Gå til hovedinnhold

Jeg rydder og pakker og finner gamle skatter

Når man skal flytte må det pakkes. Når det pakkes bør det ryddes. Når det ryddes bør det sorteres. Og når det sorteres bør det deles. Eller? Jeg så at Knirk også rydder, og hun har laget et blogginnlegg der hun trekker frem de barnebøkene hun aldri vil kvitte seg med. Her er noen av mine. 

Ps - Den oppmerksomme leser vil se at enkelte av bøkene har stempel og lapp inni - det var slik mitt private bibliotek så ut når jeg var ca. 10 år. Jeg hadde Langørestempel fra Donald og så hadde jeg sånne klistremerkelapper man brukte å ha på trekkpapir på skolebøkene. Så satt jeg hjemme i gangen og lånte ut til de som måtte komme forbi. 





















Kommentarer

  1. Og her klarte jeg å slette en kommentar fra Elin fra
    Avennenverden - sorry, men her er svaret:
    Ja - det er masse bøker fra Bokklubbens Barn her og når jeg tenker etter er jeg så takknemlig for at foreldrene mine meldte meg inn der.

    SvarSlett
    Svar
    1. Her var det masse kjent! Jeg ble også innmeldt i Bokklubbens Barn og har fremdeles mange av bøkene derfra. De står dessverre i hylla, ulest av ungene mine som har - tro det eller ei - NULL leseinteresse!? Gulltopp, Guro, Lykkebarna og Pippi. Samtlige står i hyllene mine. Jammen fikk jeg lyst til å ta en tur ned memory lane etter innlegget ditt! Kjekt! (selv om rydding ikke står på planen - once on the shelf, forever on the shelf er mitt motto når det gjelder bøker... -)

      Slett
    2. Kjenner til det der med uleste skatter i bokhylla. Min datter har heller ikke vært interessert i å lese de gode gamle barnebøkene.
      Jeg gir bort masse bøker hvert år, og nå har jeg akkurat levert 15 poser med bøker til et loppemarked. På denne rydde og flyttesjauen regner jeg med at vi kvitter oss med alt av gamle tegneserier og dvder. Hurra!

      Slett
  2. Så artig å finne igjen bøker du har likt godt! Jeg kjenner igjen mange fra egen barndom, og mest fra mine barns barndom. Håper at barnebarna vil lese noe av dette. I alle fall leser mine barn høyt for dem, noe jeg syns er veldig bra.

    SvarSlett
  3. Tom i villmarka :-) Elsket den boka!

    SvarSlett
  4. Flashback! Gulltopp, Lykkebarna, Pippi - herlighet. Lommelykt under dynen etter at lyset var slukket og en skulle sove! Herlig tid, blir ikke det samme når en kan lese lovlig hele natten!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det har du helt rett i - det som er litt forbudt er jo morsommere - eller kanskje ikke i dag.......Men før - i gamledager :)

      Slett
  5. Herregud hvor mange tårer jeg har grått til Tom i Villmarka.
    Førøvrig en av de få bøkene jeg har fått sønnen til å lese som han har gjort ferdig og likt. Blir blank i øynene bare av å se omslaget.
    Ellers er det jo fantastisk hvor felles litterært barnegods vi har. Vår generasjon. Vi så nok de samme tv-programmene også, og spiste orange barne-tv-godt-pose, 18.00, etter verdens lengste tippekamp. Jeg kan fremdeles huske hvor nervepirrende skumle mine første Gulltoppbøker var.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg ble fotballfrelst av de der tippekampene! Benket meg foran TV i påvente av godteposen 18.00. Fikk med meg nyhetene også 17.55 - ikke mange unger som ser NRK nyhetene på TV i såpass ung alder heller, tenker jeg. Mors hjemmelagde pizza annenhver lørdag og hjemmelaget pommes frites med grillkylling. Finske filmer mandagen synes jeg å huske, lekestue tirsdager og ihvertfall Derrick på fredagen. Ja dette ble mimring gitt - og en flott barndom, synes jeg å huske :-)

      Slett
    2. Gulltoppbøkene slukte jeg, og så ville jeg være Gulltopp. For hun var så klok og pen og hadde så rike foreldre. Morsomt å mimre.

      Klart vi så de samme tv-programmene, og spiste noe av den samme maten - kanskje.... Jeg husker lørdagene med grillet kylling, potetmos og - det beste av alt, potetgull med paprika, servert til kyllingen. Og så hadde vi en stor brusflaske på deling. Ah - det var tider det.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam