Gå til hovedinnhold

Bokutfordring

Jeg har fått en bokutfordring fra knirk, og her kommer fem sitater fra bøker jeg liker:

Det første sitatet er fra en bok som heter Dsjengis-khans hvite sky av Tsjingiz Atjmatov.

"Togene suste gjennom det flyvende hvite snøfokket som vindene fra den kalde Sary-Ozeki-steppens raviner uopphørig hvirvlet mot togsidene, og or lokomotivførerne på togene som gikk over stepper i de snøstormende februarnetter, var det ingen lett sak å finne frem til stasjonen Boranly-Burannyj midt blant snødrivene ute på steppen. Nattogene som kom og gikk i denne hvite dis av hvirvlende snø, minnet mest av alt om et urolig, angstfyllt drømmesyn......"

Det andre sitatet er fra den første boka som jeg leste av Anna Gavalda; Saman er ein indre aleine:

"Ho kjende trong til å vere som dei, vere ein av dei, travel, oppspilt, forkava. Ho kjende trong til å gå inn i varehusa og kjøpe tulleting og skjemme bort alle ho var glad i. Alt her sakka ho farten: Kven var ho eigentleg glad i? Hallo, skjente ho på seg sjøl og bretta opp jakkekragen, no begynner du ikkje med et igjen, takk, du har Mathilde og Pierre, for eksempel, og golvfillevenninnene dine....Sjå, inne i den smykkebutikken her finn du heilt sikkert noka jugl Mamadou vil like, som den jåla ho er....Og for første gong på aldri den gid gjorde ho det same som alle andre og samtidig med alle andre: Ho vandra rundt mens ho rekna på kv ho ville få utbetalt i desemberlønning....For første gong på aldri den tid ofra ho ikkje morgondaen ein tanke."

Det tredje sitatet er fra en fagbok som Geir Kjetsaa har skrevet om Lev Tolstoj; den heter: Lev Tolstoj

Gymnastikk og fotturer hadde gjort ham sterk, og kreftene kom godt med da han året etter ble angrepet av en rasende bjørn. Dyret kom overraskende, før han rakk å løsne skudd, og snart lå han og stirret inn i den store, siklende bjørnekjeften. Fort skjøt han hodet inn mellom skuldrene, boret ansiktet ned i sneen og forsøkte å dytte skinnluen inn i gapet på bjørnen. To ganger greide han å avverge angrepet, med tredje gangen fikk bjørnen bitt ham i ansiktet. Arret etter bittene - ett i pannen og ett under øyet - bar han resten av livet, og bjørnefellen ligger i dag på Tolstojmuseet"


Det fjerde sitatet er fra en bok som var min favoritt da jeg var 18 år. Nå er det lenge siden jeg leste i den, men jeg fant den frem i kveld og siterer fra Kahil Gibrans Profetens have:

Kjærligheten gir ikke annet enn seg selv og tar ikke fra andre enn seg selv.
Kjærligheten eier ingenting og kan ikke eies; for kjærligheten er nok i seg selv.

Det femte sitatet er fra en bok jeg har lest nå i vår; Et hav av valmuer av Amitav Ghosh:

"Den forhenværende rajaens ansikt var ikke ukjent for baboo Nob Kissin. Han hadde ofte fått et glimt av det i Calcutta, gjennom vinduet i raskalis vogn. En gang, da vognen tordnet forbi hadde gomustaen mistet fotfestet i forskrekkelsen. Han husket godt det hånlige smilet til Neel da han så ham plaske hjelpeløs i en søledam. Men det bleke, forfinede oppsynet han hadde i erindringen, med en rosenknopp til munn og med verdenstrette øyne, hadde ingen likhet med det uttærede, svartmuskete ansiktet han så foran seg nå".

Så, da var det gjort! Fort og gæli!

Kommentarer

  1. Visste ikke at Tolstoj var en slik tøffing. Artig sitat.

    SvarSlett
  2. Jeg merket meg også Tolstoj sitatet - var det virkelig han som opplevde det? Rått!

    SvarSlett
  3. Tolstoj er min helt! Fikk lyst til å lese hele boka på nytt igjen, men så var det no det der med alle de andre bøkene som står på vent - luksusproblem!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …