Gå til hovedinnhold

Jeg rydder og pakker og finner gamle skatter

Når man skal flytte må det pakkes. Når det pakkes bør det ryddes. Når det ryddes bør det sorteres. Og når det sorteres bør det deles. Eller? Jeg så at Knirk også rydder, og hun har laget et blogginnlegg der hun trekker frem de barnebøkene hun aldri vil kvitte seg med. Her er noen av mine. 

Ps - Den oppmerksomme leser vil se at enkelte av bøkene har stempel og lapp inni - det var slik mitt private bibliotek så ut når jeg var ca. 10 år. Jeg hadde Langørestempel fra Donald og så hadde jeg sånne klistremerkelapper man brukte å ha på trekkpapir på skolebøkene. Så satt jeg hjemme i gangen og lånte ut til de som måtte komme forbi. 





















Kommentarer

  1. Og her klarte jeg å slette en kommentar fra Elin fra
    Avennenverden - sorry, men her er svaret:
    Ja - det er masse bøker fra Bokklubbens Barn her og når jeg tenker etter er jeg så takknemlig for at foreldrene mine meldte meg inn der.

    SvarSlett
    Svar
    1. Her var det masse kjent! Jeg ble også innmeldt i Bokklubbens Barn og har fremdeles mange av bøkene derfra. De står dessverre i hylla, ulest av ungene mine som har - tro det eller ei - NULL leseinteresse!? Gulltopp, Guro, Lykkebarna og Pippi. Samtlige står i hyllene mine. Jammen fikk jeg lyst til å ta en tur ned memory lane etter innlegget ditt! Kjekt! (selv om rydding ikke står på planen - once on the shelf, forever on the shelf er mitt motto når det gjelder bøker... -)

      Slett
    2. Kjenner til det der med uleste skatter i bokhylla. Min datter har heller ikke vært interessert i å lese de gode gamle barnebøkene.
      Jeg gir bort masse bøker hvert år, og nå har jeg akkurat levert 15 poser med bøker til et loppemarked. På denne rydde og flyttesjauen regner jeg med at vi kvitter oss med alt av gamle tegneserier og dvder. Hurra!

      Slett
  2. Så artig å finne igjen bøker du har likt godt! Jeg kjenner igjen mange fra egen barndom, og mest fra mine barns barndom. Håper at barnebarna vil lese noe av dette. I alle fall leser mine barn høyt for dem, noe jeg syns er veldig bra.

    SvarSlett
    Svar
    1. Høytlesning er jo så koselig :)

      Slett
  3. Tom i villmarka :-) Elsket den boka!

    SvarSlett
    Svar
    1. Yepp, leste den mange ganger :)

      Slett
  4. Flashback! Gulltopp, Lykkebarna, Pippi - herlighet. Lommelykt under dynen etter at lyset var slukket og en skulle sove! Herlig tid, blir ikke det samme når en kan lese lovlig hele natten!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det har du helt rett i - det som er litt forbudt er jo morsommere - eller kanskje ikke i dag.......Men før - i gamledager :)

      Slett
  5. Herregud hvor mange tårer jeg har grått til Tom i Villmarka.
    Førøvrig en av de få bøkene jeg har fått sønnen til å lese som han har gjort ferdig og likt. Blir blank i øynene bare av å se omslaget.
    Ellers er det jo fantastisk hvor felles litterært barnegods vi har. Vår generasjon. Vi så nok de samme tv-programmene også, og spiste orange barne-tv-godt-pose, 18.00, etter verdens lengste tippekamp. Jeg kan fremdeles huske hvor nervepirrende skumle mine første Gulltoppbøker var.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg ble fotballfrelst av de der tippekampene! Benket meg foran TV i påvente av godteposen 18.00. Fikk med meg nyhetene også 17.55 - ikke mange unger som ser NRK nyhetene på TV i såpass ung alder heller, tenker jeg. Mors hjemmelagde pizza annenhver lørdag og hjemmelaget pommes frites med grillkylling. Finske filmer mandagen synes jeg å huske, lekestue tirsdager og ihvertfall Derrick på fredagen. Ja dette ble mimring gitt - og en flott barndom, synes jeg å huske :-)

      Slett
    2. Gulltoppbøkene slukte jeg, og så ville jeg være Gulltopp. For hun var så klok og pen og hadde så rike foreldre. Morsomt å mimre.

      Klart vi så de samme tv-programmene, og spiste noe av den samme maten - kanskje.... Jeg husker lørdagene med grillet kylling, potetmos og - det beste av alt, potetgull med paprika, servert til kyllingen. Og så hadde vi en stor brusflaske på deling. Ah - det var tider det.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …