Else Barratt-Due : På scenen i ditt eget liv : Cappelen Damm, 153 sider. Bok tre i kvinne/mann prosjektet 2013

Else Barratt-Due er cand-philol med hovedfag i teatervitenskap og en master i teaterregi. Hun har masse erfaring, både fra NRK som instruktør, dramaturg, produsent og prosjektleder og som dramapedagog, universitets – og høyskolelektor.

I denne boka øser hun av sin erfaring og gir hjelp til deg som skal presentere og prestere foran et publikum. Om det er brukere på biblioteket, elever, kollegaer eller andre - målet med boka å gi leseren hjelp til å sette sitt eget fingeravtrykk på det som skal presenteres

Dette er bok tre i mitt 2013 prosjekt, der jeg leser sakprosa og noterer ned navn og kjønn, og så teller jeg etterpå.

Bok 1 var Litteraturkritikk av Erik Bjerck Hagen. Når boka var ferdig lest var stillingen slik;

kvinner : 33, menn 293.

Bok 2 var Bli best med mental trening av Erik Bertrand Larsen. Boka lånte jeg på biblioteket og jeg rakk ikke å bli ferdig å lese før lånetiden var gått ut, og med lang kø på boka bestemte jeg meg for å levere den inn. Men jeg leste halvparten av boka – del 1 og der ble resultatet dette: Kvinner : 5, menn :76.

Boka handler om hvordan man skal beherske å stå på scenen/fremføre et budskap og det gis eksempler på teknikker, situasjoner og det blir gitt gode råd.

”En god forberedelse har som regel mye å si for en god gjennomføring”.

Når du skal legge frem et budskap trenger du å forberede deg på hva du skal si og hvordan du skal si det.

Christoper Booker mener at det kun finnes syv plot i verden og disse plotene er:

- - å overvinne monsteret

- - fra fattig til rik

- -på leting

- - reisen og tilbakekomsten

- -komedie

- -tragedie

- -gjenfødelse

En presentasjon er en fortelling.

Betydning av vårt eget perspektiv:

”Vi legger merke til og knytter oss til det som gir en resonans i forhold til egne erfaringer”.

Veldig viktig at du gir publikum et innblikk i hva som kommer til å skje i løpet av presentasjonen.

”Hvordan man fremstår fysisk, har mye å si for hvordan du blir lyttet til.” – side 55

Så presenteres noen teknikker og øvelser som handler om å bli kjent med egen pust.

- Stemmen er selvfølgelig et viktig formidlingsverktøy og stemmer avslører det meste. Publikum leser stemmen din og leser DEG!

Som formidlere må vi tørre å gi av oss selv. Vi må vise følelser og engasjement!

Vi ”lekker” og viser frem alt i en formidlingssituasjon, selv om vi ikke er klar over det.

Fysisk form, stemme, kroppsspråk, ansiktsuttrykk – blir tolket av andre.

Hele tiden og som formidlere må vi være oppmerksom på dette. En maske kan være statustappende, og vi bør være oppmerksom på hvor krevende det er å ha kontroll på egen maske.

- Hva mister vi hvis vi mister masken?

- Hvordan lære seg å styre masken?

Forfatteren viser oss hvordan vi kan lære oss å styre maskene.

Innstillingen vi har til oss selv er viktig. Vi må bestemme oss for at det vi sier er viktig. At vi har en rett til å si det vi sier og at publikum er her frivillig.

Menn:

Ibsen

Christopher Booker

Jerzy Grotowski

Aristoteles

Bertolt Brecht

Lajos Egri

Peter Slade

Erik Lerdahl

Jostein Gripstad

Anders Johansen

Roy Jacobsen

Carl Gustav Jung

Paul Moxnes

Desmond Morris

Martin Buber

Morten Emil Berg

Erving Goffman

Karl Ove Knausgård

Konstantin Stanislavsky

Thor Hegerdahl

Ove Solum

Helge Andersen

Kvinner:

Sissel Lie

Uta Hagen

Virginia Satir

Maru Bjørkeng

Anita Husum Nilsen

Og resultatet her blir:

Menn: 22

Kvinner : 5

Bedre kjønnsfordeling enn i de to første bøkene, men likevel skuffende.

Hva syns jeg om boka da? Ja, og tja. Det vil si at boka er full av nyttig informasjon og teknikker, men den er nok beregnet for mennesker som ikke har stått foran publikum før, eller for de som sliter i slike situasjoner. Og siden jeg elsker å stå på en scene og snakke om litteratur traff boka dårlig.

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...

Les mer

Solgunn sitt

Søk i denne bloggen