Siri Østli : På høye hæler over Grønland

Forutsigbart

Siri Østli debuterer med denne romanen som har alt du ønsker av en KIOSKROMAN. Ja, du leste riktig, kioskroman. Ingenting galt med kioskromaner, men da betaler man en femtilapp for boka, og er fornøyd med det. Denne boka koster langt mer enn det, og den har fått harde permer, og et anerkjent forlag i ryggen. Altså; på yttersiden ser det ikke ut som en kioskroman. Men med det samme du åpner de harde permene, så ser du på teksten at dette er en kioskroman.

Hovedpersonen er Sofie. Hun bor på Grønland i Oslo, og når vi blir kjent med henne har hun akkurat blitt forlatt av den vakre men akk så utro Ole Jonny. Familien til Sofie består av moren (nevrotisk, hysterisk, alkoholiker, bryr seg bare om den yngre søsteren), faren (lærer, bryr seg ikke om kona ((den nevrotiske)), eller døtrene, bare om faget sitt), og Line, den noen år yngre søsteren som skal gifte seg med en mann hun ikke elsker, men som moren er veldig glad i, for han tjener jo så godt, og han har jo så gode fremtidsutsikter. Ja, og så er det bestevenninnen Iselin som er Sofies rake motsetning. Sofie er slurvete og rotete og har ikke oversikt eller kontroll på noe. Og da har jo selvfølgelig Iselin kontroll på alt. Sofie bor i en leilighet full av det merkverdiste ting, Iselins leilighet er så hvit at man må gå med solbriller for ikke å bli snøblind når man kommer inn døra. Iselin tjener millioner i sin jobb, Sofie har ikke engang jobb. Slik kan jeg fortsette i det uendelige. Historien er forutsigbar og har en del feil i forhold til tidsangivelser. Med sine 463 sider er den over 200 sider for lang.
Boka kan godt leses som lett (veldig veldig lett) underholdning, men god litteratur er det ikke.