Gå til hovedinnhold

Carol Shields : Dagbøker i stein


Knirk hadde ett innlegg på bloggen sin for en stund siden der hun skrev om akkurat denne boken. Jeg ble nysgjerrig, og bestemte meg for å lese denne. Og det har jeg ikke angret på.

Romanen starter i 1905, og for en start! Vi er i Canada, på kjøkkenet til Mercy Stone Goodwill. Hun var en stor kvinne på 30 år, og en veldig flink husmor, som elsket sin mann, den noen år ynge, og veldig mye tynnere Cuyler Goodwill. Ting skjer på kjøkkenet, og det er ikke så mye mer vi får høre om den gode Mercy, men vi følger datteren Daisy Goodwill og hennes liv.

Jeg likte denne romanen veldig godt. Den godeste Carol Shields kan virkelig skrive. Hun behandler språket elegant og noen ganger er det som om hun leker med oss lesere. Hun henvender seg til oss på en naturlig og liketil måte, og rett som det er snakker hun direkte til oss. Setninger som; Har jeg glemt å fortelle dere om...., eller; Jeg vet du kanskje ikke husker akkurat dette, men derfor..... Helt suverent, og så flott gjort. En fin leseopplevelse. Takk til deg knirk!

Ps: Mens jeg lette etter et omslagsbilde av boken kom jeg over en anmeldelder som er helt uenig med meg og knirk. Han syns at boken er vanvittig kjedelig. Lenken er her

Kommentarer

  1. Så fint at du også likte den! Det var hyggelig å høre. Det er morsomt med linken til Morten Abrahamsen sin anmeldelse av boka. Janke, som introduserte boka til meg, mente det var en typisk kvinnebok. Herr Abrahamsen skriver for bladet Mann og er veldig opptatt av biler. :o)
    Jeg har gitt Carol Shields til mannen min for å sjekke ut. Han leser den nå, har brukt veldig lang tid, men jeg har ikke spurt han enda hva han syntes.
    Jeg gleder meg til å lese mer Carol Shields.

    SvarSlett
  2. Ble litt nysgjerrig på hva mannen din mener om boka :-) men hvis han bruker lang tid så er det kanskje ikke slik at han "bare elsker" den......

    SvarSlett
  3. Hei Solgunn,
    han ble ferdig i går.
    Han sier at han synes det var en god bok, men litt kjedelig, særlig mot slutten. Han synes også det var en typisk damebok, og da jeg spurte hva han mente med det, så sa han at han tror kvinner liker den bedre enn menn. Men han kunne ikke si hvorfor.
    Tja....

    SvarSlett
  4. Men no vet vi no det! Hva som er bra og hva som er mindre bra med en bok er jo så individuelt. Hørte på podcast i går fra bok i p2, der de diskuterte vårens viktigste bøker, og der var de veldig uenige. Dagbladets anmelder og Marta Norheim fra P2 var ofte svært uenige, jeg er som oftest mest enig med Marta, men det hender jo at jeg har en helt annen mening enn henne også, og det er jo helt greit. Det som ihvertfall er greit er å få si sin mening. Det er herlig!

    SvarSlett
  5. Skal lese denne. Har lest de andre bøkene, vet ikke hvorfor denne har unngått oppmerksomhetene min. Håper du går videre med Shields?

    SvarSlett
  6. Lillesøster: Ja, har tenkt å lese flere bøker av henne, men de står ikke øverst på lista. Det er jo så utrolig mye bra der ute :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …