Gå til hovedinnhold

Carol Shields : Dagbøker i stein


Knirk hadde ett innlegg på bloggen sin for en stund siden der hun skrev om akkurat denne boken. Jeg ble nysgjerrig, og bestemte meg for å lese denne. Og det har jeg ikke angret på.

Romanen starter i 1905, og for en start! Vi er i Canada, på kjøkkenet til Mercy Stone Goodwill. Hun var en stor kvinne på 30 år, og en veldig flink husmor, som elsket sin mann, den noen år ynge, og veldig mye tynnere Cuyler Goodwill. Ting skjer på kjøkkenet, og det er ikke så mye mer vi får høre om den gode Mercy, men vi følger datteren Daisy Goodwill og hennes liv.

Jeg likte denne romanen veldig godt. Den godeste Carol Shields kan virkelig skrive. Hun behandler språket elegant og noen ganger er det som om hun leker med oss lesere. Hun henvender seg til oss på en naturlig og liketil måte, og rett som det er snakker hun direkte til oss. Setninger som; Har jeg glemt å fortelle dere om...., eller; Jeg vet du kanskje ikke husker akkurat dette, men derfor..... Helt suverent, og så flott gjort. En fin leseopplevelse. Takk til deg knirk!

Ps: Mens jeg lette etter et omslagsbilde av boken kom jeg over en anmeldelder som er helt uenig med meg og knirk. Han syns at boken er vanvittig kjedelig. Lenken er her

Kommentarer

  1. Så fint at du også likte den! Det var hyggelig å høre. Det er morsomt med linken til Morten Abrahamsen sin anmeldelse av boka. Janke, som introduserte boka til meg, mente det var en typisk kvinnebok. Herr Abrahamsen skriver for bladet Mann og er veldig opptatt av biler. :o)
    Jeg har gitt Carol Shields til mannen min for å sjekke ut. Han leser den nå, har brukt veldig lang tid, men jeg har ikke spurt han enda hva han syntes.
    Jeg gleder meg til å lese mer Carol Shields.

    SvarSlett
  2. Ble litt nysgjerrig på hva mannen din mener om boka :-) men hvis han bruker lang tid så er det kanskje ikke slik at han "bare elsker" den......

    SvarSlett
  3. Hei Solgunn,
    han ble ferdig i går.
    Han sier at han synes det var en god bok, men litt kjedelig, særlig mot slutten. Han synes også det var en typisk damebok, og da jeg spurte hva han mente med det, så sa han at han tror kvinner liker den bedre enn menn. Men han kunne ikke si hvorfor.
    Tja....

    SvarSlett
  4. Men no vet vi no det! Hva som er bra og hva som er mindre bra med en bok er jo så individuelt. Hørte på podcast i går fra bok i p2, der de diskuterte vårens viktigste bøker, og der var de veldig uenige. Dagbladets anmelder og Marta Norheim fra P2 var ofte svært uenige, jeg er som oftest mest enig med Marta, men det hender jo at jeg har en helt annen mening enn henne også, og det er jo helt greit. Det som ihvertfall er greit er å få si sin mening. Det er herlig!

    SvarSlett
  5. Skal lese denne. Har lest de andre bøkene, vet ikke hvorfor denne har unngått oppmerksomhetene min. Håper du går videre med Shields?

    SvarSlett
  6. Lillesøster: Ja, har tenkt å lese flere bøker av henne, men de står ikke øverst på lista. Det er jo så utrolig mye bra der ute :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

Æ e så forbanna!

Satt og leste i bokbloggene og kom over en anmeldelse av Kniplingenes hemmeliget av Brunonia Barry. Dette var en bok jeg leste og anmeldte i fjor sommer. Jeg var en av få som anmeldte den, og har hatt mange treff på akkurat denne boka. Jeg ble derfor litt nysgjerrig da jeg oppdaget en ny anmeldelse. Stor ble min forferdelse da jeg ser at den personen som har skrevet anmeldelsen må ha kopiert min!!!!! Uten å nevne at det faktisk er det som er gjort! Mesteparten av anmeldelsen må være klippet fra min anmeldelse. Det er superfrekt - og at det er bibliotekarer som har gjort det, provoserer meg enormt! Dessuten, denne anmeldensen er solgt til Altaposten, og jeg har fått lov til å legge den ut på min blogg. Det er nesten så jeg ikke tror det, men se selv. Skjønner dere at jeg reagerer? Min anmeldelse av Kniplingens hemmelighe t Bibliotekarenes anmeldelse Kniplingenes hemmelighet

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...