Gå til hovedinnhold

Sååååå mange lydbøker - Del 2




I den første delen av dette oppsummeringsprosjektet skrev jeg om åtte lydbøker, så for balansens skyld, blir det like mange i dette innlegget.

The Water Cure av Sophie Mackintosh, lydboka er på 7 timer og 10 minutter og handler om tre søstre som bor på en øde øy sammen med sine foreldre. Jentene er hjernevasket til å tro at resten av verden er vond. En dag forsvinner faren, og tre menn dukker opp. Er de der for å hjelpe, eller har de vonde hensikter? The Water Cure er spennende og litt overraskende - så den anbefales!

The Rules of Magic av Alice Hoffman, lydboka er på 11 timer. Alice Hoffman er en av de forfatterne jeg alltid er spent på, og jeg liker det aller meste av det hun skriver, og jeg likte denne boka også. Dette er en løs oppfølger til Magi i praksis, og det vil si at du gjerne kan lese denne, selv om du ikka har lest den første. Men uansett, det handler om tre søsken som plutselig skjønner at de har evner andre ikke har - og at de reglene de har satt for seg selv, og andre har satt for dem, de reglene er der for en grunn. Men søsknene begynner å bli voksne, de vil oppleve verden både på godt og vondt, og når magi er til stede og reglene brytes får det konsekvenser. - Anbefales for de som liker bøker om magi og kjærlighet.

Sjur Gabriel av Amalie Skram, lydboka er på 3 timer og 6 minutt og er gammelmodig lest inn av Eilif Armand, (som døde i 1993, så det er kanskje ikke så rart at det ikke høres helt 2019 ut akkurat). I Sjur Gabriel får vi møte en fattig og stakkarslig familie med selveste Sjur Gabriel og konen Oline, og alle de sultne og forslåtte barna. Rett og slett en lidelsehistorie som alkoholens uvenner kan bruke for alt det er verdt. Anbefales selvfølgelig, men ikke fordi man blir i så godt humør av å høre, men fordi det er god litteratur og norsk litteraturhistorie/norsk historie.

The Alice Network av Kate Quinn, lydboka er på 15 timer og 7 minutter og handler om kvinner og spionering og kriger og menn, og kjærlighet, og alkohol og boka er både spennende og underholdende og anbefales.

Coraline av Neil Gaiman, lydboka er på 3 timer og 36 minutt og er nydelig lest av forfatteren selv. Dette er jo en barne/ungdomsbok, men som så mange andre bøker i denne sjangeren kan den godt leses av voksne også. Her er det magi/hemmelige portaler/en snakkende katt - og moralen er at selv om ting kan være vanskelig så lønner det seg å stå i situasjonen og hvis man ikke rømmer, men møter det vanskelige så har du vunnet. Anbefales, selvfølgelig.

Samtal med vänner av Sally Rooney, lydboka er på 10 timer og 12 minutter og handler om en relasjon mellom tre kvinner og en mann, der noen liker menn, noen liker kvinner og noen liker både kvinner og menn, og der klasse, arv og miljø spiller en stor rolle. God bok, og godt lest inn - anbefales.

Om du såg meg nu av Sofia Nordin, lydboka er på 5 timer og er bok fire om en gruppe ungdommer som overlever en katastrofe der de fleste andre menneskene dør. Den første boka skrev jeg om i dette samleinnlegget og bok 2 og 3 skrev jeg om her. Jeg var ikke superbegeistret for denne fjerde boka, men jeg kommer helt klart til å lese hvis det kommer en femte bok.

Hjärtets skafferi av Ruth Reichl, lydboka er på 14 timer og handler om en ung jente med et talent til å lage god mat, hun har en luktesans og en smaksans som er usedvanlig sterk, og er en skikkelig god kokk. Vi treffer henne rett etter at hun har flyttet til New York og begynt å arbeide i et mattidsskrift. Men noe er galt, hun kan ikke lenger lage mat, og hun sender stadige brev til sin søster, en søster hun lovpriser og ser opp til i ett og alt. De menneskene hun blir venner med er alle spesielle og flotte på hver sine områder, og dette er en skikkelig feel-good bok, selv om det er pittelitt trist også. Jeg koste meg veldig mens jeg hørte, så jeg anbefaler, men det er litt forutsigbart og litt klissete. Ja, og så er det veldig fint skrevet om bibliotekarene, og deres rolle - så det gjør jo boka ekstra fin.

Kommentarer

  1. Her er så underlig - og aktivt.
    Har lest flere skulle, men ble så sjokkert over Hoffmanoppfølger (selv om jeg egentlig har sluttet lese henne, etter å ha blitt lei, etter prosjekt, etter at hun skjemte seg ut på internett. Innser nå at dette er så mange år siden at det er på tide å tilgi. Elsket Practical Magic. Skrinlegger nå planer om neste lydbok (balanserte mellom Leine og Middlemarch) for gi meg magien i vold.

    (Liker Rooney)

    SvarSlett
    Svar
    1. Rooney er jo bra - så det skjønner jeg godt at du liker. Sjokkert over at du ikke hadde fått med deg ny Hoffmanbok - eller kanskje ikke sjokkert er det riktig ordet, men småsjokkert. Jeg vet jo at du liker henne. Men nå blir det mye lytting her - Waters er helt fantastisk, jeg må lese meg litt opp på henne, jeg ELSKER det hun skriver!

      Slett
  2. 1. Har eit veldig vanskeleg forhold til Sjur Gabriel, men "god" er den!
    2. The Water Cure virka kjempespanande, den håpar eg at eg kjem til å hugsa når eg kjem meg tilbake på streamingkøyret.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er veldig forstlåelig at forholdet til Sjur Gabriel er vanskelig, det er jo grufulle greier! Så bra at Water Cure frista!

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.