Gå til hovedinnhold

Finnmarksløpet 2013, Skoganvarre og en liten tur til Finland



Lørdag var det jobbdag for meg. Med tusenvis av mennesker i gågata, rett på yttersia biblioteket ble jeg litt påvirket av stemninga. Pål var ute og tok noen bilder.



Det første bildet er av Nina Skramstad og hennes hunder. Syns det var så morsomt med den supergira hunden som spiste snø, men vet ikke helt om det kommer frem på bildet. Som du ser; mye styr, media og aktivitet.

Klokka 15.10 var jeg ferdig på jobb, klokka 15.20 starta Pål, svigermor (på 81 år) og jeg selv mot Skoganvarre, det andre sjekkpunktet. Vi hadde bestilit en leilighet på Skoganvarre Villmarkssenter, en leilighet som lå noen meter fra sjekkpunktet. Det er 20 mil fra Alta til Skoganvarre, men vi må over to fjelloverganger, og i går havna vi midt i et polart lavtrykk. Jeg skjønte det når vi var på tur mot bommen på Sennalandet, og sa til Pål at veien sikkert var stengt. Neida, sa han - og fikk rett.

Men veien ble stengt noen minutter etter at vi starta, slik at vi HELDIGVIS bare trengte å konsentrere oss om å holde bilen på veien, og ikke trengte å være redd for å møte andre bila. Det var som å kjøre i en sekk med hvit snø. Vi så bare fra stikke til stikke. Og dette er på en veistrekke der jeg for noen år siden satt fast 6 timer i en kolonnekjøring, der kolonna hadda brøytebil foran og bak - likevel gikk det ikke. Så, jeg var litt småsvett og kjente at det ble litt klaustrofobisk, men så gikk det jo bra. Det andre fjellet; Hatter, var som en drøm å kjøre over, og da vi kom til Porsangerfjorden var det fint vær igjen. Vi kom frem til Skoganvarre og ble møtt med nyheter om at de fleste handlerbilene sto ved bommen på Sennalandet og venta på bryøytebil og kolonne, og det hadde de gjort lenge. Så - deilig å komme frem til sjekkpunkt Skoganvarre selv om det var innmari mye folk der.


NRK var nede på isen og gjorde opptak, og det ene hundespannet etter det andre kom inn. Vi tok imot noen, snakket med litt kjentfolk og så gikk vi opp i hytta, laget finnbiff og tok oss noen glass rødvin. Luksushytteliv.

Vi sto opp ganske tidlig på søndagsmorgen, da var det kun ett hundespann igjen, Dave King fra Alaska. Han brøt på Skoganvarre, og hvorfor han brøt, det vet jeg ikke. Jeg snek meg til noen bilder, og følte meg som en paparazzi.


Her er sjekkpunkt Skoganvarre - søndag morgen. Bare halmen og lyskasterne igjen.

Nå vi fra Alta står i Skoganvarre og vil hjem har vi to muligheter. Enten kan vi kjøre tilbake samme vei som vi kom, eller vi kan kjøre om Karasjok. Velger man turen om Karasjok er det litt lengre, men det er  ofte mye bedre vær på innlandet, og dessuten, tralala, det er jo så nært til Finland. Bare 2 mil fra Karasjok sentrum er Karigasniemi tollstasjon, og bare 200 meter fra den igjen ligger det flere matbutikker. Så vi valgte indre riksvei, og tok turen til Finland. På veien opp til grensa kom vi på at vi hadde glemt passet til Lihku og dermed måtte svigermor (hun ville veldig gjerne vente i bilen) og Lihku sitte i bilen på tollstasjonen og vente mens vi kjøpte deilig finsk KJØTT. For dere som ikke er vant til å handle i Finland så skjønner dere nok ikke hva jeg snakker om.






Men finlenderne har nydelig badsturøkt skinke og bacon, og det er 100 gang bedre enn norsk skinke og bacon, og derfor var det disse matvarene vi lastet vognen full med. Og så kjørte vi tilbake til Alta - ca 30 mil ble tilbaketuren på, og med skiftende vær, med snø og fokk var jeg glad da vi endelig fikk parkert hjemme.

Tre av våre huskier har gått Finnmarksløpet tidligere år; Kyra, Emil og Øre og det er hunder som i dag får sledeturer tre gang i uka på vinteren og på sommeren bruker vi de mest til sykling og turgåing.


                               Emil og Kyra
                           
Eh - bokblogg ja. Jeg hadde en bok med meg på tur. Boka ble ikke åpna, men for spesielt interesserte kan jeg si at det var DENNE.

Kommentarer

  1. HAHA - nå ler jeg her - du fikk sneket litt boksnakk inn i slutten av innlegget. Genialt ;o)
    Flott tur du har vært på! Jeg har vært samme runden, men på sommerstid da. Ett av de årene vi kjørte "Finnmark rundt" via Finland og fluefisket der oppe. Frister mer og mer å reise opp på vinterstid, selv om jeg nok foretrekker kjørbare veier... Flere bilder fra deg nå så har du solgt meg nok en tur nordover :-D

    SvarSlett
  2. Hehe, ja jeg prøver jo å ha litt litteratur selv på reisebloggpostene.

    Skal snart legge ut flere bilder :-), så du får bare bestille billetter :-)

    SvarSlett
  3. Jeg liker ikke glatte veier og snø på fjellet i motsetningen til hun snowboardbaben over, men jeg har opparbeidet en snikende interesse for hundekjøring, hundetv, hundeforum og hundebilder, etter jeg selv ble hundeier - og ble derfor litt misunnelig likevel.
    Jeg måtte ta meg i det og tenke på det du skrev om stålkanter og skiferdigheter for å at grønnfargen skulle avta.

    Hadde jeg vært der hadde jeg uansett vært for opptatt med å misunne de som faktisk kjørte og deltok = divine discontent med stadig grønnere gress på andre siden. Vakre hunder!

    SvarSlett
  4. Hehe, Marianne er altså snowboardbabe :-) Og skjønner godt den snikende interessen for hundekjøring, det er hårreisende morsomt....

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Alle mot 1 - et program som dyrker og viser frem menn

Lørdagsunderholdning 
Alle mot 1, storsatsningen til NRK samler et stort antall nordmenn foran skjermene, og i kveld, etter å ha sett på programmet flere lørdagskvelder begynte jeg å undres over den underlige kjønnsbalansen for de som utfører konkurransene. Etter å ha foretatt en opptelling syns jeg at resultatet er skremmende. Program 7 er sesongens lavmål med 0 kvinnelige utøvere. Lysten til å se hvordan kjønnsbalansen har vært i de tidligere sendte programmene ble så påtrengende at jeg bare måtte ta en kjapp gjennomgang.

Jeg har tatt vekk eksperimenter der det er mange utøvere, og der det er f.eks to utøvere,  men der begge kjønn er representert. 
Program 1; Knut Johan med kanonball, Thea i kickboxing, Fredric i drifting, Eirik i trommesolo, to franske menn som er paragliderpiloter: Resultat; 5 menn og 1 kvinne.
Program 2; Sigrid i spydkast, Stian i turning, Øystein bilkjører: 2 menn, 1 kvinne. 
Program 3; basespillspillerne Martinius og Ryan, Shuffleboard Ylva, tennisspiller Marle…

Tina Lisø : Bare en tanke : 76 sider

Nydelige dikt om hverdagen og kjærligheten som gjør deg bevisst kraften av å være NÅ!
Det er ikke sånn at jeg kjenner Tina kjempegodt, men jeg kjenner henne litt, og alt det jeg vet fra møtene med henne, og fra det folk forteller om møtene med henne gjør at jeg kan si at den boka som hun nå gir ut er en typisk Tinabok.
Tina er altså ganske nydelig, og hun sprer varme og glede både personlig og nå gjennom egen poesi. Jeg har fulgt henne på Instagram i flere år, og da hun begynte å legge ut dikt ble jeg litt forbauset over at hun ikke nevnte forfatteren til diktene! Kanskje hun ikke visste at det var ansett som lite heldig å publisere dikt uten å kreditere den som hadde skrevet verket? Tenke jeg. Men der tok jeg jo gruelig feil, for diktene var det jo Tina selv som hadde skrevet. Jeg deler tre dikt fra samlingen, og jeg kan jo ikke anmelde denne siden jeg kjenner Tina, men jeg kan fortelle om den og jeg kan si at jeg syns at boka er helt nydelig!


Trenger bare noen minutter
Trekker meg ba…

Intervju med Tharaniga Rajah og anmeldelse av debutromanen Det er lenge til skumring

Publisert i Altaposten 31.10. 2018


Debuterer med bok om krig mellom samer og nordmenn
Det var i midten av september jeg første gang så navnet Tharaniga Rajah. Hun var en norsk debutant som skulle delta på litteraturfestivalen Kapittel i Stavanger i en programpost som het Danmark i krig og Sameland i opprør. Jeg skjønte at jeg måtte få vite mer om denne forfatteren, og da passet det jo godt at jeg hadde planlagt en stavangertur akkurat den helga. 
Tharaniga Rajah er født i 1984 i Moi i Rogaland, og hun sier at hun har dobbel identitet, hun er en tamilsk rogalending. Hun debuterer i slutten av oktober med Det er lenge til skumring, en skjønnlitterær utgivelse som i følge forlaget er lagt til en alternativ norsk virkelighet. Norge har utsatt samene for utrenskning og den skandinaviske krigen er over. En mor og en datter flytter til Karasjok for å prøve å bli en del av fellesskapet i den nye samiske staten.Samer fra hele verden reiser til Finnmark for å skape seg et nytt liv der, men den nye…