Absurd, sjokkerende og god!
Tenk deg et samfunn der kun kvinner får gå fritt, og der det som er igjen av hanner i verdenen er plassert på godt bevoktede avlssentre. Slik er virkeligheten i Maren Uthaugs siste roman, som er blitt en skrekkelig, morsom og ganske tankevekkende historie.
Vi er noen hundre år inn i fremtiden, og vi følger fire kvinner og deres kamp for livet. En av kvinnene er Medea. Hun lager kaker av menstruasjonsblod, sjokolade og røtter, en blanding som hun selger til de prostituerte litt lenger ned i gata. De prostituerte er kvinner med påsydd penis, eller vedheng, som det kalles nå. I huset til Medea finnes en hemmelighet som hun og de to andre kvinnene i huset er livredde for skal oppdages. De har en lys levende liten hann boende hos seg. De fleste svangerskap som fører til guttebarn blir avbrutt, kun 11 % av fødslene kan gi hanner, og alle hanner skal plasseres rett på avlsavdelinger for opplæring.
De farlige hannene
Kvinnene er livredde menn, og ingen av de som nå lever har sett en mann i det fri. Mennene er farlige, de var fulle av testosteron, skadet kvinner og barn og tenkte kun på egen nytelse og makt. Det finnes historier om da menn bestemte og flere og flere kvinner ble syke av angst og depresjon. Årsaken til sykdommene som herjet var at menn hadde overdreven tro på vedhenget mellom bena, og kvinnene mistet all lyst på sex når de aldri ble skikkelig tilfredsstilt, og det førte til helsebrist. Men slik er det ikke i dette samfunnet. Alle kvinner må stå på eksamen i onani og orgasmetrening før de kan prøve en hann, og det finnes onanikonkurranser (slik som dagens pølsespisekonkurranser), der de beste kvinnene får pengepremier og blir høyt verdsatt for sine kunnskaper. Det maskuline er gradvis radert bort fra samfunnet, og de firkantene store byggene og husene som er vanlig i vår tid, er erstattet av runde og feminine former der kvinner bor sammen.
«Gamle dagars maskuline iver etter å rive ned veggar og hus med maskinar var det ingen som levde ut. Naturen måtte få gå sin gang, fortære og utslette dei sjøldestruktive forsøka på eit samfunn gjort av fortidas menneske. Menn hadde brukt mange hundre år på å øydelegge alt rundt seg, då måtte ein vel vente at det ville ta eit par hundre år før naturen hadde retta opp balansen igjen»
Det er lett å sammenligne 11 % med The Handmaid`s Tale, tv-serien basert på Margaret Atwood sine bøker, bare at her har kjønnene byttet plass, og i Uthaugs univers blir det enda mer ekstremt. Når menn ikke lenger er menn, men hanner, når de er tappet for testosteron og må få en sprøyte i penis før de kan utføre seksuelle handlinger som de er opplært til fra de er små, snakker vi om ekstremisme og voldsomme overgrep.
Til tross for dette er boka engasjerende, spennende og tankevekkende. Den kan leses som en fryktelig framtidsfabel, eller for noen, en ønskedrøm. Uthaug har blandet inn ulike religioner og kulturelle retninger med forskning på kjønn og seksualitet og resultatet er en elegant og spennende bok som var umulig å legge fra seg.
Maren Uthaug er født i 1972, opprinnelig fra Kautokeino, men hun har bodd i Danmark mesteparten av livet. Hun er fast spaltist i Politiken og har gitt ut flere satirebøker og skjønnlitterære bøker som tidligere er anmeldt i Altaposten. Oversettelsen fra dansk til nynorsk er plettfritt utført av Ingvild Holvik.
Terningkast 5
Akkurat så sær som jeg liker det. Denne skal leses. Herlig anmeldelse Solgunn :-)
SvarSlett