraskelser. Innimellom kommer det noen fine setninger og gode observasjoner, men noe annet ville vært helt utenkelig, det er jo tross alt Fay Weldon som har skrevet denne boka.

Terningkast 3

Kommentarer

  1. Eg har denne liggande frå biblioteket, og har sett fram til å lese den. Eg har ingen kjennskap til Fay Weldon frå før, så det blir spennande å sjå kva eg syns til slutt:-)

    SvarSlett
  2. Nettopp, nettopp. Det er jo fint å skrive bøker fram til man er gammel. At man ser på livet som en eneste lang mulighetstrip. At man kan få ny viktig jobb når man er 76 år, som paven - at man kan debutere i voksen alder (som forfatter vel og merke, men selvsagt også i andre sammenhenger) og at man bare kan skrive som Fay Weldon. Og så ble det kanskje ikke så bra. Men det trenger jo ikke henge sammen med alderen på dama. Vel. Sjekk bloggen min forresten. Valpebilder. :o) Hvor mange hunder har du egentlig? Eller er de ikke dine? Er det huskier? Eller hadde ikke du noe annet? Nei, nå ble jeg usikker kjenner jeg.....

    SvarSlett
  3. Hei Elida: Fay Weldon er jo bra, kanskje bare jeg som er blitt forvent. Blir spennende å se hva du konkluderer med.

    Hei knirk: Skal inn på bloggen din nå. Tar oppdatering på hundestatusen vår der :-) skjønner godt at det er vanskelig å holde greie på antallet hunder her i Alta.

    SvarSlett
  4. Etter jeg sist leste ei Weldonbok, ifjor tror jeg, sverget jeg på at jeg skulle lese MASSE Weldon, og har plukket med meg flere fra loppis. Så har det godt som det går med alle slike ambisjoner. Ingenting lest. Jeg vil bare sove
    , men Weldon er fremdeles god, selv om jeg tror jeg foreløpig holder meg til de gamlere bøkene.

    SvarSlett
  5. Ingalill : Hold deg til gamleweldonbøker :-)

    SvarSlett
  6. May Grethe : Var inne og leste din anmeldelse nå :-) - vi var visst veldig enig.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.