Gå til hovedinnhold

Maren Uthaug : 11 % : Samlaget : 350 sider





 Absurd, sjokkerende og god! 

 

Tenk deg et samfunn der kun kvinner får gå fritt, og der det som er igjen av hanner i verdenen er plassert på godt bevoktede avlssentre. Slik er virkeligheten i Maren Uthaugs siste roman, som er blitt en skrekkelig, morsom og ganske tankevekkende historie.

 

Vi er noen hundre år inn i fremtiden, og vi følger fire kvinner og deres kamp for livet. En av kvinnene er Medea. Hun lager kaker av menstruasjonsblod, sjokolade og røtter, en blanding som hun selger til de prostituerte litt lenger ned i gata. De prostituerte er kvinner med påsydd penis, eller vedheng, som det kalles nå. I huset til Medea finnes en hemmelighet som hun og de to andre kvinnene i huset er livredde for skal oppdages. De har en lys levende liten hann boende hos seg. De fleste svangerskap som fører til guttebarn blir avbrutt, kun 11 % av fødslene kan gi hanner, og alle hanner skal plasseres rett på avlsavdelinger for opplæring. 

 

De farlige hannene

 

Kvinnene er livredde menn, og ingen av de som nå lever har sett en mann i det fri. Mennene er farlige, de var fulle av testosteron, skadet kvinner og barn og tenkte kun på egen nytelse og makt. Det finnes historier om da menn bestemte og flere og flere kvinner ble syke av angst og depresjon. Årsaken til sykdommene som herjet var at menn hadde overdreven tro på vedhenget mellom bena, og kvinnene mistet all lyst på sex når de aldri ble skikkelig tilfredsstilt, og det førte til helsebrist. Men slik er det ikke i dette samfunnet. Alle kvinner må stå på eksamen i onani og orgasmetrening før de kan prøve en hann, og det finnes onanikonkurranser (slik som dagens pølsespisekonkurranser), der de beste kvinnene får pengepremier og blir høyt verdsatt for sine kunnskaper. Det maskuline er gradvis radert bort fra samfunnet, og de firkantene store byggene og husene som er vanlig i vår tid, er erstattet av runde og feminine former der kvinner bor sammen. 

 

«Gamle dagars maskuline iver etter å rive ned veggar og hus med maskinar var det ingen som levde ut. Naturen måtte få gå sin gang, fortære og utslette dei sjøldestruktive forsøka på eit samfunn gjort av fortidas menneske. Menn hadde brukt mange hundre år på å øydelegge alt rundt seg, då måtte ein vel vente at det ville ta eit par hundre år før naturen hadde retta opp balansen igjen» 


 

Det er lett å sammenligne 11 % med The Handmaid`s Tale, tv-serien basert på Margaret Atwood sine bøker, bare at her har kjønnene byttet plass, og i Uthaugs univers blir det enda mer ekstremt. Når menn ikke lenger er menn, men hanner, når de er tappet for testosteron og må få en sprøyte i penis før de kan utføre seksuelle handlinger som de er opplært til fra de er små, snakker vi om ekstremisme og voldsomme overgrep.

 

Til tross for dette er boka engasjerende, spennende og tankevekkende. Den kan leses som en fryktelig framtidsfabel, eller for noen, en ønskedrøm. Uthaug har blandet inn ulike religioner og kulturelle retninger med forskning på kjønn og seksualitet og resultatet er en elegant og spennende bok som var umulig å legge fra seg. 

 

Maren Uthaug er født i 1972, opprinnelig fra Kautokeino, men hun har bodd i Danmark mesteparten av livet. Hun er fast spaltist i Politiken og har gitt ut flere satirebøker og skjønnlitterære bøker som tidligere er anmeldt i Altaposten. Oversettelsen fra dansk til nynorsk er plettfritt utført av Ingvild Holvik. 

 


Terningkast 5 


Kommentarer

  1. Akkurat så sær som jeg liker det. Denne skal leses. Herlig anmeldelse Solgunn :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam