Gå til hovedinnhold

Bastarden fra Istanbul :Elif Shafak


Jeg vil til Istanbul!

Jeg har en drøm om å reise til Istanbul og derfor leter jeg etter bøker som handler om byen. Da jeg tilfeldigvis kom over denne til en billig penge på Aschehougs bakgårdssalg kjøpte jeg den med en gang.

Romanen starter med at Zeliha, en vakker nitten år gammel kvinne fra Istanbul, er på tur til legen for å få tatt en abort. Det klarer hun ikke å gjennomføre, og tyve år etterpå begynner selve fortellingen som utspilles både i Istanbul og i USA.
To vakre unge kvinner, fire middelaldrende tanter, noen utydelige menn, to bestemødre og en oldemor-  nå har jeg nevnt noen av de mange viktige personene.

Selv om jeg var veldig motivert for å lese boken, slet jeg meg igjennom de første hundre sidene. Jeg kjedet meg rett og slett, og lurte på hvorfor denne hadde fått så gode kritikker. Men så skjedde det som så ofte skjer; historien åpner seg, og alt det småkjedelige blir viktig ballast. Jeg klarte ikke å legge boka fra meg, og da er den god!
Etiketter:

Kommentarer

  1. Karin22. januar 2010 kl. 12:42

    Du må bare dra til Istanbul. Det er en herlig by. Jeg var der for ca to år siden og du kan se bilder på reisebloggen min: http://karinstravelling.blogspot.com/search/label/Istanbul

    SvarSlett
  2. Anonym22. januar 2010 kl. 14:19

    Hei Karin. Istanbul er en by jeg også kunne tenke meg å se. Kjenner du andre romaner fra Istanbul?

    SvarSlett
  3. Solgunn23. januar 2010 kl. 21:06

    Jeg var og så på bildene på bloggen din Karin, det ga meg ikke akkurat mindre lyst til å reise til Istanbul. Må nok kikke innom flere ganger. Takk for tipset.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer