Gå til hovedinnhold

Turist i Alta på sommeren - del 1

I sommer jobber jeg på turistinformasjonen som fra 1. januar 2014 er plassert på Alta bibliotek. Det er en fin jobb, både fordi jeg får snakke med masse folk, og fordi jeg fremdels får muligheten til å snakke om litteratur og å anbefale bøker til leselystne altaværinger.

I Alta bor det 20 000 mennesker - og når turistene spør om hva de kan gjøre i byen er standardsvarene:

Du må dra innom Alta Museum. Det er et verdensarvsenter for bergkunst og det er kjempefint å vandre mellom 6000 år gamle tegninger. Mange drar dit - og alle som kommer tilbake har likt hva de har sett.

Så har vi Nordlyskatedralen. Den er strategisk plassert midt på sentrum, to minutt å gå fra turistinformasjonen/biblioteket og det er ganske mange som kommer til Alta kun for å se på den.

Mange har lyst til å se Alta Canyon. Det er flere ulike måter å komme seg innover på:

Med elvebåt fra Sorrisniva. Det koster 950 kroner pr.  person og turen tar ca. 2 timer. Denne turen anbefaler jeg sterkt!
Du kan også ta kontakt med North Adventure - de tilbyr guiding og inngang på demningen for 1500 kroner.
Vil du bruke føtterne dine kan du komme deg til utkikkspunkt over Canyon på 2 måter.
Den lengste turen er fra Gargia fjellstue. Denne turen (22 kilometer) går på grusvei og sti i terreng og er mye tøffere enn tur nummer to som går fra Tutteberget ved Joatka. Turen fra Tutteberget går langs asfalt, og er på 10 kilometer tur/retur.

Vil du oppleve samisk tradisjonell matlaging og se og klappe på en rein anbefaler jeg at du tar turen til Boazo Sami Siida. I år er det 12 år siden bedriften startet opp, og selv om jeg er født og oppvokst i Finnmark, med tilgang på hytte i Kautokeino, syns jeg det er fint å ta se en tur til siidaen.
En av de jeg arbeider sammen med sa at han hadde hørt en kommentar på at "det var litt lite" - og da var hans kloke reaksjon og svar; - "jamen det er jo slik samene har levd, og delvis lever". Skal du ha store bygninger og vakre utsmykninger så reiser du ikke til Finnmark. På sami siida får du smake reinkjøtt, du kan kaste lasso, og du får hilst på dyrene.






Kommentarer

  1. Jeg har vært på Alta museum og det er kjempefint.:) Både ute og inne.. helleristningene er helt fantastiske. Jeg har også gått tur på fjellet, Komsa? Fin utsikt og lett å gå.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra at du likte museumet vårt. Vi er ganske stolte av det. Og Komsa er helt riktig - det lille fjellet midt i byen.

      Slett
  2. Alta høres veldig eksotisk ut i mitt hode, kunne gjerne tenke meg å sett Norge helt fra "toppen". Ha en super sommerdag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Alta er eksotisk for meg også :) Ønsker deg også en super dag og en super sommer :)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…