Gå til hovedinnhold

Stieg Larsson : Menn som hater kvinner / Lydbok


Ny lytterekord

Ja, da er det gjort. Å høre en lydbok med 15 cder, med spilletid på 19 timer, 18 minutter og 40 sekunder på 3 kvelder. Hadde det bare vært jeg som skulle høre, er det ikke så utrolig, men vi var 2, og vi klarte ikke å gjøre noe annet enn å høre lydbok (nesten). Det er Anders Ribu som leser, og det gjør han veldig godt.

Menn som hater kvinner er første del i Millenniumtrilogien. Her blir vi kjent med Mikael Blomkvist. Han er deleier og redaktør i økonomitidsskriftet Millennium. Den andre hovedpersonen er 24 år gamle Lisbeth Salander som arbeider i Milton Security. Lisbeth Salander er en av verdens beste hachere.

Mikael Blomkvist blir kjent skyldig i ærekrenkelse og blir dømt til 3 måneders fengsel, og rett etter rettsaken får han et tilbud fra en privatperson som han ikke klarer å si nei til. Salanders og Blomkvists veier krysses, ikke helt tilfeldig, og de begynner å arbeide sammen.

Dette er virkelig bra saker! Spennende og intenst, men en feil er det her, og det er at det er brukt alt for mye fremmedord. Jeg er helt imot fremmedord, finnes det gode norske ord så synes jeg at de skal brukes! Men det ødelegger ikke boka eller historien eller spenningen eller noe som helst, det er bare bittelitt irriterende. Vi har hentet bok 2 på biblioteket, og skal høre den når vi kjører til Trondheim på søndag. Gleder meg masse til det :-)
Etiketter:

Kommentarer

  1. Linda Heitmann28. juli 2009 kl. 01:22

    Du må anmelde Camilla Lâckberg! Akkurat hørt Isprinsessen på lydbok. Sier ikke mer, les/lytt selv og skriv anmeldelse! Dette er Sveriges nye krimdronning.......

    SvarSlett
  2. Solgunn28. juli 2009 kl. 01:30

    Takk for tipset, har aldri lest noe av henne, men nå er det notert, og kanskje vi kan høre på den når vi starter nordover! Skal sjekke om den er ledig på hovedbibliotet her i Trondheim.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.
52 kommentarer
Les mer

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet
32 kommentarer
Les mer

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...
21 kommentarer
Les mer