Trenger du lesetips til late sommerdager på Lathari? Jeg har pløyd meg gjennom noen stabler av årets bøker og her er høydepunktene:


Publisert i Altaposten 23. juli 2014



Maria Semple : Hvor ble du av, Bernadette: Bastion forlag, 343 sider

Gå ikke glipp av denne!

Den genierklærte arkitekten Bernadette, den like genierklærte ektemannen hennes Elgie, med en ledende stilling i Microsoft og deres femten år gamle datter Bee bor i et digert, men forsømt hus i Seattle.

Bernadette lider av sosial angst og har derfor outsourcet de fleste daglige gjøremål til en personlig assistent som sitter i India. Assistenten bestiller restaurantbord, klær, legetimer, og tar seg av det meste for familien. Dette vet ikke Elgie noe om, hans fokus er på jobben.

Når du tilsetter noen tvangsnevrotiske naboer, russisk mafia og ustabile bjørnebærhekker blir resultatet en litterær feelgoodfest.




Graeme Simsion : Prosjekt Rosie : Aschehoug, 332 sider

Jeg falt pladask!

Don Tillman er en kjekk og stram postdoktor, ansatt ved et universitet i Melbourne. Han har stålkontroll på det meste, med stramme rutiner og nøye utarbeidede tidsskjemaer. Ingen tid skal spilles. Men han savner noen å dele livet med, og etter mange mislykkede dater bestemmer han seg for å lage et skjema som aktuelle konekandidater må fylle ut før daten. Hvis det viser seg at kandidaten røyker, eller drikker for mye, eller for lite, eller ikke kan brøkregning, er det ikke noe vits å treffe henne uansett. Det er å kaste bort tiden. Men så kommer Rosie inn i livet til Don, og mange gamle sannheter må falle.  

Prosjekt Rosie er en vidunderlig morsom bok – og det eneste jeg lar meg irritere av er bokas omslag som kan skremme vekk mannlige lesere. Og det er synd – for denne kan både kvinner og menn kose seg med.



Kjell Westö : Svik, Pax forlag, 310 sider

Gamle sår

I 1938 var Helsingfors en by der sårene etter borgerkrigen tjue år tidligere fortsatt var åpne og verket, samtidig som noen av byens innbyggere så at noe dystert på nytt hadde senket seg over Europa.

Matilda Wiik får seg sekretærjobb hos advokat Claes Thune, og hun er så dyktig og har et så behagelig vesen at hun snart blir uunnværlig på advokatens kontor. Thune bor alene, hans kone har i lengre tid hatt et seksuelt forhold til en av hans nærmeste, barndomsvennen og psykiateren Lindemark. Thune er sint, han føler seg ensom, men innrømmer det ikke for noen, og fortsetter  å holde kontakt med Lindemark og flere av de andre ungdomsvennene. Noen av dem har dannet en klubb de kaller Onsdagsklubben. I denne klubben blir de politiske ulikhetene mellom herrene stadig mer åpenbar, og gamle vennskap står for fall.

En ettermiddag overhører Mathilda stemmer på Thunes kontor, det er Onsdagsklubben som har møte, og en av stemmene er så kjent at det føles som om hun blir kastet tilbake i tid. Til en sengebenk i en fangeleir.  Plutselig er Matilda ikke bare Matilda, hun er også Miljafrøken og Miljafrøken snakker til Matilda og ødelegger den tilsynelatende sinnsroen hennes.

Det er Matilda/Miljafrøken som er den mest spennende karakteren i romanen. Både hennes fortid som vi gradvis får innsyn i, og den personlighetsforandringen som skjer med henne er troverdig og engasjerende.

Kjell Westö er nominert til Nordisk råds litteraturpris for denne boka som viser oss et Europa i en brytningstid mange mener kan sammenlignes med det dagens Europa står ovenfor.



Katarina Bivald : Leserne i Broken Wheel anbefaler : Gyldendal, 393 sider

For deg som elsker litteratur

Når bokhandelen der Sara Lindqvist arbeider blir stengt bestemmer den svenske enslige bokelskeren seg for å reise på et lite eventyr. Hun har i flere år brevvekslet og utvekslet bøker med Amy, en eldre kvinne fra et lite tettsted i Iowa. Nå har Amy invitert henne til å bo hos seg i flere måneder, og selv om Sara vanligvis verken snakker med så mange mennesker eller gjør så mange sprell, bestemmer hun seg for å reise på besøk til den gamle kvinnen. Sara lever mest gjennom bøkene, og det er også i bøkenes verden hun henter inspirasjon og forståelse for hvordan livet skal leves. Når Sara kommer til Broken Wheel får hun vite at Amy døde for noen dager siden, men alle hun snakker med ønsker at Sara skal flytte inn i huset til Amy, og de behandler henne som byens gjest.

Leserne i Broken Wheel er en koselig og skuldersenkende bok som jeg tviler på kan utløse store emosjonelle svingninger. Helt perfekt for avslapning med andre ord.


For ungdommer og oss som liker ungdomsbøker:




Sofia Nordin : Ett sekund om gangen, Mangschou – 214 sider

Helt alene i verden

Råspennende om Hedvig som bor i Sverige, og som en dag opplever at alle rundt henne plutselig dør av en febersykdom.

Hedvig rømmer fra byen som er full av døde mennesker. Hun flytter inn på en gård med kyr, høns og grønnsaker og regner med å leve alene resten av livet. Hun vil ikke tenke på alle som er døde, så hun prøver å stenge av følelsene.

Hun vil heller ikke tenke på alt hun ikke kan få oppleve. Hun vil vite hvordan det er å kysse en gutt og hvordan det er ligge med noen. Nå får hun aldri oppleve det. Og hun har ingen å snakke med. Hun er 13 år og alene i verden. Men en dag oppdager hun ferske fotspor under kjøkkenvinduet. Fotspor som ikke stammer  fra henne selv.

Ett sekund om gangen er nominert til Nordisk råds pris for barne – og ungdomslitteratur.  Om det er den som vinner får vi vite i slutten av oktober.


Salla Simukka : Rød som blod : Gyldendal, 246 sider

Finsk ungdomsboksensasjon

Rød som blod er første bok i Snøhvittrilogien, og boka er solgt til førti land.

17 år gamle Lumikki Andersson går på kunstfaglig linje på videregående skole i Tampere. Hun ble mye mobbet på barneskolen og selv nå har hun ingen venner. I friminutter og fritimer bruker hun å låse seg inne på mørkerommet på skolen, et rom de fleste andre har glemt.  Men en morgen oppdager hun at rommet er fullt av eurosedler. Hun låser seg kjapt ut, men blir oppdaget. Plutselig er hun en brikke i et spill hun ikke har bedt om å være med i.

Anbefales til alle som liker krim og spenning og så kan jeg jo tilføye at boka viser hvor viktig det er med styrke og kondisjonstrening. Ikke fordi rompa og magen skal bli finest mulig, men fordi det krever styrke i armene når man skal skyve opp en fryseboks fra innsiden, og det kreves god kondisjon når man må springe fra skumle menn med finlandshetter. 

Kommentarer

  1. Jeg sitter her og formelig strutter av leselyst etter å ha lest en vanvittig bra ungdomsbok i dag. Noterer meg derfor de to siste titlene dine, for fremtidig lesning. Det er rart at jeg skal like ungdomsbøker mye bedre enn voksenbøker hvor det er en ungdom eller barn som spiller hovedrollen, lurer på hvorfor det er sånn :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg liker også ungdomsbøker veldig godt. Spennende spørsmål du stiller, måtte fundere litt på om jeg også har det slik, men tror ikke jeg har merket noen forskjell der. Gode bøker er gode bøker, uansett sjanger og hvem som har hovedfokus.

      Slett
  2. Jeg har lest Rosie. Pluss i boka til tross for at de 7 timene gikk i usømmelig fart, presset inn i mellom Bleak House og Goldfinch, 35 + 32t, er det vel naturlig. En teori om den perfekte lydboklengde har begynt å utforme seg. 15t. Hva tror du?

    Theo sitte fast i Vegas, og jeg føler at det er på tide at han beveger seg tilbake til NY, og jeg skal lese Svik, hvis jeg finner lydboka - (og den ligger rundt 15 -)
    Bernadette har fått så mye skryt at jeg må vente til jeg har glemt det.
    Hilsen hun som pines i varmen og daglig sjekker yr på jakt etter et kaldt sted å feriere. Alta er jo blitt en tropeby og i Kautokeino er det bare torden.
    Heldigvis sier ryktene at det regner i midten. Det er håp!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg syns 15 timer høres ganske så perfekt ut. Ca 350-400 sider i papirbok, og det er jo som oftest passende.

      Du er kanskje allerede ferdig med Theo? Det er ganske tropisk i Alta ja, og det stemmer at det tordner og lyner i Kautokeino, og alt slikt har du jo stålkontroll på. Jeg hører rykter om absurd varme i midten også - men du klarer sikkert noen fine joggeturer likevel hvis du tar deg en tur.

      Slett
  3. Takk for tips. Nå har jeg lånt Prosjekt Rosie som E-bok....

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei! Håper du liker den :) Men det tror jeg at du gjør, vi har jo lest mye likt de siste årene, og har ikke så ulik smak.

      Slett
  4. Eg kan bekrefte at begge dei to siste er verdt å lese. Sala Simukka er verdt å lese for dei som ikkje liker krim til vanleg, og. Og eg heier verkeleg på Hedvig til Nordisk råds prisen.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar