Gå til hovedinnhold

Torkel Rasmussen : Áigin Lávra – Sommeren i Bassegohppi, Calliidlágádus, 101 sider



Noaider og sjøormer i spennende barnebok / Publisert i Altaposten 14. januar 2009

Áigin Lávra er 12 år og han bor i Kiruna. Når han kommer hjem etter siste skoledag før sommerferien, får han en stor grå konvolutt av moren sin. På konvolutten står det bare Áigin Lávra. - Ingenting annet. Áigin syns det er rart, men åpner brevet. Der står det at han er invitert til en sommersiida i Bassegohppi, og brevet er underskrevet av Áhtos-Ánde. Áigin skal møte opp ved en offerstein  ved Goddesuohppa på sankthansaften, og der skal denne Áhtos-Ánde hente han. Moren til Áigin mobber han litt og mener at dette er et tullebrev. De kjenner jo ikke mannen som har sendt brevet, og aldri i verden om hun lar sønnen sin reise alene på sommerferie!

Men moren følger Áigin til møteplassen. Det er ingen som venter på dem der, så moren går og fisker. Áigin går til offersteinen, og der får han en underlig følelse. Før han vet ordet av det flyr han sammen med en ravn. De flyr over vann og vidder og da de lander møter han Áhtos-Ánde.  

Áigin blir kjent med Tást fra Kolahalvøya og Bierne fra Snåsa. Til sammen er det 24 barn i siidaen. De voksne er Áhtos-Ánde og moren hans, Ánne-Áhkku.
De kan fortelle barna at de er de siste noaidene i sameland og de har samlet barn fra Nordkalotten for å lære dem opp slik at de kan bli sitt folks åndelige ledere.
Barna kommer ut for mye spennende og uforklaring som jeg ikke kan røpe, for da ødelegger jeg spenningen for de som skal lese boka.

Jeg bestemte meg for å la mitt tantebarn, Sara Maria lese boka. Hun er snart 9 år, og allerede en erfaren leser. Og hun elsket boka. Hun syns den var spennende, skummel, lærerik og artig. Da jeg spurte hva hun ville gi dem på en skala fra 1 til 6, der 6 var det beste, var det ingen tvil om at hun mente at 6 var det eneste riktige.

Dette er en eventyrbok med magiske elementer. Selve historien er nok veldig spennende for barn. Det at de fleste har samiske navn, og at mye samisk kultur og historie blir en del av fortellingen likte i hvert fall Sara Maria veldig godt. Selv fikk jeg noen ganger følelsen av at boka ble veldig pedagogisk. Men det er bare småplukk fra min side. Boka er lærerik på mange ulike områder. Det er historie, kultur, mattradisjoner, eventyr og psykologi inkorporert i teksten. Hver gang Áigin blir redd hører han den døde bestefaren som sier: ”Du skal ikke være redd for noe. Det eneste vi trenger å være redd for er redselen selv”.

Noen få språkfeil er det; kanskje det rett og slett er slurvefeil, denne boka ble gitt ut i fire forskjellige språkdrakter på samme dag. Foruten norsk finnes den også på lulesamisk, sørsamisk og nordsamisk. Dette er forfatterens første bok i denne sjangeren, han har tidligere utgitt to bildebøker.

Illustrasjonene er litt naive blyanttegninger og de passer godt inn i teksten.

Terningkast 5

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…