Gå til hovedinnhold

Dan Brown : Det tapte symbol - Lydbok


Nok en spennende roman fra Dan Brown


Jeg liker bøkene til Dan Brown, og jeg sluker dem (hvis man kan si at man sluker lydbøker). Ihvertfall, jeg og mannen brukte noen dager i julen på å lytte oss gjennom 21 timer og 15 minutter med spenning.

Det er Robert Landon som er vår helt denne gangen også. Han blir invitert til Washington for å holde et foredrag. Da han kommer dit viser det seg at vennen hans, Peter Solomon, som han trodde hadde invitert ham, er forsvunnet, og at en 33 grads frimurer (vissnok den høyeste graden) har kidnappet Peter.

Peter har en søster, selvfølgelig en vakker og tøff skapning, og også hun er i fare. CIA er koblet inn, det samme er andre frimurere og spenningen er på topp. Men så, etter at 15 av 17 cder er hørt daler spenningen, og de to siste timene finnes det ikke spenning igjen i boka. Og det er for dårlig altså!

Den som leser er Anders Ribu, og jeg har tidligere kalt han for viskeren. Han leser kjempebra, en av de beste på lydbøler i Norge i dag, uten tvil, men noen ganger visker han så fælt. Det er ikke noe problem når vi har normalt lydnivå, men denne gangen tyvlyttet jeg litt etter at Pål hadde sovnet, og da hadde jeg lavt lydnivå, og da var det noen ganger, akkurat mens det var som mest spennende, at jeg ikke fikk med meg hva den godeste Anders sa, for han visker når det blir skummelt eller spennende.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…