Gå til hovedinnhold

Jeg blogger hulter til bulter


Tre uker siden siste blogginnlegg er vel ny rekord for meg. Men det betyr ikke at jeg har tenkt å slutte å blogge, eller at jeg er lei, men det skjer så mye at jeg ikke har tid til å blogge. Det er jo en god ting – tenker jeg.

Så nå skal jeg oppsummere litt – hva jeg har lest, og hva jeg har gjort og litt om hva jeg funderer på.

Jeg tror Altaposten snart publiserer sommerens lesetips fra meg og inntil de er publisert i avisa legger jeg ikke teksten ut her. Jeg valgte ut seks bøker som har gitt meg gode leseopplevelser i vår. Det er: Hvor ble du av Bernadette?, Rød som blod, Leserne i Broken Wheel, Prosjekt Rosie, Svik og Ett sekund om gangen. Ett sekund om gangen var så spennende at jeg måtte kjøpe fortsettelsen – Spring så fort du kan, som svensk ebok, samme kveld som siste side i Ett sekund om gangen var ferdig. Digger begge bøkene!



Og så hører jeg på Midnight´s Children av Salman Rushdie  (24 timer og 35 minutt……)– lest av Lyndam Gregory. Det er helt strålende og helt usannsynlig vanskelig – både fordi boka i seg selv er en kraftprestasjon å komme seg gjennom på norsk, mens den på indiskengelsk krever sin kvinne, og akkurat denne kvinnen må høre litt engelsk lydbok, og så må hun lese teksten på norsk for å få med seg alle detaljer og språklige indiske finesser. I den norske utgaven på side 96 kunne jeg lese at drømmen for noen menn var å ha et stort hus med badekar installert rett ved siden av senga. Og akkurat det hadde vi når vi bodde på hotell i Jaipur. Jeg syns det var en litt merkelig ordning, derfor tok jeg bilde av det og på senga ligger Ingvar Ambjørnsens Natten drømmer om dagen.



Vi glir derfor rett over i neste bok av Ambjørnsen; Ut av ilden – en bok som ble lansert med brask og bram under årets litteraturfestival på Lillehammer. Nå er Ut av ilden lest og fortært, og jeg syns boka er god. Jeg kommer ikke til å legge noe energi i å anmelde den, men jeg kan jo si at dette er en frittstående bok i samme serie som Natten drømmer om dagen og at det vil komme flere bøker. En er vissnok allerede ferdig skrevet, mens de andre er ferdig tenkt ut.

Noen lydbøker har jeg også hørt ferdig – den ene var super, den andre var helt grusom. Vi begynner med den grusomme: The Girl on the Cliff av Lucinda Riley. Jeg hadde ikke de helt store forventningene, men hadde jo kost med skikkelig med The Lavender Garden av samme forfatter og samme innleser, så litt gledet jeg meg nok. Men det var helt forferdelig dårlig. Plottet var så forutsigbart at det var pinlig, språket var helt forferdelig og handlingen var usannsynlig teit. 


Det er noen uker siden jeg hørte den ferdig og jeg har stort sett fortrengt alt som har med denne boka å gjøre. Men Knirk har lest den og hun var like lite begeistret som meg, og vi reagerte på de samme tingene, så lurer du på HVOR dårlig The Girl on the Cliff er kan du lese hennes gode anmeldelse.



Jeg har også hørt The Ocean at the end of the Lane – av Neil Gaiman, lest av forfatteren selv. Denne boka var helt nydelig, men detaljene i boka har forsvunnet fra min hukommelse, men heldigvis har Knirk også lest denne boka og som meg likt, eller rettere sagt; elsket den – så vil du vite mer om boka kan du klikke deg til Knirk. Neil Gaiman leste (selvfølgelig) veldig godt!

The Sunday Times kåret i 2013 Neil Gaimans barnebok; Heldigvis hadde jeg melka – til årets barnebok. Jeg har lest boka og jeg likte tegningene best. Men så er jeg ikke et barn, selv om jeg føler meg veldig barnslig noen gang. Heldigvis for meg skal jeg studere mange spesielt kule fag til høsten, og forhåpentligvis lære masse nyttig slik at jeg kan sette pris også på teksten i denne boka.

Jeg skal flytte til Oslo! Der skal jeg kose meg glugg og være supersosial på alt av bokhappenings – fortrinnsvis de som er gratis. Det blir studielån på meg, og det vil si 7000 kroner i måneden i inntekter, og nå har jeg kanskje fått meg hybel til 6000, så jeg skal leve på 1000 kroner i måneden. Det går jo ikke –så rop ut hvis du er sjefen på Eldorado og skjønner at jeg vil være et skikkelig bra tilskudd til ekstrahjelpfolka! 

Og nå før jeg tar kvelden og legger meg må jeg bare dele min nye forelskelse – nemlig:



Jo Nesbø!

Ikke Jo Nesbø som forfatter – jeg har lest pinlig lite av hans forfatterskap - har f.eks ikke lest Harry Hole bøkene, og de står heller ikke på leselista. Til det er det for mange som har akket seg over for grusomme drap og for detaljerte scener. Men jeg digger Jo Nesbø som artist og her er poenget mitt. Det var iskaldt i Alta fredag 13. juni. 4 varmegrader og overskyet. Over 1000 publikummere hadde samlet seg foran scenen – og vi sang med på alle sangene, og vi ooooouuuet og vi støøøøøønet når Jo ville at vi skulle gjøre det. Og min gode venninne Rita sa hvert femte minutt. ”Jeg er så forelsket i Jo Nesbø!” Og jeg nikket og skjønte hva hun mente. Han er jo en kjekk kar. Men det som gjorde at jeg kjente den store kjærligheten var når jeg fikk vite at han hadde tatt turen innom den lokale ARK-butikken og signert bøker, bare sånn i forbifarta.

Så:

Hurra for Jo Nesbø som til tross for at han tjener millioner på bøkene sine faktisk gjør en strålende jobb på festival i Alta sammen med De Derre, og hurra for Jo Nesbø som tar seg tid til å signere bøker for fansen på en bokhandel i Alta.



Kommentarer

  1. Her sker det mye skjønner jeg. Så du skal flytte til oslo, så spennende. Hva skal du studere? Di derre og Nesbø skal jeg også se /høre på på Frøyafestivalen i august, og jeg gleder meg. Nesbø er jo en kjekk kar. Jeg har også hørt ham synge av sangene sin ei Vår frues kirke i Trondheim under Olavsfestivalen for et par år siden.. men da var det så fult i kirka og så varmt og vanskelig å høre ham.. Jeg har heller ikke lest en eneste bok av ham, kun startet på to som jeg la fra meg..
    Jeg er nettopp ferdig med Natten drømmer om dagen og startet på Ut av ilden, Likete boka om Sune kjempegodt.. Likte ikke Leserne i Broken Wheels like godt.. men den var grei nok i visse partier.. Men så gleder meg meg til HVor ble du av Bernadette, og Lavendelhagen har jeg i hylla mi.. Ønsker deg en riktig od sommer Solgunn.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Anita! Skal studere Muntlig fortelling, og noen fag på 2. året på bibliotekarutdanninga. Skjønner godt at du gleder deg til å se Jo Nesbø på Frøyafestival.
      Må innom for å se anmeldelsen din av Natten drømmer om dagen, blir spennende å se hva du syns om Ut av ilden når du leser bøkene så tett på hverandre. Jeg leste med 2 år mellom, og da er det mange detaljer fra den første boka som er glemt.
      Blir også spennende å se hva du syns om Bernadetteboka - jeg syns den var helt vidunderlig! God sommer til deg også!

      Slett
    2. Det høres spennende ut ja.:) Ang Ut av ilden er jeg godt i gang. Det er jo en helt annen type bok.. tok litt tid å komme inn i den, sidne jeg enda hadde Sune i blodet-- og Aleksander Irgens er en helt anne type.. Det er nesten , eller ikke, parodisk må jeg si de scenene med Irgens og Librisdamene på Lillehammer i fylla osv.. Takk og ha en fin dag.:)

      Slett
    3. Librisdamene på Lillehammer ble litt parodisk ja - enig med deg der. Men så er jo hele Irgines en slags parodi av en krimforfatter.

      Slett
  2. Ahh, flytte til Oslo..., det er jo mye mer spennende enn å pendle, selv om pengesekken lider. Det passer meg utmerket å få enda flere oslofolk å leve gjennom, kanskje kommer jeg til byen også. Du og du så gøy det skal bli.

    Rosie er allerede audibleinnkjøpt og Goldfinch er min neste credit, så da leser vi vel det samme - samt at vi begge elsker mr.Gregory, han burde lamineres og holdes opp til eksempel for enhver aspirerende lydbokinnleser. Det finnes mange der ute som trenger kursing. Flere fellestrekk - jeg hører på Jo Nesbø når jeg løper (Sønnen) og har kun 8t igjen av BleakHouse, man får valuta for pengene når man kjøper 35t lydbok.

    Nesbø er så fliiink til altmulig så jeg nekter å være forelsket
    , var han ikke fotballspiller også?
    Tidenes biografimatriale.

    (Denne kommentaren er skrevet kl. 8,16, kommer garantert til å bruke hele dagen på å få den publisert. Ingen kan hate nettleverandøren sin mer enn meg.)

    SvarSlett
    Svar
    1. Selvfølgelig skal vi ha det gøy - og du må komme ofte til Oslo, men vi kan ikke drive på med aktiviteter som koster penger, så kanskje du må ta med matpakke til oss, og kaffe på termos og så kan vi sitte i en park og skravle? 1000 kroner måneden - det går jo ikke, så noe må jeg jo finne på.

      Gleder meg til å høre hva du syns om Rosie - tror du kommer til å elske! Og Goldfinchen ble jeg ferdig med i går - den var knall! Skal ta noen runder med Rushdie i dag, og nå har jeg jo snakket med indiske mennesker i flere dager, og jeg har etterhvert opparbeidet meg en god kompetanse på indiskengelsk - hurra for det.
      Kan man ikke være forelsket i Jo? Hmm

      Slett
  3. Eg kjenner at eg er bittelitt misunnelig på alle som bur i Oslo, håper du får både ekstrajobb og muligens billigere hybel. Eg har og lest The Girl on the Cliff, og det var ingen høydare etter nydelige Orkideens hemmelighet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har vært ganske så misunnelig på de som bor i Oslo, og spesielt de som bor i Oslo når det er bokhøst! Så endelig skal jeg også få være med på forlagenes høstlisteslipp og gode venners lanseringsfester. Jeg gleder meg glugg!

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam