Gå til hovedinnhold

Jorun Thørring : Mørketid – 347 sider, Aschehoug




Lite troverdig

Dette er Jorun Thørrings tredje roman med politietterforsker Aslak Eira som hovedperson.

På Fredheim, en nedlagt internatskole på fastlandssiden av Tromsø, en gang drevet av Samemisjonen, finner 3 ungdommer et lik skjult i en gammel varmtvannsbereder. Eira og hans kollegaer ved politistasjonen i Tromsø begynner å lete etter savnede personer, og saken blir slått opp i den lokale pressen. En kvinne, tidligere narkoman og prostituert, nå selger av gatemagasinet Virkelig tar kontakt med Eira og vil fortelle han om hva som skjedde på Fredheim for mange år siden. Eira har ikke tid til å høre, og ber kvinnen ta kontakt med ham i morgen. Så skjer boka første ”hvor dum er det mulig å bli øyeblikk”, nemlig når kvinnen bestemmer seg for å oppsøke alle sine tidlige plageånder på Fredheim for å fortelle at hun skal gå til politiet i morgen for å avsløre alt hun vet om hva som skjedde på internatskolen for mange år siden. Når forfattere behandler sine karakterer på en slik måte som Thørring her gjør får jeg tilløp til skunk. Vi er ikke kommet langt ut i romanen, og dessuten står det på baksiden, så jeg avslører ikke for mye, men altså, bare noen sider ut i romanen er den narkomane kvinnen drept. Så da har vi to lik. Et gammelt og et nytt. Men det kommer flere, og jeg fikk også flere ”Hvor dum er det mulig å bli øyeblikk” – og da tenker jeg spesielt på hovedpersonen, den samiske etterforskeren Aslak Eira. Han eier jo ikke intuisjon, og handler som om han går i en evig bomullssfære. Djisus! Og språket er dårlig, skrivefeilene opptrer like tett som mygga på Finnmarksvidda om sommeren og setninger med dobbeltbetydning finnes det mange av.

Men nå skal jeg slutte å være så slem, for boka var ikke helt forferdelig heller. Den var delvis spennende, hvis man klarer å se bort fra at den ikke er helt troverdig, og at etterforskerne gjør en elendig jobb. At mye av handlingen foregår på en nedlagt internatskole er interessant, og det gir en fin påminnelse på de overgrepene som ble gjort, både av staten og enkelte ansatte. I Finnmark og Troms måtte mange barn og ungdom vokse opp på internatskoler og selv om det har kommet både statlige unnskyldinger og erstatninger gjør det ikke noe at det kommer påminnelser til de av oss som var så heldige at vi slapp å bo der. Synd derfor språkvasking og et troverdig plott er mangelvare.

Ps1: De første sidene var best. Når Jorun Thørring beskriver den mugne og råtne kjelleren der ungdommene finner liket, gjør hun det så godt at jeg kjenner luka helt til Alta.

Ps2: Vigdis  Hjorth har oppfordret kritikerne til å si litt om hvor de selv er i forhold til den romanen de anmelder. Dette kan selvfølgelig tolkes og gjøres på mange måter. Jeg velger å gjøre det ved å fortelle at jeg leste denne boka, der handlingen foregår i et vinterlig Tromsø, på årets varmeste dag. Vi hadde i 32 grader i Alta denne dagen. Så er nå det også sagt!


Kommentarer

  1. Årh, nå ble jeg litt skuffet, for Thørring har jeg hatt på ønskelista mi ... *skyver-den-stille-ned-et-par-hakk*
    Takk for god omtale! Høres herlig ut med Alta og 32 grader - fortsatt god sommer :-)

    SvarSlett
  2. Takk skal du ha og god sommer til deg også :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …