Gå til hovedinnhold

Torkel Rasmussen : Áigin Lávra – Sommeren i Bassegohppi, Calliidlágádus, 101 sider



Noaider og sjøormer i spennende barnebok / Publisert i Altaposten 14. januar 2009

Áigin Lávra er 12 år og han bor i Kiruna. Når han kommer hjem etter siste skoledag før sommerferien, får han en stor grå konvolutt av moren sin. På konvolutten står det bare Áigin Lávra. - Ingenting annet. Áigin syns det er rart, men åpner brevet. Der står det at han er invitert til en sommersiida i Bassegohppi, og brevet er underskrevet av Áhtos-Ánde. Áigin skal møte opp ved en offerstein  ved Goddesuohppa på sankthansaften, og der skal denne Áhtos-Ánde hente han. Moren til Áigin mobber han litt og mener at dette er et tullebrev. De kjenner jo ikke mannen som har sendt brevet, og aldri i verden om hun lar sønnen sin reise alene på sommerferie!

Men moren følger Áigin til møteplassen. Det er ingen som venter på dem der, så moren går og fisker. Áigin går til offersteinen, og der får han en underlig følelse. Før han vet ordet av det flyr han sammen med en ravn. De flyr over vann og vidder og da de lander møter han Áhtos-Ánde.  

Áigin blir kjent med Tást fra Kolahalvøya og Bierne fra Snåsa. Til sammen er det 24 barn i siidaen. De voksne er Áhtos-Ánde og moren hans, Ánne-Áhkku.
De kan fortelle barna at de er de siste noaidene i sameland og de har samlet barn fra Nordkalotten for å lære dem opp slik at de kan bli sitt folks åndelige ledere.
Barna kommer ut for mye spennende og uforklaring som jeg ikke kan røpe, for da ødelegger jeg spenningen for de som skal lese boka.

Jeg bestemte meg for å la mitt tantebarn, Sara Maria lese boka. Hun er snart 9 år, og allerede en erfaren leser. Og hun elsket boka. Hun syns den var spennende, skummel, lærerik og artig. Da jeg spurte hva hun ville gi dem på en skala fra 1 til 6, der 6 var det beste, var det ingen tvil om at hun mente at 6 var det eneste riktige.

Dette er en eventyrbok med magiske elementer. Selve historien er nok veldig spennende for barn. Det at de fleste har samiske navn, og at mye samisk kultur og historie blir en del av fortellingen likte i hvert fall Sara Maria veldig godt. Selv fikk jeg noen ganger følelsen av at boka ble veldig pedagogisk. Men det er bare småplukk fra min side. Boka er lærerik på mange ulike områder. Det er historie, kultur, mattradisjoner, eventyr og psykologi inkorporert i teksten. Hver gang Áigin blir redd hører han den døde bestefaren som sier: ”Du skal ikke være redd for noe. Det eneste vi trenger å være redd for er redselen selv”.

Noen få språkfeil er det; kanskje det rett og slett er slurvefeil, denne boka ble gitt ut i fire forskjellige språkdrakter på samme dag. Foruten norsk finnes den også på lulesamisk, sørsamisk og nordsamisk. Dette er forfatterens første bok i denne sjangeren, han har tidligere utgitt to bildebøker.

Illustrasjonene er litt naive blyanttegninger og de passer godt inn i teksten.

Terningkast 5

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...