Gå til hovedinnhold

Bastarden fra Istanbul :Elif Shafak


Jeg vil til Istanbul!

Jeg har en drøm om å reise til Istanbul og derfor leter jeg etter bøker som handler om byen. Da jeg tilfeldigvis kom over denne til en billig penge på Aschehougs bakgårdssalg kjøpte jeg den med en gang.

Romanen starter med at Zeliha, en vakker nitten år gammel kvinne fra Istanbul, er på tur til legen for å få tatt en abort. Det klarer hun ikke å gjennomføre, og tyve år etterpå begynner selve fortellingen som utspilles både i Istanbul og i USA.
To vakre unge kvinner, fire middelaldrende tanter, noen utydelige menn, to bestemødre og en oldemor-  nå har jeg nevnt noen av de mange viktige personene.

Selv om jeg var veldig motivert for å lese boken, slet jeg meg igjennom de første hundre sidene. Jeg kjedet meg rett og slett, og lurte på hvorfor denne hadde fått så gode kritikker. Men så skjedde det som så ofte skjer; historien åpner seg, og alt det småkjedelige blir viktig ballast. Jeg klarte ikke å legge boka fra meg, og da er den god!

Kommentarer

  1. Du må bare dra til Istanbul. Det er en herlig by. Jeg var der for ca to år siden og du kan se bilder på reisebloggen min: http://karinstravelling.blogspot.com/search/label/Istanbul

    SvarSlett
  2. Hei Karin. Istanbul er en by jeg også kunne tenke meg å se. Kjenner du andre romaner fra Istanbul?

    SvarSlett
  3. Jeg var og så på bildene på bloggen din Karin, det ga meg ikke akkurat mindre lyst til å reise til Istanbul. Må nok kikke innom flere ganger. Takk for tipset.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...