Gå til hovedinnhold

Preben Z. Møller : Deflora


Provoserende


De første sidene i denne romanen er så provoserende at jeg flere ganger vurderte å droppe hele boka. Det får være grenser for hvor mye dritt man skal lese.

Utdrag fra side 6 og 7

De bredrumpede jentene er heller ikke seksuelle distraksjoner for skrivingen min. Jeg prøvde en annen kafé en gang, men det var håpløst. Jeg gikk på do og onanerte hele tiden. For en femtitoåring er det fortsatt like lett å onanere, men vanskelig å holde en ereksjon under et samleie. Man blir psykologisk impotent før man blir biologisk impotent. Det er ikke på grunn av alderen, men fordi jentene jeg fantaserer om når jeg onanerer, er så mye yngre og vakrere enn dem jeg får ligge med. De blir eldre og eldre. Mange ektemenn blir sikkert høflig impotente. De går i parterapi og lar seg sykeliggjøre for konas skyld. 


Det er den 52 år gamle Preben som er hovedpersonen her. Håret ble tynt og grått mens han fullførte doktorgraden, og nå prøver han å skrive en roman, men ender opp med å skrive dårlige artikler som blir trykt i Morgenbladet og Klassekampen. For Preben er kvinner noe som skal brukes, og helst før de fyller 20. Etter 20 er det bare et evig forfall og han har prøvd å ha et forpliktende forhold til en kvinne, men da hun fylte 30 var hun ikke tiltrekkende lenger, og han klarte ikke sengekosen.
Preben bestemmer seg for at han trenger å reise bort, og valget faller på Pattaya. Der kommer en del av hans innerste vesen frem, og romanen blir ganske god, jeg må bare innrømme det. Selv om jeg avskyr menn som Preben vet jeg jo at de finnes, og jeg tror at forfatteren har klart å skildre nyanser av hvordan slike menn tenker. Boka ble etterhvert veldig lettlest, og jeg ble ikke så provosert heller utover i handlingen. God bok.

Kommentarer

  1. Jeg vil ikke bruke tiden på å lese om en slik mann, selv om han kanskje finnes.

    SvarSlett
  2. Nei, det kan du si, og det er til tider ganske ekkelt. Men likevel var det en god bok.....Hmmm, det blir litt det samme med Eg er mamma. Eg skal vere god. Det var en sterk bok om en mamma som ikke klarer å gi barna kjærllighet. Men boka var likevel god.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…