Gå til hovedinnhold

Fay Weldon : Huset Dilberne, 320 sider : Juritzen forlag



Når helter falmer - Publisert i Altaposten 19. mars 2013

Blir alt bare bedre med årene? Fay Weldon har i sitt 82. år kommet ut med ny roman, og ikke bare det, dette er første bok i en planlagt trilogi. Dama har mot nok, men sitter håndverket like godt som før?

Da jeg var i tjueårene, altså i gamle dager, var Fay Weldon min favorittforfatter. Jeg leste alt hun skrev, og En hunndjevels bekjennelser leste jeg så mange ganger at jeg kunne deler av den utenatt. De siste bøkene fra Weldon har skuffet meg, og spesielt har jeg savnet de sterke kvinneskikkelsene som har tatt fandenivoldske grep om egne og andres liv.

I årets store roman fra Weldon frister forlaget med at den gamle forfatteren er tilbake der hun startet sin karriere, altså med å skrive om de rike og deres tjenere på slutten av 1890-årene. Fay Weldon skrev manus til fjernsynsserien ”Herskap og tjenere”. En serie mange kjenner og har fulgt på NRK på søndagskveldene.

Lite nytt

En oktoberdag i 1899 skjønner hele den ærverdige familien Dilberne, som består av foreldrene Isobel og Robert og de voksne barna Rosina og Arthur at de står foran store forandringer. Familien lever et liv med tjenere, overdådige middager og fine klær. Denne oktoberdagen kommer meldingen om at gullgruvene Robert har investert store deler av familieformuen i, er havnet på boernes hender, og familien vil være konkurs hvis advokaten deres bestemmer seg for å inndrive gjelden de har til ham. Men familien Dilberne er ikke tapt bak noen hestekjerre, eller en automobil med dampmotor som den unge Arthur er så overmåte begeistret for. Mor og far Dilberne bestemmer seg for å la titlene deres, greve og grevinne, jobbe for seg, og forsøker å finne rike ektefeller til sine barn. Og dermed er jakten i gang, og tjenerskapet følger nøye med og slarver og spekulerer, mens familien Dilberne bruker stadig mer av de pengene de ikke har.

Ingen overraskelser

Huset Dilberne er en roman som gir et fint tidsbilde på hvordan det kunne være blant adelen og deres tjenere, men lite i denne romanen gjorde inntrykk på meg. Det er på det jevne, og helt uten overraskelser. Innimellom kommer det noen fine setninger og gode observasjoner, men noe annet ville vært helt utenkelig, det er jo tross alt Fay Weldon som har skrevet denne boka.

Terningkast 3

Kommentarer

  1. Eg har denne liggande frå biblioteket, og har sett fram til å lese den. Eg har ingen kjennskap til Fay Weldon frå før, så det blir spennande å sjå kva eg syns til slutt:-)

    SvarSlett
  2. Nettopp, nettopp. Det er jo fint å skrive bøker fram til man er gammel. At man ser på livet som en eneste lang mulighetstrip. At man kan få ny viktig jobb når man er 76 år, som paven - at man kan debutere i voksen alder (som forfatter vel og merke, men selvsagt også i andre sammenhenger) og at man bare kan skrive som Fay Weldon. Og så ble det kanskje ikke så bra. Men det trenger jo ikke henge sammen med alderen på dama. Vel. Sjekk bloggen min forresten. Valpebilder. :o) Hvor mange hunder har du egentlig? Eller er de ikke dine? Er det huskier? Eller hadde ikke du noe annet? Nei, nå ble jeg usikker kjenner jeg.....

    SvarSlett
  3. Hei Elida: Fay Weldon er jo bra, kanskje bare jeg som er blitt forvent. Blir spennende å se hva du konkluderer med.

    Hei knirk: Skal inn på bloggen din nå. Tar oppdatering på hundestatusen vår der :-) skjønner godt at det er vanskelig å holde greie på antallet hunder her i Alta.

    SvarSlett
  4. Etter jeg sist leste ei Weldonbok, ifjor tror jeg, sverget jeg på at jeg skulle lese MASSE Weldon, og har plukket med meg flere fra loppis. Så har det godt som det går med alle slike ambisjoner. Ingenting lest. Jeg vil bare sove
    , men Weldon er fremdeles god, selv om jeg tror jeg foreløpig holder meg til de gamlere bøkene.

    SvarSlett
  5. Ingalill : Hold deg til gamleweldonbøker :-)

    SvarSlett
  6. May Grethe : Var inne og leste din anmeldelse nå :-) - vi var visst veldig enig.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Therese Bakkevoll : Tallboy : Samlaget : 309 sider

Publisert i Altaposten 26. mai 2023   Elegant om Åsgård, Tirpitz og grenseoverskridelser   Det er 12. november og T er på jobb på akuttavdelinga på Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø. Hun står ved vinduet og ser mot plassen der Tirpitz ble bombet på nøyaktig samme dag mange år tidligere. T er opptatt av dramaet på Tirpitz, hun har lest seg opp på historiene om skipet, hun kjente rutinene ombord. Hun kjenner navnene på mange av de unge mennene som var ombord på krigsskipet som ble senket av tallboybomber 12. november 1944. Farfaren til T jobbet med å sikre verdiene på skipet i årevis etter krigen, og han fant noen skatter han gjemte vekk, blant annet en ring. Nå ligger bestefaren for døden, og T drar for å besøke han på sykehuset, hun vil ha de siste historiene, de siste skildringene fra en som opplevde dramaet. Men T er sliten, og i jobben som miljøterapeut på Åsgård får hun lett tak i medisiner som hjelper på søvnløshet og uro. Hun trenger ikke å gå i noe medisinskap for å hente pi

Ingvild H. Rishøi : Stargate – en julefortelling : Gyldendal : 144 sider

Publisert i Altaposten 29. november 2021 Pikene med nålestikkene        Det er 10 år gamle Ronja som har fortellerstemmen i denne uforglemmelige julefortellingen.  Ronja  bor sammen med den 16 år  gamle storesøsteren   Melis sa og  den alkoholiserte  faren.  Til tross for at det er mye kjærlighet innad i familien bruker faren det meste av sin oppmerksomhet, sine penger og sin tid på  puben Stargate på Grønland.    Jentene spiser  H avrefras  med melk til de fleste måltidene, og det e r  Melissa som ringer til  farens kreditorer og lyver for å dekke over for ham. Ronja er full av håp om at faren en dag skal få seg en jobb, betale regninger, være sammen med dem, lage mat, og være en de kan stole på . Ronja drømmer om hytteturer der faren låser døra om kvelden og sier «i kveld skal ingen ut». Storesøster  Melissa har gitt opp håpet.      Jentene er livredde for barnevernet, både fordi de kjenner barn som er blitt henta på skolen og som de aldri har sett igjen, men også fordi de bodde på