Gå til hovedinnhold

Torkel Rasmussen : Áigin Lávra – Sommeren i Bassegohppi, Calliidlágádus, 101 sider



Noaider og sjøormer i spennende barnebok / Publisert i Altaposten 14. januar 2009

Áigin Lávra er 12 år og han bor i Kiruna. Når han kommer hjem etter siste skoledag før sommerferien, får han en stor grå konvolutt av moren sin. På konvolutten står det bare Áigin Lávra. - Ingenting annet. Áigin syns det er rart, men åpner brevet. Der står det at han er invitert til en sommersiida i Bassegohppi, og brevet er underskrevet av Áhtos-Ánde. Áigin skal møte opp ved en offerstein  ved Goddesuohppa på sankthansaften, og der skal denne Áhtos-Ánde hente han. Moren til Áigin mobber han litt og mener at dette er et tullebrev. De kjenner jo ikke mannen som har sendt brevet, og aldri i verden om hun lar sønnen sin reise alene på sommerferie!

Men moren følger Áigin til møteplassen. Det er ingen som venter på dem der, så moren går og fisker. Áigin går til offersteinen, og der får han en underlig følelse. Før han vet ordet av det flyr han sammen med en ravn. De flyr over vann og vidder og da de lander møter han Áhtos-Ánde.  

Áigin blir kjent med Tást fra Kolahalvøya og Bierne fra Snåsa. Til sammen er det 24 barn i siidaen. De voksne er Áhtos-Ánde og moren hans, Ánne-Áhkku.
De kan fortelle barna at de er de siste noaidene i sameland og de har samlet barn fra Nordkalotten for å lære dem opp slik at de kan bli sitt folks åndelige ledere.
Barna kommer ut for mye spennende og uforklaring som jeg ikke kan røpe, for da ødelegger jeg spenningen for de som skal lese boka.

Jeg bestemte meg for å la mitt tantebarn, Sara Maria lese boka. Hun er snart 9 år, og allerede en erfaren leser. Og hun elsket boka. Hun syns den var spennende, skummel, lærerik og artig. Da jeg spurte hva hun ville gi dem på en skala fra 1 til 6, der 6 var det beste, var det ingen tvil om at hun mente at 6 var det eneste riktige.

Dette er en eventyrbok med magiske elementer. Selve historien er nok veldig spennende for barn. Det at de fleste har samiske navn, og at mye samisk kultur og historie blir en del av fortellingen likte i hvert fall Sara Maria veldig godt. Selv fikk jeg noen ganger følelsen av at boka ble veldig pedagogisk. Men det er bare småplukk fra min side. Boka er lærerik på mange ulike områder. Det er historie, kultur, mattradisjoner, eventyr og psykologi inkorporert i teksten. Hver gang Áigin blir redd hører han den døde bestefaren som sier: ”Du skal ikke være redd for noe. Det eneste vi trenger å være redd for er redselen selv”.

Noen få språkfeil er det; kanskje det rett og slett er slurvefeil, denne boka ble gitt ut i fire forskjellige språkdrakter på samme dag. Foruten norsk finnes den også på lulesamisk, sørsamisk og nordsamisk. Dette er forfatterens første bok i denne sjangeren, han har tidligere utgitt to bildebøker.

Illustrasjonene er litt naive blyanttegninger og de passer godt inn i teksten.

Terningkast 5

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam