Gå til hovedinnhold

Kirsten Hammann : En dråpe i havet, Gyldendal, 262 sider


Utfordrende om moral - Publisert i Altaposten 22. januar 2009

Kirsten Hammann er en av de store danske samtidsforfatterne. Hun har utgitt en rekke bøker, og romanen Fra smørhullet som hun ga ut i 2004 ble nominert til Nordisk Råds Litteraturpris.

Med romanen En dråpe i havet ønsket forfatteren å skrive en skjønnlitterær bok om nødhjelp, og hvordan vi i den vestlige verden forholder oss til verdens fattige.

Hovedpersonen er Mette Mæt som bor i København sammen med samboeren Martin og deres fem år gamle datter Sofie. Mette og Martin er svært forelsket selv etter mange år samboerskap og i begynnelsen av boka blir det ganske mye sex, men for de som ikke liker det så godt kan jeg berolige med at det blir mindre og mindre vågale scener etter hvert som historien utvikler seg.

Mette er en anerkjent dansk forfatter, og nå har hun lyst til å skrive om nødhjelp. Hun vet ikke helt hvordan hun skal gjøre det, og tar derfor kontakt med hjelpeorganisasjonen Hjælp. Der får hun kontakt med en meget idealistisk ung mann som ser nytten i at en anerkjent forfatter ønsker å skrive om nødhjelpsarbeid. Han inviterer henne derfor inn i et unikt prosjekt. Mette blir invitert til rom 516 på hotell Astor midt i København, og når Mette går inn på dette rommet forandres romanen dramatisk, og handlingen blir til tider veldig surrealistisk. Selv om Mette fysisk går inn på rom 516, så havner hun (også fysisk) overalt i verden, forutsatt at det er nød og fattigdom der. Hvordan hun faktisk flyttes får vi aldri vite, men jeg tror at det nærmeste jeg har vært litterært sett er flyttnøkkelen som finnes i bøkene om Harry Potter. Vi følger henne blant annet til et til barnehjem i Romania, der hun trøster og stryker på handikappede barn, og vi finner henne på et sykehus i Afrika, tilsølt av blod.
Samtidig som alt denne skjer rundt henne, blir hun syk. På en busstur får hun en skarp gjenstand stukket inn i låret, og en tid etter får hun høy feber og generell uvelhetsfølelse. Hva er det hun har fått i låret?  Mette glemmer å hente datteren i barnhagen, hun lyver til Martin og den vanlige tilværelsen rakner rundt henne. Hun prøver å redde verdens fattige barn, men havner i mange vanskelige valgsituasjoner.

Jeg klarte ikke å legge  boka fra meg og leste den fra perm til perm uten pause. Temaet er gjenkjennelig og jeg syns forfatteren viser modenhet og stor evne til refleksjon i forhold til et vanskelig og ømtålig tema. For vi vet jo alle hva hun snakker om. Innerst inne vet vi at det dør mennesker av fattigdom og sult i dag, og mange av oss har også kjent maktesløshet. Men følelsen går over, og så er det glemt. Vi gir noen kroner til innsamlingsaksjoner og ved store katastrofer. Slik blir den dårlige samvittigheten døyvet.

Jeg leste boka så fort at hvis det finnes språklige skavanker her så har jeg ikke fått det med meg. Jeg var helt oppslukt! Det eneste jeg er misfornøyd med er at vi ikke får forklaringen på hvordan Mette kunne reise i rom. Som leser godtar jeg det meste hvis det bare blir forklart. Jeg skjønner godt at Harry Potter kan reise med en flyttnøkkel, men det er jo fordi J.K. Rowling har forklart hvordan den virker. Her får vi ingen forklaring og da lever vi i det uvisse. Kanskje Mette Mæt bare drømte alt? Eller er hun blitt gal? Er alt bare hallusinasjoner?

Terningkast 5

Kommentarer

  1. Høres veldig bra ut. Ikke så mange som skriver om dette, egentlig.

    SvarSlett
  2. Den var veldig bra, men har ikke sett noen andre som har lest den.

    SvarSlett
  3. Oj! Dette hørtes ut som en medrivende fortelling. Viktig tema også. Det er ikke akkurat lett å ta innover seg andre lidelse - dess lenger unna de er, dess mer fjerne blir de andre menneskene og deres liv - for meg, i hvertfall. Det er vel noe bra i det også. Så mye lidelse som det er i verden så ville vi ikke greie å bære den følelsesmessige børen inni oss.

    SvarSlett
  4. Interessant bok du har funnet!Den fikk jeg lyst til å lese.Høres ut som en skikkelig pageturner, den gode boken du ikker får lyst til å legge fra deg. Så godt med slike bøker.Hadde heller ikke hørt om forfatteren før. Flott innlegg, omtale av boken.

    SvarSlett
  5. Denne boka hadde jeg ikke hørt om før. Den virket interessant.

    Magda Zsabos " Døren", som du skrev så engasjerende om i fjor, var forresten veldig bra, ja! Fikk lest den i jula. Fascinerende bok...


    Irene

    SvarSlett
  6. Fin anmeldelse av en bra bok! Hammann er en av ganske, ganske få danske samtidsforfattere som er verdt å lese!

    SvarSlett
  7. Tusen takk for fine kommentarer alle sammen :-)
    Liker slike tilbakemeldinger!

    SvarSlett
  8. Ja, denne fikk jeg jammen lyst å lese jeg også.Kanskje litt kjønnsfascistisk å si det: men jeg synes dte er bar du anmelder så mange kvinnelige forfattere:)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Krigens modigste menn - Komsa Forlag - 103 sider : Forfatter Solgunn Solli

Operasjon Source 22. september 1943 klarte  mannskapet på tre miniubåter å ta seg inn i Kåfjord. De var tolv menn, fire i hver miniubåt, kun seks av dem kom levende fra operasjon Source.  Men hva skjedde i dagene og timene før, og hvordan var det egentlig å være gast ombord på Tirpitz?  Med utgangspunkt i sakprosabøker, opptak fra NRK, og reportasjer i aviser har jeg skrevet en bok om krigens modigste menn. Mitt mål har vært å gjøre boka så tilgjengelig som mulig, slik at alle som har lyst til å lese om heltene fra 1943 kan gjøre det. Her finner du ikke avansert marineteknologi, eller mange detaljer om våpen og torpedoer. Men du finner spenning, fortellinger om vennskap, om savn og om mot og vilje som overgår det meste av hva som kan forventes av noe menneske.  Boka er på vei fra trykkeriet og forventes å komme til Bodø og Alta i løpet av en ukes tid. Da håper jeg at nettbutikken min er helt ferdig slik at jeg kan begynne å selge boka. Den vil koste 349 kroner og i Alta og Bodø ordner

Gro Dahle : Hvem som helst, hvor som helst : Cappelen Damm, 154 sider

  Lekent og spenstig - Publisert i Altaposten 14. desember 2009 Gro Dahle er kanskje mest kjent for barnbøkene hun har gitt ut sammen med ektemannen Svein Nyhus, men hun har skrevet nær 50 bøker, deriblant flere diktsamlinger, prosabøker og novellesamlinger. Hvem som helst, hvor som helst inneholder 19 noveller, der 6 er delvis bearbeidede utgaver av tidligere publiserte noveller. Å lese tekster som Gro Dahle har skrevet gjør meg rett og slett glad. Slik var det også denne gangen. Språket er nydelig og temaene er allmenngyldige og viktige. Utdraget under er hentet fra novellen ”Du kan kalle meg hva du vil”, som tar for seg et vanskelig mor – datter forhold. ”Jeg så henne aldri når hun ikke hadde ansiktet på seg. Jo, én gang. Da hadde hun sittet i stuen fullstendig oppløst i tanker. Da var hun så naken i ansiktet at jeg så rett inn gjennom panseret av muskler og hud og skinn. ” Dahle har en skrivestil som til tider grenser til det naive, samtidig som bildene og temaene repeteres.

Steffen tar sin del av ansvaret / Christian Valeur

Christian Valeur : Steffen tar sin del av ansvare t ; Aschehoug, 261 s./ Publisert i Altaposten Seig samtidsroman Det er mulig underbevisstheten min tenkte følgende da jeg valgte ut denne boken: Nå har jeg lest så mange gode utenlandske bøker at det er på tide med en middelmådig norsk roman. Forfatteren er en ung debutant, 23 år gamle Christian Valeur. Han tar for seg det temaet som har vært mest beskrevet i den norske skjønnlitteraturen de siste årene. Nemlig en ung umoden halvstudert mann på jakt etter meningen med livet. Valeur har sine egne kreative metoder for å gjøre stoffet til sitt eget, men når boken er ferdig lest er jeg langt fra fornøyd. Hovedpersonen er Steffen Schiøtz, han er også 23 år gammel og sliter med de fleste aspekter i voksenlivet. Han blir veldig opptatt av miljøet, og stiller de underligste spørsmålene til seg selv og andre. Hva er det mest miljøvennlige alternativet når man skal tørke hendene, papir eller lufttørker? Redder man miljøet når man spiser opp gam