Gå til hovedinnhold

Fay Weldon : Huset Dilberne, 320 sider : Juritzen forlag



Når helter falmer - Publisert i Altaposten 19. mars 2013

Blir alt bare bedre med årene? Fay Weldon har i sitt 82. år kommet ut med ny roman, og ikke bare det, dette er første bok i en planlagt trilogi. Dama har mot nok, men sitter håndverket like godt som før?

Da jeg var i tjueårene, altså i gamle dager, var Fay Weldon min favorittforfatter. Jeg leste alt hun skrev, og En hunndjevels bekjennelser leste jeg så mange ganger at jeg kunne deler av den utenatt. De siste bøkene fra Weldon har skuffet meg, og spesielt har jeg savnet de sterke kvinneskikkelsene som har tatt fandenivoldske grep om egne og andres liv.

I årets store roman fra Weldon frister forlaget med at den gamle forfatteren er tilbake der hun startet sin karriere, altså med å skrive om de rike og deres tjenere på slutten av 1890-årene. Fay Weldon skrev manus til fjernsynsserien ”Herskap og tjenere”. En serie mange kjenner og har fulgt på NRK på søndagskveldene.

Lite nytt

En oktoberdag i 1899 skjønner hele den ærverdige familien Dilberne, som består av foreldrene Isobel og Robert og de voksne barna Rosina og Arthur at de står foran store forandringer. Familien lever et liv med tjenere, overdådige middager og fine klær. Denne oktoberdagen kommer meldingen om at gullgruvene Robert har investert store deler av familieformuen i, er havnet på boernes hender, og familien vil være konkurs hvis advokaten deres bestemmer seg for å inndrive gjelden de har til ham. Men familien Dilberne er ikke tapt bak noen hestekjerre, eller en automobil med dampmotor som den unge Arthur er så overmåte begeistret for. Mor og far Dilberne bestemmer seg for å la titlene deres, greve og grevinne, jobbe for seg, og forsøker å finne rike ektefeller til sine barn. Og dermed er jakten i gang, og tjenerskapet følger nøye med og slarver og spekulerer, mens familien Dilberne bruker stadig mer av de pengene de ikke har.

Ingen overraskelser

Huset Dilberne er en roman som gir et fint tidsbilde på hvordan det kunne være blant adelen og deres tjenere, men lite i denne romanen gjorde inntrykk på meg. Det er på det jevne, og helt uten overraskelser. Innimellom kommer det noen fine setninger og gode observasjoner, men noe annet ville vært helt utenkelig, det er jo tross alt Fay Weldon som har skrevet denne boka.

Terningkast 3

Kommentarer

  1. Eg har denne liggande frå biblioteket, og har sett fram til å lese den. Eg har ingen kjennskap til Fay Weldon frå før, så det blir spennande å sjå kva eg syns til slutt:-)

    SvarSlett
  2. Nettopp, nettopp. Det er jo fint å skrive bøker fram til man er gammel. At man ser på livet som en eneste lang mulighetstrip. At man kan få ny viktig jobb når man er 76 år, som paven - at man kan debutere i voksen alder (som forfatter vel og merke, men selvsagt også i andre sammenhenger) og at man bare kan skrive som Fay Weldon. Og så ble det kanskje ikke så bra. Men det trenger jo ikke henge sammen med alderen på dama. Vel. Sjekk bloggen min forresten. Valpebilder. :o) Hvor mange hunder har du egentlig? Eller er de ikke dine? Er det huskier? Eller hadde ikke du noe annet? Nei, nå ble jeg usikker kjenner jeg.....

    SvarSlett
  3. Hei Elida: Fay Weldon er jo bra, kanskje bare jeg som er blitt forvent. Blir spennende å se hva du konkluderer med.

    Hei knirk: Skal inn på bloggen din nå. Tar oppdatering på hundestatusen vår der :-) skjønner godt at det er vanskelig å holde greie på antallet hunder her i Alta.

    SvarSlett
  4. Etter jeg sist leste ei Weldonbok, ifjor tror jeg, sverget jeg på at jeg skulle lese MASSE Weldon, og har plukket med meg flere fra loppis. Så har det godt som det går med alle slike ambisjoner. Ingenting lest. Jeg vil bare sove
    , men Weldon er fremdeles god, selv om jeg tror jeg foreløpig holder meg til de gamlere bøkene.

    SvarSlett
  5. Ingalill : Hold deg til gamleweldonbøker :-)

    SvarSlett
  6. May Grethe : Var inne og leste din anmeldelse nå :-) - vi var visst veldig enig.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…