Gå til hovedinnhold

Brunonia Barry : Kniplingenes hemmelighet : Aschehoug, 397 sider / Bokanmeldelse



Dameroman med magisk vri

Publisert i Altaposten 14.august 2009

”Mitt navn er Towner Whitney. Nei, det er ikke helt sant. I virkeligheten er fornavnet mitt Sophya. Tro aldri på det jeg sier. Jeg lyver i ett sett. Jeg er en gal kvinne…..dette siste er sant.”

Slik åpner denne romanen der handlingen er lagt til Salem, en by i Massachusetts.
Towner har bodd mange år i California, langt vekk fra hjembyen. Hun reiste fra Salem da tvillingsøsteren hennes døde for 15 år siden, og hun har sverget å aldri komme tilbake. Men da hennes grandtante Eva blir meldt savnet reiser hun tilbake til hjembyen for å lete etter henne. Eva blir funnet død, druknet, og det viser seg at Towner har arvet huset hennes. Towner flytter inn i huset, og blir kjent med stedets nytilsatte politimann. Her er kjærlighet, spenning, historie, mysterier og psykiatri tett sammenfiltret, og forfatteren har gjort en god jobb med å forbinde fortid og nåtid.

Towner kommer fra en familie der alle kvinnene er synske og der spesielt grandtanten var dyktig til å lese menneskers fortid og fremtid i kniplinger.

Vi blir kjent med Towners historie og med en god del av Salems historie. Magi og religion er hovedkomponenter og da passer det jo godt at handlingen er lagt til Salem som i dag er kjent som heksenes hovedstad. Towners familie er ikke stor, men familiemedlemmene vi blir kjent med er fargerike.

Fortellerstemmen skifter. Noen ganger er det Towner som forteller sin historie, andre ganger er det forfatteren som forteller hennes historie til oss.

Teksten skjemmes av at det er mange gjentakelser. Jeg er ikke glad i repetisjoner av fakta eller hendelser, og mener det hører hjemme i barnebøker. Dessuten er boka for lang. Jeg kjedet meg i perioder selv om handlingen til tider er ganske spennende. Etter å ha lest halvparten var det med en litt oppgitt følelse jeg begynte på siste del. Litt strammere regi hadde vært en fordel.

Brunonia Barry er født og oppvokst i Salem. Kniplingens hemmelighet er hennes debut. Hun ga ut denne romanen på eget forlag, men anmeldelsene var så gode at flere store amerikanske forlag overbød hverandre for å få kontrakt med henne.
Enkelte anmeldere har sammenlignet Brunonia Barry med Alice Hoffman. Det kan jeg ikke skjønne. I Alice Hoffmans bøker kjenner jeg duften av magnolia og kan føle varmen på kroppen når jeg leser. Brunonia Barry er ikke i nærheten av å gi meg den følelsen.

Slutten er så overraskende at jeg holdt på å ramle ut av stolen. Det er sant! Jeg måtte holde meg fast i bordet mens det svimlet for øynene mine, så overrasket ble jeg. I flere timer etterpå klarte jeg ikke å snakke om annet, og familien min var rimelig lei mine utlegninger da sjokket endelig ga seg. Men frysningene var absolutt til stede, og jeg kommer kanskje aldri til å glemme denne boka.

Terningkast 4

Kommentarer

  1. Hm, takk for tipset. Høres ut som en god bok tross alt. Jeg skjønner hva du mener med gjentagelser, av til kan man lure på om forfatterne tror at vi leserne er dumme...

    SvarSlett
  2. Ja boka er ganske god, og hvis du leser den hadde det vært morsomt å få vite hva du mener om slutten - er nysgjerrig på hvordan andre tenker om boka. Har ikke sett andre anmeldelser, og kjenner ikke noe som har lest boka. Så gi et lite hint hvis du leser den :-)

    SvarSlett
  3. Har ikke lest denne boken, men nå bekrefter du på en måte at jeg ikke behøver å lese den - samtidig som jeg blir veldig nysgjerrig på det du skriver om slutten :-)
    For øvrig holder jeg på med min første Alice Hoffman-bok, Isdronningen, og lurer på hvorfor i all verden jeg ikke har lest noe av henne før!

    SvarSlett
  4. Du er heldig som har Alice Hoffmann foran deg. Jeg har lest alle bøkene hennes, synes de første er de beste. Slutten på kniplingeboken var helt spesiell. Venter spent på at noen andre skal lese boken og fortelle om de ble like overrasket, kanskje det bare er jeg som fikk en slik opplevelse?

    SvarSlett
  5. Denne har jeg nå, inspirert av deg bestilt på biblioteket, på engelsk.

    - takk for eminent og fristende anmeldelse.

    SvarSlett
  6. Ingalill : Så morsomt! Gleder meg til å se hva du syns om den!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Har Vigdis Hjorth gitt oss hovednøkkelen til sitt forfatterskap med Arv og miljø?

Lekkasjer
Ingunn Øklands anmeldelse av Vigdis Hjorths siste bok, Arv og miljø (Hjorth, 2016)i Aftenposten 11. september og debatten Aftenposten initierte med sin ”etterforskning” av Vigdis Hjorths liv ble starten på høstens store virkelighetsdebatt. Økland avsluttet sin anmeldelse med denne konklusjonen:
«I mine øyne blir romanen stående og dirre i spenningsfeltet mellom dikt og liv og alle de etiske problemstillingene denne sammenblandingen fører med seg. Faktisk er dette en romanutgivelse som lettere lar seg forsvare jo virkeligere incesthistorien er. Skulle anklagen være oppdiktet, har både forfatter og forlag kastet et mistankens lys over en uskyldig person.» (Økland, 2016a)
I Arv og miljø er hovedpersonen den godt voksne Bergljot som for mange år siden brøt med familien. Romanen begynner med at det er fem måneder siden faren døde, og Bergljot ser tilbake på hendelsene som førte til bruddet med familien og hva som skjedde etter at to av søsknene fikk tilbud om å overta foreldrenes t…

Hild Haaheim : Nordnorsk julesalme : Orkana – 198 sider

Publisert i Altaposten 20. april 2016

Sterkt og aldeles nydelig
Forfatter Hild Haaheim var totalt uforberedt på sin egen reaksjon da koret hun nylig var begynt i skulle øve på Nordnorsk julesalme. Hun kjente at hun ble trang i halsen og at det svei bak øyenlokkene, og selv etter mange øvinger og gjennomganger av ulike artisters versjoner var det vanskelig for henne å komme gjennom sangen uten skjelvende stemme. Plutselig skjønte hun at det var minnet om mormora og hennes historie som blandet seg med sentimentaliteten og slitet i sangen. Og med dette som utgangspunkt tar Haaheim leserne med på en imponerende velskrevet tidsreise der vi blir kjent med hennes forfedre. Vi starter på Ekkerøy midt på 1880- tallet og følger familien hennes på både moren og farens side helt frem til våre dager.
Jeg har lest store deler av romanen høyt – til den eller de som var i nærheten, jeg har ledd, grått og blitt kraftig berørt. Kan ikke huske at jeg noen gang har vært så imponert over en debutant, og je…

Mona Tau Isaksen : Rothuldra : Slektskrønike fra Tverrelvdalen : 399 sider

Publisert i Altaposten 23. mars 2017 


Dramatikk og begjær i Tverrelvdalen
Det er ikke hverdagskost at det kommer bøker der all handling er lagt til Tverrelvdalen og områdene rundt, så naturlig nok fikk jeg lyst til å lese denne boka. Mona Tau Isaksen jobber til daglig som lærer i naturfag og matematikk ved Alta videregående skole og med Rothuldra debuterer hun som forfatter.
Mesteparten av handlingen finner sted på slutten av 1800 – tallet og det er den vakre Jenne fra gården Bekkevoll som er hovedperson. Romanen starter i nåtid med en ung jente som finner et skrin som er gjemt i Isberget. I skrinet ligger en fortelling som Jenne har skrevet ned, og det er denne historien vi blir kjent med. Etterkommerne etter de som kom nordover for å jobbe i gruva i Kåfjord var staute og vakre mennesker, selv om enkelte ikke alltid klarte å oppføre seg skikkelig når spriten fikk overtaket. Jennes bestemor var samisk, og kjent for å ha egenskaper som sjaman, noe som kom godt med flere ganger. Det er en …