Gå til hovedinnhold

Ungdommens kritikerpris 2013

Det var Eivind Hofstad Evjemo som vant med romanen Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet. Boka er på 500 sider og beskriver mellommenneskelige forhold i en liten kommune i dagens Norge.



I juryens uttalelse heter det blant annet:
Dette er en bok du kan låse inn i et skap, hente frem om mange, mange år og lese på nytt. Den gir et bilde av samfunnet i dag. Den er et portrett av oss, hvordan vi er som folk, hvordan vi har det, at vi av og til ikke gidder bry oss. Den får oss til å stille spørsmålet: Skal vi la det være slik, eller skal vi gjøre noe med det?
Prisen er et portrettbilde av vinneren, tegnet av Lars Fiske. Vinnerboka blir kjøpt inn i 300 eksemplar og sendt ut til skolebibliotekene ved videregående skoler i landet. Vinneren Eivind Hofstad Evjemo var rørt, og takket elevene:
- Det er ikke så lenge siden jeg selv var elev på videregående og ble opptatt av litteratur. At dere har valgt en 500 siders bok om en norsk kommune synes jeg er interessant. Det er en stor anerkjennelse for meg. Tusen takk, sa Eivind Hofstad Evjemo.
Tekst uthevet er lånt fra Foreningen !Les.

Jeg har vært kritikerfadder for en klasse fra Honningsvåg i Finnmark. Alle bøkene er lest, men ikke alle er omtalt er på bloggen, og vinnerboka har jeg visst ikke skrevet noe om. Jaja, sånn kan det gå. Jeg gratulerer Eivind Hofstad Evjemo så mye!

Lenker relatert til Ungdommens Kritikerpris 2012/2013 på min blogg:

En samleomtale med blant annet Hjem til meg av Trude Marstein.
Litt om veien til Honningsvåg og hvem som er nominert, og litt om klassen.
Lesesirkel på Studenthuset City 28. februar 2013 - der Wenche-Britt Hagabakken var "med".
Mona Høvring : Venterommet i Atlanteren - Anmeldelse publisert i Altaposten 19.februar 2013
Vigdis Hjorth : Leve Posthornet - Anmeldelse publisert i Altaposten 9. januar 2013


Kommentarer

  1. Er det ikke typisk at man aldri blogger om vinneren? Og hva var det egentlig kritikergruppa di sa om Vigdis? Det har jeg lurt på lenge.
    Forresten fant jeg ut at 5.april slettes ikke var i påska, og hvis jeg ikke har tabbet meg ut der, vil jeg selvfølgelig være med i teater.
    (forbehold om at jeg er elendig på datoer og langsiktig planlegging)

    SvarSlett
  2. Veldig typisk og kritikergruppa stemmer, og så telles det, og så kommer det noen navn som kan stemmes på og så videre og så videre....

    5. april er jo heldigvis ikke i påska, og jeg sier hipp hurra for at du blir med på teater :-) Samisk stykke, men ingen av de andre; lise, Elin og Silje kan samisk, og ikke jeg heller, og man skal kunne skjønne hva som skjer likevel, og det er snakk om en hyttetur med fyll og fest og morro :-) Så fort deg og kjøp billett, det er ingen plassbilletter til denne forestillinga :-)

    SvarSlett
  3. Ingalill blir med! GEEEENIALT!

    Og den boka som vant har jeg tenkt så mange ganger at jeg har lyst til å lese, men lurer nå på om det blir en sånn bok som jeg aldri får lest, bare tenker at jeg skal lese!

    SvarSlett
  4. Knirk: Ja, genialt :-)

    Bunken med bøker som skulle vært lest blir bare større og større - i hvert fall hvis man ikke tar noen seriøse grep. Jeg gjør det, eller prøver å ta de grepene, bestiller ikke bøker fra forlagene f.eks, men det nytter lite - det strømmer på :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.