Bokutfordring

Jeg har fått en bokutfordring fra knirk, og her kommer fem sitater fra bøker jeg liker:

Det første sitatet er fra en bok som heter Dsjengis-khans hvite sky av Tsjingiz Atjmatov.

"Togene suste gjennom det flyvende hvite snøfokket som vindene fra den kalde Sary-Ozeki-steppens raviner uopphørig hvirvlet mot togsidene, og or lokomotivførerne på togene som gikk over stepper i de snøstormende februarnetter, var det ingen lett sak å finne frem til stasjonen Boranly-Burannyj midt blant snødrivene ute på steppen. Nattogene som kom og gikk i denne hvite dis av hvirvlende snø, minnet mest av alt om et urolig, angstfyllt drømmesyn......"

Det andre sitatet er fra den første boka som jeg leste av Anna Gavalda; Saman er ein indre aleine:

"Ho kjende trong til å vere som dei, vere ein av dei, travel, oppspilt, forkava. Ho kjende trong til å gå inn i varehusa og kjøpe tulleting og skjemme bort alle ho var glad i. Alt her sakka ho farten: Kven var ho eigentleg glad i? Hallo, skjente ho på seg sjøl og bretta opp jakkekragen, no begynner du ikkje med et igjen, takk, du har Mathilde og Pierre, for eksempel, og golvfillevenninnene dine....Sjå, inne i den smykkebutikken her finn du heilt sikkert noka jugl Mamadou vil like, som den jåla ho er....Og for første gong på aldri den gid gjorde ho det same som alle andre og samtidig med alle andre: Ho vandra rundt mens ho rekna på kv ho ville få utbetalt i desemberlønning....For første gong på aldri den tid ofra ho ikkje morgondaen ein tanke."

Det tredje sitatet er fra en fagbok som Geir Kjetsaa har skrevet om Lev Tolstoj; den heter: Lev Tolstoj

Gymnastikk og fotturer hadde gjort ham sterk, og kreftene kom godt med da han året etter ble angrepet av en rasende bjørn. Dyret kom overraskende, før han rakk å løsne skudd, og snart lå han og stirret inn i den store, siklende bjørnekjeften. Fort skjøt han hodet inn mellom skuldrene, boret ansiktet ned i sneen og forsøkte å dytte skinnluen inn i gapet på bjørnen. To ganger greide han å avverge angrepet, med tredje gangen fikk bjørnen bitt ham i ansiktet. Arret etter bittene - ett i pannen og ett under øyet - bar han resten av livet, og bjørnefellen ligger i dag på Tolstojmuseet"


Det fjerde sitatet er fra en bok som var min favoritt da jeg var 18 år. Nå er det lenge siden jeg leste i den, men jeg fant den frem i kveld og siterer fra Kahil Gibrans Profetens have:

Kjærligheten gir ikke annet enn seg selv og tar ikke fra andre enn seg selv.
Kjærligheten eier ingenting og kan ikke eies; for kjærligheten er nok i seg selv.

Det femte sitatet er fra en bok jeg har lest nå i vår; Et hav av valmuer av Amitav Ghosh:

"Den forhenværende rajaens ansikt var ikke ukjent for baboo Nob Kissin. Han hadde ofte fått et glimt av det i Calcutta, gjennom vinduet i raskalis vogn. En gang, da vognen tordnet forbi hadde gomustaen mistet fotfestet i forskrekkelsen. Han husket godt det hånlige smilet til Neel da han så ham plaske hjelpeløs i en søledam. Men det bleke, forfinede oppsynet han hadde i erindringen, med en rosenknopp til munn og med verdenstrette øyne, hadde ingen likhet med det uttærede, svartmuskete ansiktet han så foran seg nå".

Så, da var det gjort! Fort og gæli!

Kommentarer

  1. Visste ikke at Tolstoj var en slik tøffing. Artig sitat.

    SvarSlett
  2. Jeg merket meg også Tolstoj sitatet - var det virkelig han som opplevde det? Rått!

    SvarSlett
  3. Tolstoj er min helt! Fikk lyst til å lese hele boka på nytt igjen, men så var det no det der med alle de andre bøkene som står på vent - luksusproblem!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar