Gå til hovedinnhold

Magda Szabó : Døren


En strålende litterær opplevelse

For en bok! Jeg er helt utslått. Flere medbloggere har skrevet om boken, blant annet knirk, og tidlig i vår bestemte jeg meg for at denne skulle jeg lese. Jeg lånte den på biblioteket og tok den med meg på ferie til Hellas i mai. Jeg begynte på den flere ganger, men etter noen sider var det andre bøker som trakk meg mot seg, og Døren ble liggende helt til for to dager siden. Da tok jeg den opp, og jeg har knapt sluppet tak i den.

Hovedpersonene er to damer. Det er den travle forfatteren som skriver fortellingen og så er det Emerenc. Forfatteren og mannen trenger en hushjelp og spør i nabolaget om det er noen som vet om en dyktig hushjelp. De får beskjed om at Emerenc er ledig. Men Emerenc er ikke en vanlig hushjelp. Det er hun som intervjuer familien hun skal arbeide hos, det er hun som skal vurdere om de er verdig hennes hjelp. Emerenc godkjenner familien og forfatteren og hennes mann har fått seg hushjelp. Men Emerenc er som tidligere nevnt ikke en vanlig hushjelp, og det er ikke bare en familie hun arbeider hos. Hun er den ene som hjelper alle og som ingen kan be om hjelp, hun gir hjelp til dem hun ser trenger det.
Emerenc lever et liv der hun hjelper andre og der det å arbeide og å holde orden er de største dydene. Hun har en leilighet der ingen får komme inn. Besøk tar hun imot foran døren til huset sitt, og hun inviterer både på middag og kaffe, men alt blir servert på yttersiden. Hun opptrer besyndelig og har sine helt egne meninger om alt mulig, og hemmelighetene hennes er mange.

Hele boka er en opplevelse, men siste del er en fest. Ikke det at det som blir fortalt er så morsomt eller så festlig, for det er det lang ifra. Men måten det blir fortalt på er så god, og så levende fortalt at jeg var sliten når boka var ferdig. En stor opplevelse. Les Les!

Kommentarer

  1. Hør! Hør! Jeg har blogget om den i leselyst-bloggen og er like entusiastisk. En fantastisk bok!!! Prøver stadig å anbefale den, men er redd utseende på forsida ikke er spesielt tiltrekkende... Jeg må ihvertfall innrømme at jeg er sær på den måten; kan fort gi tommelen ned for en god bok pga utseende eller andre teite ting.. og går antagelig glipp av mange gode opplevelser..

    SvarSlett
  2. Jeg husket du leste den nesten på samme tid som knirk, og dere var jo begge så begeistret, så det er på grunn av din strålende anbefaling og knirks strålende anbefaling at jeg leste den. Og for en bok! Jeg vet at jeg noen ganger også kan bli helt satt ut av hvordan boka ser ut, men denne er jo ikke såååå ille? Men forlaget her ikke klart å fange bokas sjel med denne forsiden, det er sikkert, men denne kan vi anbefale til alle!

    SvarSlett
  3. Jeg har den liggende i hylla. Fint å bli minnet om den.

    SvarSlett
  4. Så bra!
    Det var fint å lese omtalen din. Da kom hele Emerenc tilbake til meg. Det er dama si det!

    SvarSlett
  5. Lille søster: Du kan glede deg :-)

    Knirk: Ja, Emerenc var noe skikkelig for seg selv.

    SvarSlett
  6. Du skriver så insisterende om boka at jeg fikk lyst til å dra på biblioteket med en gang.

    Nå er det vær for lesing igjen her i nord, så den er notert.


    I

    SvarSlett
  7. Irene : Håper du liker den så godt som jeg gjorde :-)

    SvarSlett
  8. Denne har jeg nå bestilt på biblioteket - inspirert av innlegget ditt (har ikke turt å lese noen andre - spoilerangst). Ukjent forfatter for meg så det blir spennende.

    SvarSlett
  9. Ingalill : Hadde vært veldig spennende å lese hva du synes om boka når du er ferdig lest :-)

    SvarSlett
  10. Det tok sin tid - det var så mye annet på leselista - men nå er den ferdig og er veldig glad for den opprinnelige anbefalingen.

    Umiddelbar reaksjon - veldig preget av at boka nettopp er klappet sammen.
    http://moshonista.blogspot.com/2009/12/ni-fete-katter.html

    Nå skal jeg lese hva dere andre syntes :-).

    SvarSlett
  11. Ingalill: Veldig fint at du likte boka! Lurer på om det finnes noen som har lest den, og ikke liker den?

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …