Gå til hovedinnhold

Brunonia Barry : Kniplingenes hemmelighet : Aschehoug, 397 sider / Bokanmeldelse



Dameroman med magisk vri

Publisert i Altaposten 14.august 2009

”Mitt navn er Towner Whitney. Nei, det er ikke helt sant. I virkeligheten er fornavnet mitt Sophya. Tro aldri på det jeg sier. Jeg lyver i ett sett. Jeg er en gal kvinne…..dette siste er sant.”

Slik åpner denne romanen der handlingen er lagt til Salem, en by i Massachusetts.
Towner har bodd mange år i California, langt vekk fra hjembyen. Hun reiste fra Salem da tvillingsøsteren hennes døde for 15 år siden, og hun har sverget å aldri komme tilbake. Men da hennes grandtante Eva blir meldt savnet reiser hun tilbake til hjembyen for å lete etter henne. Eva blir funnet død, druknet, og det viser seg at Towner har arvet huset hennes. Towner flytter inn i huset, og blir kjent med stedets nytilsatte politimann. Her er kjærlighet, spenning, historie, mysterier og psykiatri tett sammenfiltret, og forfatteren har gjort en god jobb med å forbinde fortid og nåtid.

Towner kommer fra en familie der alle kvinnene er synske og der spesielt grandtanten var dyktig til å lese menneskers fortid og fremtid i kniplinger.

Vi blir kjent med Towners historie og med en god del av Salems historie. Magi og religion er hovedkomponenter og da passer det jo godt at handlingen er lagt til Salem som i dag er kjent som heksenes hovedstad. Towners familie er ikke stor, men familiemedlemmene vi blir kjent med er fargerike.

Fortellerstemmen skifter. Noen ganger er det Towner som forteller sin historie, andre ganger er det forfatteren som forteller hennes historie til oss.

Teksten skjemmes av at det er mange gjentakelser. Jeg er ikke glad i repetisjoner av fakta eller hendelser, og mener det hører hjemme i barnebøker. Dessuten er boka for lang. Jeg kjedet meg i perioder selv om handlingen til tider er ganske spennende. Etter å ha lest halvparten var det med en litt oppgitt følelse jeg begynte på siste del. Litt strammere regi hadde vært en fordel.

Brunonia Barry er født og oppvokst i Salem. Kniplingens hemmelighet er hennes debut. Hun ga ut denne romanen på eget forlag, men anmeldelsene var så gode at flere store amerikanske forlag overbød hverandre for å få kontrakt med henne.
Enkelte anmeldere har sammenlignet Brunonia Barry med Alice Hoffman. Det kan jeg ikke skjønne. I Alice Hoffmans bøker kjenner jeg duften av magnolia og kan føle varmen på kroppen når jeg leser. Brunonia Barry er ikke i nærheten av å gi meg den følelsen.

Slutten er så overraskende at jeg holdt på å ramle ut av stolen. Det er sant! Jeg måtte holde meg fast i bordet mens det svimlet for øynene mine, så overrasket ble jeg. I flere timer etterpå klarte jeg ikke å snakke om annet, og familien min var rimelig lei mine utlegninger da sjokket endelig ga seg. Men frysningene var absolutt til stede, og jeg kommer kanskje aldri til å glemme denne boka.

Terningkast 4

Kommentarer

  1. Hm, takk for tipset. Høres ut som en god bok tross alt. Jeg skjønner hva du mener med gjentagelser, av til kan man lure på om forfatterne tror at vi leserne er dumme...

    SvarSlett
  2. Ja boka er ganske god, og hvis du leser den hadde det vært morsomt å få vite hva du mener om slutten - er nysgjerrig på hvordan andre tenker om boka. Har ikke sett andre anmeldelser, og kjenner ikke noe som har lest boka. Så gi et lite hint hvis du leser den :-)

    SvarSlett
  3. Har ikke lest denne boken, men nå bekrefter du på en måte at jeg ikke behøver å lese den - samtidig som jeg blir veldig nysgjerrig på det du skriver om slutten :-)
    For øvrig holder jeg på med min første Alice Hoffman-bok, Isdronningen, og lurer på hvorfor i all verden jeg ikke har lest noe av henne før!

    SvarSlett
  4. Du er heldig som har Alice Hoffmann foran deg. Jeg har lest alle bøkene hennes, synes de første er de beste. Slutten på kniplingeboken var helt spesiell. Venter spent på at noen andre skal lese boken og fortelle om de ble like overrasket, kanskje det bare er jeg som fikk en slik opplevelse?

    SvarSlett
  5. Denne har jeg nå, inspirert av deg bestilt på biblioteket, på engelsk.

    - takk for eminent og fristende anmeldelse.

    SvarSlett
  6. Ingalill : Så morsomt! Gleder meg til å se hva du syns om den!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Vigdis Hjorth - resirkuleringens dronning!

Klassisk fortrengning?
Sist uke ble det kjent at Vigdis Hjorth fikk Bokhandlerprisen for Arv og Miljø, en bok som Vigdis Hjorth de siste tjue årene har skrevet mange versjoner av, med litt endring i kronologi og navn på persongalleri, men jeg vil hevde at rundt halvparten av Arv og Miljø finner du i Tredje person entall fra 2008, Hva er det med mor fra 2000 og med Hånden på hjertet fra 1989. Arv og miljø skiller seg ut fra Tredje person entall med at hovedpersonen sier høyt at det er begått overgrep, i de andre bøkene er dette mer vagt. Jeg gratulerer Vigdis Hjorth med prisen, hun skriver som alltid godt, men jeg la merke til at hun i anledning prisutdelingen igjen insisterer på at hun ikke skriver selvbiografisk og ikke forstår hvorfor noen kan tro noe slikt. Jeg finner det mer enn merkelig at Vigdis Hjorth ikke skjønner hvorfor noen ikke klarer å lese mange av bøkene hennes uten å lese selvbiografisk. Kunnskapen vi har om forfatteren Vigdis Hjorth har vi jo fra henne selv. Hun har i…

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…