Gå til hovedinnhold

Oppsummering 2009



Ok, godt nytt år folkens! Nå skal det oppsummeres, og det gjør jeg på følgende måte:

Så mange bøker har jeg lest og blogget om : 65 bøker

Så mange lydbøker har jeg hørt på og blogget om: 23 lydbøker

Så mange bøker har jeg anmeldt for Altaposten: 30 bøker

Dette er de fem beste leseopplevelsene 2009:

Shantaram
Et hav av valmuer
Song for Eirabu
Den lille piken som elsket fyrstikker
Døren


Dette er de fem beste lydbokopplevelsene 2009:

Mengele Zoo
Vi, de druknede
Menn som hater kvinner
Jenta som lekte med ilden
Luftslottet som sprengtes

Jeg har lest en god del bøker i 2009 som jeg ikke har blogget om. Noen av disse bøkene er anmeldereksemplarer jeg ikke har hatt mulighet til å få inn i avisa. Noen av disse skal jeg blogge om i år.

Dessuten har jeg lært at spesielt debutanter er veldig hårsåre i forhold til anmeldelser. Jeg har fått noen mailer og andre henvendelser som ikke har vært noe hyggelig i det hele tatt. Jeg er blitt beskyldt for å ødelegge julesalget, for å være sneversynt, for å være rasist (ha ha ha), og for ikke å ta hensyn til hvor mange år som er brukt på romanen. Mitt svar er alltid at jeg aldri tar hensyn til andre ting enn hva jeg faktisk mener om boka. For meg er det helt umulig å gi en god anmeldelse fordi forfatteren er hyggelig, søt, grei, tøff, sexy, snakker nord-norsk, er god i knebøy, ja du skjønner tegninga. Mine anmeldelser er mine, og jeg bryr meg ikke om hva Hamar Arbeiderblad eller Oppdal Tidene (er det noe som heter det?),  mener om en bok. Jeg må likevel innrømme at jeg blir veldig fornøyd de gangene jeg har anmeldt bøker tidlig, og statskanalens bokanmeldere er enig med meg. Den anmeldelsen jeg har vært mest fornøyd med i år er Charlotte Roches bok; Våtmarksområder. Det er også den anmeldelsen jeg har fått mest kommentarer på ute blant folk.




Kommentarer

  1. Jøss, får du tilbakemeldinger fra forfatterne av bøker du anmelder? Med beskyldninger? Høres IKKE bra ut! Jeg er helt enig med deg, man kan jo ikke ta hensyn til noe annet enn hva man selv får ut av boka, selve leseropplevelsen. Den kan jo også variere veldig fra person til person, så selv om ikke du eller jeg liker en bok spesielt godt så kan det jo hende at mange andre liker den. Nei, fortsett som du har gjort. Jeg synes du skriver gode og saklige anmeldelser :)

    SvarSlett
  2. God i knebøy synes jeg du skal ta med i betraktningen da.....
    For en UTROLIG søt hund. Er det din?

    SvarSlett
  3. Beatelill: Takk skal du ha :-)

    Knirk : Ja, den utrolig søte hunden er min Lihku (lykke). Bildet ble tatt da han var valp, nå er han 3 1/2 år, og like søt.

    SvarSlett
  4. Enig med Knirk - knebøy er iblant de værste bevegelser man kan utføre - og bør telle med, overalt, jobbintervju, partnervalg og også bokanmeldelser:-)

    Eller artig å se at vi trekker fram noen av de samme bøkene for 2009.

    SvarSlett
  5. Interessant å lese dine anmeldelser for Altaposten, Solgunn. Det virker som bokanmeldelser satses på i din avis, og det er ikke noe selvfølge for ei regionalavis. Stå på!

    SvarSlett
  6. Eg er i alle fall lukkeleg over omtalen din, og tenk å få vere med i ei liste over 5 beste lesaropplevingar!

    Tusen, tusen takk!

    SvarSlett
  7. Ingalill: Ja, vi hadde en del felles, artig :-)

    Irene: Ja, Altaposten har virkelig satset på bokanmeldelser i år, håper på samme trøkket i år!

    Kristine : Det er virkelig fortjent! Ser at det er mange andre bloggere som har Song for Eirabu på listen over de beste leseopplevelsene i 2009! Gleder meg til oppfølgeren :-)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å - hvor lei jeg er av disse fellesbloggtemainnleggene!

Ja, du leste riktig. Nå kommer et riktig så surmaget innlegg fra meg. Jeg har tenkt lenge på det, og jeg vet at mange er uenige. Men altså, nå er det så mange bokblogger som er med på diverse fellesbloggtemainnlegg at det er blitt kjedelig. Søndagene gidder jeg ikke å lese blogger til de jeg vet er med på "smakebiter". Heldigvis er det flere av mine favorittblogger som ikke er med på smakebiten, og er det kommet et blogginnlegg fra en av dem, så leser jeg. Og så har det utviklet seg. Nå er det; Nå er det mandag, hva leser du? Og så er det torsdager, da skal visst alle skrive lister over hvilke bøker som er havnet i postkassen siste uke. Det er sikkert flere sånne fellesbloggtema, men for ikke å irritere på meg absolutt alle i bokbloggverden så slutter jeg her.

E L James : Fifty shades – Fanget, Gyldendal, 555 sider

Moderne legeroman - Publisert i Altaposten 2 4. september 2012 Det skal godt gjøres å finne litteraturinteresserte mennesker som ikke har hørt om den første boka i mykpornotrilogien til den engelske forfatteren Erika Leonard, nemlig Fifty Shades of Grey, eller Fanget som forlaget har døpt den på norsk. Bokbloggere, journalister, og enkelte kritikere har overgått hverandre i spydige kommentarer og blodig slakt av boka. Fanget var i utgangspunktet skrevet som en fan fiction av vampyrserien Twilight, og jeg hørte til de som lot seg begeistre av historien om Bella og vampyren Edvard. Likevel var jeg skeptisk til Fanget, en bok som hadde skapt så sterke reaksjoner at enkelte miljøer i Storbritannia forlangte at boka skulle brennes. Boka handler om den tjueto år gamle litteraturstudenten Anastasia og hennes første store forelskelse og senere seksuelle erfaringer med den fem år eldre industrimagnaten Christian. Anastasia er en nærmest ukysset ung kvinne som...

Lise Forfang Grimnes : Kaoshjerte : Aschehoug, 359 sider

Hundehjerte! – og litt smerte. Når ei du er glad i forteller at hun skal gi ut bok og du blir så glad at du må snufse og tørke tårene med genserermet, da er du inhabil. Så det er det jeg er – inhabil. For jeg kjenner Lise og har likt og digget henne siden vi traff hverandre for første gang for mange år siden. Så da vet du det. Men jeg håper at jeg opp gjennom årene har vist at jeg aldri skriver noe om en bok fordi «jeg burde», eller fordi jeg kjenner forfatteren, og derfor «burde». Jeg har aldri skrevet noe jeg ikke har ment. Derfor var det med uro jeg nærmet meg Kaoshjerte. Jeg visste at jeg ville skrive om den, og jeg visste at jeg måtte skrive ærlig. Det fortjener Lise og det fortjener leserne mine. Jeg hadde til og med skrevet en privat melding til Lise der jeg sa at jeg gledet meg til å lese boka, men at jeg kom til å være nådeløs ærlig hvis jeg ikke likte den. Og jeg skrev at jeg kom til å gjøre det fordi jeg visste at hun tålte det. Heldigvis var det enkelt å skrive...