Gå til hovedinnhold

Maren Uthaug : 11 % : Samlaget : 350 sider





 Absurd, sjokkerende og god! 

 

Tenk deg et samfunn der kun kvinner får gå fritt, og der det som er igjen av hanner i verdenen er plassert på godt bevoktede avlssentre. Slik er virkeligheten i Maren Uthaugs siste roman, som er blitt en skrekkelig, morsom og ganske tankevekkende historie.

 

Vi er noen hundre år inn i fremtiden, og vi følger fire kvinner og deres kamp for livet. En av kvinnene er Medea. Hun lager kaker av menstruasjonsblod, sjokolade og røtter, en blanding som hun selger til de prostituerte litt lenger ned i gata. De prostituerte er kvinner med påsydd penis, eller vedheng, som det kalles nå. I huset til Medea finnes en hemmelighet som hun og de to andre kvinnene i huset er livredde for skal oppdages. De har en lys levende liten hann boende hos seg. De fleste svangerskap som fører til guttebarn blir avbrutt, kun 11 % av fødslene kan gi hanner, og alle hanner skal plasseres rett på avlsavdelinger for opplæring. 

 

De farlige hannene

 

Kvinnene er livredde menn, og ingen av de som nå lever har sett en mann i det fri. Mennene er farlige, de var fulle av testosteron, skadet kvinner og barn og tenkte kun på egen nytelse og makt. Det finnes historier om da menn bestemte og flere og flere kvinner ble syke av angst og depresjon. Årsaken til sykdommene som herjet var at menn hadde overdreven tro på vedhenget mellom bena, og kvinnene mistet all lyst på sex når de aldri ble skikkelig tilfredsstilt, og det førte til helsebrist. Men slik er det ikke i dette samfunnet. Alle kvinner må stå på eksamen i onani og orgasmetrening før de kan prøve en hann, og det finnes onanikonkurranser (slik som dagens pølsespisekonkurranser), der de beste kvinnene får pengepremier og blir høyt verdsatt for sine kunnskaper. Det maskuline er gradvis radert bort fra samfunnet, og de firkantene store byggene og husene som er vanlig i vår tid, er erstattet av runde og feminine former der kvinner bor sammen. 

 

«Gamle dagars maskuline iver etter å rive ned veggar og hus med maskinar var det ingen som levde ut. Naturen måtte få gå sin gang, fortære og utslette dei sjøldestruktive forsøka på eit samfunn gjort av fortidas menneske. Menn hadde brukt mange hundre år på å øydelegge alt rundt seg, då måtte ein vel vente at det ville ta eit par hundre år før naturen hadde retta opp balansen igjen» 


 

Det er lett å sammenligne 11 % med The Handmaid`s Tale, tv-serien basert på Margaret Atwood sine bøker, bare at her har kjønnene byttet plass, og i Uthaugs univers blir det enda mer ekstremt. Når menn ikke lenger er menn, men hanner, når de er tappet for testosteron og må få en sprøyte i penis før de kan utføre seksuelle handlinger som de er opplært til fra de er små, snakker vi om ekstremisme og voldsomme overgrep.

 

Til tross for dette er boka engasjerende, spennende og tankevekkende. Den kan leses som en fryktelig framtidsfabel, eller for noen, en ønskedrøm. Uthaug har blandet inn ulike religioner og kulturelle retninger med forskning på kjønn og seksualitet og resultatet er en elegant og spennende bok som var umulig å legge fra seg. 

 

Maren Uthaug er født i 1972, opprinnelig fra Kautokeino, men hun har bodd i Danmark mesteparten av livet. Hun er fast spaltist i Politiken og har gitt ut flere satirebøker og skjønnlitterære bøker som tidligere er anmeldt i Altaposten. Oversettelsen fra dansk til nynorsk er plettfritt utført av Ingvild Holvik. 

 


Terningkast 5 


Kommentarer

  1. Akkurat så sær som jeg liker det. Denne skal leses. Herlig anmeldelse Solgunn :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Therese Bakkevoll : Tallboy : Samlaget : 309 sider

Publisert i Altaposten 26. mai 2023   Elegant om Åsgård, Tirpitz og grenseoverskridelser   Det er 12. november og T er på jobb på akuttavdelinga på Åsgård psykiatriske sykehus i Tromsø. Hun står ved vinduet og ser mot plassen der Tirpitz ble bombet på nøyaktig samme dag mange år tidligere. T er opptatt av dramaet på Tirpitz, hun har lest seg opp på historiene om skipet, hun kjente rutinene ombord. Hun kjenner navnene på mange av de unge mennene som var ombord på krigsskipet som ble senket av tallboybomber 12. november 1944. Farfaren til T jobbet med å sikre verdiene på skipet i årevis etter krigen, og han fant noen skatter han gjemte vekk, blant annet en ring. Nå ligger bestefaren for døden, og T drar for å besøke han på sykehuset, hun vil ha de siste historiene, de siste skildringene fra en som opplevde dramaet. Men T er sliten, og i jobben som miljøterapeut på Åsgård får hun lett tak i medisiner som hjelper på søvnløshet og uro. Hun trenger ikke å gå i noe medisinskap for å hente pi

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.